Forskerne mener å ha funnet et “genetisk arr” i sjimpansenes arvestoff, DNA. Sjimpanser har generelt en større genetisk variasjon seg imellom enn vi mennesker, men i ett område fant forskerne at variasjonen var merkbart mindre. Dette var et område som koder for, og altså produserer, proteiner som sitter på celleoverflaten som en del av immunsystemet.

Proteinene kalles MHC I. De griper fatt i ukjente stoffer, for eksempel virus, og tilkaller immunsystemets dreperceller, som gjør kort prosess. Ettersom kroppen må beskytte seg mot mange ulike inntrengere, er det en fordel å ha stor variasjon blant MHC I-proteinene, og dermed også blant genene som koder dem.

Overraskende nok fant forskerne at variasjonen blant disse genene var liten hos sjimpanser. De tolker dette dit hen at sjimpansene en gang i tiden - de tidfester det til mellom to til tre millioner år siden - har vært utsatt for et kraftig seleksjonspress. En mulighet er at arten ble angrepet av en AIDS-epidemi, og at bare de individene som produserte en bestemt type MHC I-proteiner overlevde. I så fall er det disse individenes etterkommere som lever blant oss i dag.

Resultatene, som refereres i sist ukes utgave av New Scientist, er spekulative, ettersom de bare baserer seg på studiet av et begrenset antall sjimpanser i fangenskap. For å få mer konkluderende resultater må forskerne foreta en større studie av individer fra hele artens utbredelsesområde. Men ideen er unektelig besnærende.

Et liknende fenomen er muligens funnet blant oss mennesker. Det kan du lese mer om her