Det internasjonale forskningsmiljøet er i sinne over at en libysk rett ignorerte vitenskapelig bevis som tyder på at dødsdømte helsearbeidere er uskyldige.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fem bulgarske sykepleiere og en palestinsk lege fikk dødsdommen på nytt av en libysk rett i går. Helsearbeiderne var tiltalt for å ha smittet 426 barn med HIV - med vilje.
Har sonet sju år
De begynte å arbeide ved et sykehus i kystbyen Benghazi i Libya i 1998. Året etter ble de arrestert for bioterrorisme.
Tilståelser, som ble trukket tilbake senere, ble gitt under tortur, mener menneskerettseksperter som har undersøkt fangene.
Så langt har de altså sonet sju år i fengsel. En rett i Benghazi dømte dem til døden første gang i mai 2004, men den libyske høyesterett bestemte etterpå at saken skulle tas opp igjen i Tripoli.
Nektet å ta imot bevis
I oktober nektet retten i Tripoli å ta imot nytt vitenskapelig bevis som støttet de tiltaltes uskyld.
Enda mer dokumentasjon dukket opp tidligere denne måneden. En uavhengig analyse av blodprøver fra 66 av de Libyske barna konkluderer med at smitten skjedde lenge før de internasjonale helsearbeiderne ankom Libya, muligens allerede i 1995.
Analysene har studert “stamtreet” til virusene som barna er smittet med. Fordi HIV akkumulerer mutasjoner når det reproduserer og sprer seg, kan forskjeller i de genetiske sekvensene brukes som en molekylær klokke til å beregne hvor lenge det er siden virusene hadde en felles opprinnelse.
Alle analysene viser at utbruddet skjedde før de utenlandske helsearbeiderne kom til landet. Nesten halvparten av barna er også smittet med hepatitt B eller C, noe som også peker mot dårlig sykehushygiene.
Gjenbruk av sprøyter
- Vi er rystet over avgjørelsen til den libyske retten, sier en uttalelse fra The World Medical Association og The International Council of Nurses.
"Dårlig sterilisering og gjenbruk av sprøyter var vanlig ved sykehuset, ifølge Vittorio Colizzi, virolog ved University of Rome i Italia."
Organisasjonene vektlegger at fornektelsen av helseproblemer som kan bidra til spredningen av HIV - for eksempel med skitne sprøyter - er et pågående og farlig problem i Libya.
- Hvor mange barn vil fortsette å dø i libyske sykehus, mens regjeringen ignorerer roten til problemet, spør de.
Dårlig sterilisering og gjenbruk av sprøyter var vanlig ved sykehuset, ifølge Vittorio Colizzi, virolog ved University of Rome i Italia. Han ble invitert av libyske styresmakter til å inspisere sykehuset og intervjue de ansatte der i 2003.
Syndebukker
Forskere anklager den libyske regjeringen for å bruke de internasjonale helsearbeiderne som syndebukker, for å skjerme de libyske helsearbeiderne og den libyske helseministeren fra straff.
Mange mener også at landets mangeårige diktator, Muhammar Gaddaffi, har latt være å gripe inn fordi Benghazi, Libyas nest største by, har vært et senter for politisk opposisjon. En eventuell frikjennelse vil kunne utløse sinne mot Gaddaffis regime.
Annonse
I flere taler har Gaddaffi sagt at de utenlandske helsearbeiderne er del av en internasjonal konspirasjon mot Libya.
Blodpenger
Helsearbeidernes forsvar har én siste mulighet til å anke til Libyas høyesterett. Det er også fremdeles mulig å komme til et forlik. Libyske statsansatte har lenge etterlyst såkalte blodpenger.
Blodpenger er det tradisjonelle arabiske rettsbegrepet for kompensasjon, som kan få barnas familier til å droppe saken. Erstatningen vil da ligge på rundt 10 millioner amerikanske dollar per barn, skriver tidsskriftet Science.
Vestlige regjeringer er enstemmige i sin fordømmelse av dødsdommene. Politiske forhandlinger skal nå være i gang mellom Bulgaria, Libya, EU og USA.
Ingen vitenskapelig dokumentasjon
Fem libyske leger var blant vitnene i rettssaken denne gangen. De var med på å lage en rapport i 2003, som ble bestilt i forbindelse med den første rettssaken.
Rapporten hevder at sykehushygiene ikke er et problem i Libya, og at HIV-utbruddet var så stort at bevisst smitte ikke kunne ekskluderes.
I oktober fikk tidsskriftet Nature en gruppe internasjonale AIDS-eksperter til å gå gjennom den libyske rapporten. De konkluderte med at den ikke inneholdt noe vitenskapelig dokumentasjon, men bare besto av gjetninger og antagelser.
Måneden etterpå gikk 114 nobelprisvinnere sammen om et brev til Muhammar Gadaffi, hvor de bad om at den uavhengige vitenskapelige dokumentasjonen skulle bli hørt, og om at de tiltalte skulle få en rettferdig rettssak.
