Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Roboten Pepper ser egentlig ganske hyggelig ut, men studier viser at jo mer en robot ligner på et menneske, desto mer skummel synes vi den er.
Roboten Pepper ser egentlig ganske hyggelig ut, men studier viser at jo mer en robot ligner på et menneske, desto mer skummel synes vi den er.

Barn mener roboter kan være til god hjelp for eldre – men ikke for deres egne besteforeldre

Barn er mest positive til enkle roboter formet for eksempel som blomsterpotter og mest skeptiske til roboten Pepper som ligner mer på et menneske.

Publisert

Studien av barns forhold til roboter ble gjort under Forskningstorget. Det er et årlig nasjonalt arrangement hvor barn får innblikk i vitenskap og hva forskere jobber med.

Her rigget NTNU-forsker Roger A. Søraa og forskningsteamet hans ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap seg til med tre ulike roboter.

Søraa forsker på folks forhold til roboter og interaksjon med roboter. På Forskningstorget var det barn i aldersgruppen 6–13 år sitt forhold til roboter som ble undersøkt.

Flere land, ikke minst Japan hvor Roger Søraa har hatt forskningsopphold, ser på hvordan roboter kan være til hjelp i eldreomsorg, blant annet for å hjelpe demente med enkelte oppgaver og til å huske ting.

– Det er interessant å undersøke hvordan unge tenker omkring roboter som tar vare på eldre, spesielt i sammenheng med egne eldre familiemedlemmer, sier Søraa.

Forskerne har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om sine funn i tidsskriftet AI & Society.

Tre helt forskjellige roboter

Barna på Forskningstorget fikk møte tre forskjellige roboter. Den ene var roboten Pepper, som er en menneskelignende figur som er 120 centimeter høy og med et stort potensial til å gjøre mange ulike ting.

Pepper er en avansert sosial robot som først og fremst er designet som en personlig assistent.

Pepper snakker og fører enkle samtaler, men i Norge har den utfordringer med alle de ulike dialektene vi har her i landet. Derfor er det ikke så lett for Pepper å lære seg språket. Men den kan bevege seg rundt og danse og kan læres opp til å oppfatte hvis noen faller og varsle fra om det til for eksempel Alarmsentralen.

Det kan være en trygghet for eldre som bor alene og som er litt skrøpelige.

Forsker Roger A. Søraa
Forsker Roger A. Søraa

Blomsterpotten Tessa

En annen robot er designet som en blomsterpotte med øyne. Den har navnet Tessa. Hvordan i all verden kan en blomsterpotte bidra i eldreomsorg?

Tessa er en fysisk avatar for et hjemmesensorsystem og er laget for personer med demens som bor alene.

Roboten kan for eksempel lære seg å kjenne igjen vanene til den som den deler hus med. Via sensorer i kjøleskapet kan den blant annet lære seg at personen vanligvis åpner kjøleskapsdøra og spiser frokost klokka 9 hver dag. Hvis kjøleskapsdøra ikke åpnes til vanlig tid, kan den minne personen på at er nå det på tide å spise frokost.

For demente som glemmer og surrer med tidspunkter kan dette være nyttig å bli minnet på.

Roboten Tessa er utviklet i Nederland.
Roboten Tessa er utviklet i Nederland.

– Denne tester vi nå i et demensprosjekt ved NTNU, og vi ser at roboten raskt blir en del av hjemmet, sammen med normale blomsterpotter. Det er imidlertid sensorsystemene som blir satt mest pris på av de pårørende, forteller Søraa.

Den tredje roboten, AV1, er rettet mot barn som ikke kan delta i vanlig skoleundervisning fordi de er fysisk forhindret, for eksempel på grunn av sykdom.

Skoleroboten AV1 er formet som et hode med øyne som følger med på undervisningen i klasserommet. Eleven som sitter syk hjemme, kan styre roboten og se gjennom en app på mobilen.

AV1-roboten kan hjelpe barn som må følge skoleundervisning hjemmefra.
AV1-roboten kan hjelpe barn som må følge skoleundervisning hjemmefra.

Skeptisk til Pepper

– Analysen vår er basert på kvantitative undersøkelsesdata fra barna om robotene og på kvalitative diskusjoner med barna på Forskningstorget. Ved å sammenligne tre forskjellige typer sosiale roboter fant vi ut at tilstedeværelse kan forstås forskjellig med forskjellige roboter, spesielt relatert til deres funksjon, design og «væren», sier Søraa.

Roboten Pepper var den som barna var mest skeptisk til.

– Barnas holdninger til roboter var relativt positive, nysgjerrige og utforskende, men de syntes Pepper var litt skremmende. Det har nok delvis å gjøre med at den er ganske stor og er i samme høyde som barna, forteller Roger Søraa.

– Det handler også om at når roboten har en klar oppgave, som blomsterpotteroboten Tessa og undervisningsroboten AV1, blir den mindre skremmende og lettere å forholde seg til. Vi skjønner bedre hva den skal bidra med.

– Forskning har også vist at jo mer en robot ligner på et menneske, jo mer skremmende blir den, sier Søraa og viser til den såkalte Uncanny-Valley-teorien.

– Uncanny-Valley-teorien viser en dalende aksept for roboter jo mer menneskelignende de blir. Da kan vi føle oss litt lurt når vi skjønner at dette ikke er et menneske, men en annen skapning.

Men i Japan godtar de i større grad menneskelignende roboter. (Artikkelen fortsetter under videoen).

Tessa best for besteforeldrene

Barna var generelt positive til at eldre kan få god hjelp av roboter til ulike oppgaver. Men når de ble spurt om deres egne besteforeldre kunne ha nytte av roboter, var de mer i tvil.

76 prosent var enige i at Pepper kan hjelpe eldre, mens bare 60 prosent mente deres egne besteforeldre ville ha nytte av Pepper.

– Dette kan delvis ha å gjøre med at barna oppfatter egne besteforeldre som relativt spreke, Søraa.

Sitat fra ett av barna: «Jeg tror de kan hjelpe oldefaren min fordi han er ganske glemsk og han bor alene».

– Dette barnet tror at oldeforeldre, men ikke besteforeldrene kunne ha nytte av roboten. Det tyder på at barnet mener besteforeldre er for spreke til å trenge robothjelp. Men, generasjoner er jo forskjellige med tanke på alder når en får barn, så det er vanskelig å treffe rett på terminologien der.

For øvrig var barna mest positive til at blomsterpotteroboten Tessa kunne være til hjelp.

Over 97 prosent var enige i at Tessa kan hjelpe eldre, og 86 prosent mente at Tessa kunne være et nyttig innslag i huset også for egne besteforeldre.

En snakkende blomsterpotte eller robotplante som har som konkret oppgave å minne eldre på måltider og andre gjøremål, det var altså barna positive til.

Referanse:

Roger Andre Søraa mfl.: Children’s perceptions of social robots: a study of the robots Pepper, AV1 and Tessa at Norwegian research fairs. AI & Society, 2020. DOI: 10.1007/s00146-020-00998-w