I senere år har oppmerksomheten rundt Afrikas raskt økende befolkning avtatt, og fokuset har i stedet dreid mot epidemien av HIV og AIDS.

- Det er kanskje suksessen av familieplanleggingsprogrammer i andre deler av verden som har gitt en falsk følelse av at problemet med befolkningsvekst er blitt løst, spekulerer John Cleland fra London School of Hygiene and Tropical Medicine og Steven Sinding fra International Planned Parenthood Federation.

Programmene har nemlig lyktes i å redusere fødselsratene i fattige land i Asia og Latin-Amerika, men i mange Afrikanske nasjoner er tallene fremdeles på rask vei mot stjernene. Holder prognosene stikk, kan hele kontinentets befolkning være doblet innen 2050.

Nå mener Cleland og Sinding det er på tide å ta fatt i saken. Mye kan nemlig tyde på at befolkningseksplosjonen kan bli en større trussel mot utvikling og fattigdomsbekjempelse enn HIV.

Lavere befolkningsøkning - mindre fattigdom

Grunnen til at familieplanleggingsprogrammene ble satt i gang i utgangspunktet, var troen på at sosiale og økonomiske framskritt sinkes hvis befolkningen fordobles hvert 25-30 år.

- Nye observasjoner støtter denne oppfatningen. For eksempel antar man at omtrent en tredjedel av den økende velstanden i Asia kan tilskrives kortsiktige og langsiktige effekter av fallende fødselsrater, skriver Cleland og Sinding i tidsskriftet The Lancet.

I mange afrikanske land har kampanjene imidlertid ikke hatt noen særlig innvirkning, og befolkningen er fremdeles i rask vekst. I Burkina Faso, Niger, Mali og Somalia regner ekspertene faktisk med en tredobling av befolkningen innen 2050.

Selv om noen forskere tror at befolkningen etter hvert vil utvikle seg mer som i de asiatiske landene, er andre engstelige for at tiltakene mislykkes.

Flere grunner til fortsatt vekst

Det er nok et helt sett av grunner til at befolkningen fortsatt vokser sterkt i Afrika, mener forskerne. En av årsakene er at mange afrikanere fortsatt foretrekker å lage store familier. Afrikanske kvinner ønsker seg idag flere barn enn damene Asia og Latin-Amerika gjorde for 40 år siden.

Forskerne tror ikke denne forskjellen i preferanser bare reflekterer høy barnedødelighet.

- Barnedødeligheten i vestre og midtre Afrika er lavere enn i Bangladesh eller Nepal på 1980-tallet, da fødselsratene i disse landene begynte å falle, skriver Cleland og Sinding.

En annen faktor er bruken av moderne prevensjon. I de fleste landene sør og vest i Afrika er det fortsatt under ti prosent av de gifte kvinnene som i det hele tatt bruker prevensjon, og vanene ser ikke ut til å ha endret seg nevneverdig i løpet av de siste tiårene.

Dette kan kanskje forklares av en synkende internasjonal interesse for familieplanleggingsprogrammer. Forskerne mener også at det er vanskelig å gjennomføre store opplysningskampanjer i land med svake regjeringer.

Stor forskjell

Det er selvfølgelig stor forskjell på tilstanden i ulike afrikanske land, både når det gjelder befolkningsvekst og HIV, påpeker forskerne.

I nasjoner som Botswana, Lesotho, Sør-Afrika, Swaziland og Zimbabwe er befolkningen fallende eller på vei ned, både på grunn av familieplanlegging og på grunn av AIDS-epidemien som raser i landene.

Andre steder har antallet HIV-smittede stabilisert seg, mens folketallet vokser eksplosivt. Til sammen kan nok befolkningsveksten vise seg å bli et større problem enn HIV-epidemien. Og nå er det på tide at verden snakker om akkurat dette, mener forskerne.

- Selv om frykten for AIDS er velbegrunnet, bør den ikke overskygge problemene rundt høy fruktbarhet og populasjonsvekst i Afrika, skriver Cleland og Sinding.

Og om befolkningsveksten får mer fokus i framtida, betyr ikke det at bekjempelsen av HIV vil komme i bakleksa. Snarere tvert imot.

To problemer - én løsning

Forskerne foreslår en strategi som kombinerer et fokus på fødselskontroll med en økt innsats for å hindre spredningen av HIV.

Et viktig virkemiddel er å gjøre informasjon og hjelp til familieplanlegging mer tilgjengelig for alle. I land som allerede har et godt tilbud, har man nemlig sett en nedgang i fødselsratene.

I tillegg må man jobbe for å få til en holdningsendring, slik at folk selv velger prevensjon og mindre familier.

Sist, men ikke minst bør det være et samarbeid mellom programmene for familieplanlegging og HIV-bekjempelse.

Familieplanleggingsprogrammer bygger på lang erfaring med å endre seksuell adferd og holdninger til prevensjon. Og i mangel av en vaksine for HIV er det nettopp disse virkemidlene som kan beskytte mot sykdommen også, påpeker de to forskerne i the Lancet.

Referanse:

J. Cleland & S. Sinding, What would Malthus say about AIDS in Africa?, The Lancet, Published online, 25. oktober 2005.

Lenke:

The Lancet