Hvis du har vært på ferie ved Middelhavet kan du sikkert drømme deg tilbake til god olivenolje, smakfulle tomater og fersk sjømat. Nå kommer noen forskere ved Universitetet i Newcastle med gode nyheter – denne maten kan ha en nyttig helseeffekt.

Middelhavskosthold består i følge nhi.no av mye frukt og grønnsaker, fullkornsbrød og korn, nøtter, belgfrukter, frø og fisk. Kostholdet inneholder lite mettet fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt, og et moderat alkoholforbruk.

LES OGSÅ

Slik holder du hjernen ung

Større enn tidligere studier

Sammenhengen mellom demens og kosthold har blitt studert tidligere, men resultatene har ikke vært konsekvente. Den nye studien har hatt med et større antall personer enn flere tidligere studier.

Forskerne har undersøkt data fra 60.298 personer. Dataene ble hentet fra UK Biobank, som er en stor gruppe personer fra Storbritannia som har fått kostholdet sitt undersøkt. Deltakerne til UK Biobank ble rekruttert mellom 2006 og 2010. Da varierte alderen til deltakerne mellom 40 og 69 år.

Redusert risiko

For å beregne hvor mye deltakernes kosthold samsvarte med middelhavskostholdet, brukte forskerne et poengsystem hvor de målte hvor mye hver deltaker fikk i seg av 14 forskjellige matkomponenter. Det ble gitt ett poeng hvis de fikk i seg minimumsmengden og null poeng hvis de ikke fikk i seg nok av den matvaren.

På den måten kunne forskerne rangere deltakerne langs en skala etter i hvor stor grad kostholdet deres samsvarte med definisjonen på et middelhavskosthold.

Resultatene fra studien viste at deltakerne med kosthold som samsvarte mest med middelhavskostholdet, hadde 23 prosent lavere risiko for å utvikle demens enn dem som hadde kosthold som ikke samsvarte med middelhavskostholdet.

Kan oppstå 20 år før diagnose

Ekaterina Zotcheva forsker på risikofaktorer for demens ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Hun sier det er en styrke ved studien at den har mange deltakere. Samtidig påpeker hun at oppfølgingstiden ikke har vært så lang og at det kan ha hatt en innvirkning på funnene.

– Det er veldig mye som tyder på at demenssykdommen kan oppstå opptil 20 år før man får en diagnose. Derfor er man litt usikre på om den påbegynnende sykdommen kanskje også påvirker atferden vår.

– Det er en mulighet for at sykdommen kan påvirke hvordan man spiser allerede før man kan se tydelige symptomer.

Bra for kognitiv funksjon

Ekaterina Zotcheva mener det er vanskelig å si helt sikkert akkurat hvor mye risikoen for demens reduseres av å ha middelhavskosthold. Hun er likevel enig i at det er grunnlag for å si at å spise middelhavskosthold er bra for den kognitive funksjonen.

– Det har blitt gjort randomiserte, kontrollerte studier med middelhavsdiett der man har sett på kognitiv funksjon. Kognitiv funksjon er ikke det samme som demens, men det kan sammenlignes.

– Der finner man at de som fulgte middelhavskosthold, fikk bedre kognitiv funksjon enn dem som spiste vanlig. Så det støtter opp under at kosthold spiller en rolle.

Flere risikofaktorer

I tillegg til kostholdet, er det en rekke andre livsstilsfaktorer som kan påvirke risikoen for å utvikle demens. Zotcheva forklarer at cirka 40 prosent av demenstilfellene på verdensbasis kan tilskrives 12 modifiserbare risikofaktorer.

– Det som er knyttet til livsstil, er blant annet høyt blodtrykk, høyt alkoholforbruk og fedme midt i livet. Og så er det røyking, sosial isolasjon og fysisk inaktivitet seint i livet. I tillegg finnes det andre risikofaktorer som lav utdanning, hørselstap, depresjon og luftforurensning.

Begrenset hvor mye man kan kontrollere

Zotcheva poengterer at det er anslått at omtrent 40 prosent av demenstilfellene kan tilskrives disse risikofaktorene. Det betyr at 60 prosent av demenstilfellene ikke kan knyttes til disse faktorene.

– Så man har aldri noen garanti i livet. De sunneste, friskeste og mest aktive av oss kan også få demens. Det synes jeg ofte underkommuniseres.

– Så det er en ganske tydelig begrensning på hvor mye vi egentlig kan påvirke demensrisikoen?

– Ja, genetikk og alder er jo de største risikofaktorene. Det får vi ikke gjort så mye med, enn så lenge i hvert fall.

Referanse:

Shannon, Oliver M. mfl.: Mediterranean diet adherence is associated with lower dementia risk, independent of genetic predisposition: findings from the UK Biobank prospective cohort study, BMC Medicine

LES OGSÅ

Folk fikk fedme og diabetes da de byttet til vestlig kosthold