Samme fordeling av alkoholforbruk i Afrika

Andelen stordrikkere henger tett sammen med gjennomsnittsforbruket av alkohol. Til tross for hva forskere tidligere har trodd, viser ny studie at dette også gjelder for afrikanske land.

Publisert
Også i de afrikanske landene var forbruket svært skjevfordelt; en liten andel konsumerte mer enn dobbelt så mye som den gjennomsnittlige forbruker. (Foto: Sirus/Nye bilder)
Også i de afrikanske landene var forbruket svært skjevfordelt; en liten andel konsumerte mer enn dobbelt så mye som den gjennomsnittlige forbruker. (Foto: Sirus/Nye bilder)

Tidligere studier fra industrialiserte land har vist et klart mønster i alkoholforbruket:

Jo høyere gjennomsnittsforbruket er i en befolkning, desto større er alkoholforbruket i alle konsumentgrupper og desto flere stordrikkere er det.

Hvorfor er det slik?

For vel 25 år siden lanserte forskeren Ole-Jørgen Skog en teori om den kollektive drikkekulturen som kan forklare dette, blant annet med utgangspunkt i betydningen av sosial påvirkning av drikkeatferd innenfor sosiale nettverk.

Teorien er sentral og innenfor alkoholforskningen.

Skog påpekte imidlertid at empirisk støtte for teorien var begrenset til befolkninger hvor alkoholbruk var utbredt og akseptert.

Samme mønster

Han antok at man ikke ville finne det samme mønsteret for alkoholforbrukets fordeling i befolkninger hvor den uformelle sosiale kontrollen av drikkeatferd er streng, som for eksempel av religiøse årsaker.

Dette blir imidlertid tilbakevist av en ny studie utført av Ingeborg Rossow ved Statens instituttt for rusmiddelforskning og Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning.

De to forskerne har undersøkt gyldigheten av denne antakelsen ved å undersøke alkoholforbrukets fordeling i 15 afrikanske land med streng uformell kontroll av drikkeatferd.

– Mønsteret i alkoholforbrukets fordeling i de 15 afrikanske landene vi har studert, ligner veldig på det som tidligere er observert i industrialiserte land, sier Rossow.

– Også i de afrikanske landene var forbruket svært skjevfordelt. En liten andel, 10 til 15 prosent av de som drakk alkohol, konsumerte mer enn dobbelt så mye som det gjennomsnittlige forbruket.

– Og det var en nær sammenheng mellom gjennomsnittsforbruket og andelen storforbrukere. Funnene i denne studien står dermed i motsetning til Skogs antakelse, sier Rossow.

Viktig for forebyggende tiltak

Hun mener de nye funnene vil kunne være viktige i forbindelse med alkoholforebyggende arbeid.

– Hvis disse landene innfører effektive forebyggingstiltak som retter seg mot alle som drikker alkohol, vil de sannsynligvis redusere både det totale alkoholforbruket og forekomsten av stordrikkere.

– Dermed reduseres antakelig også de alkoholrelaterte problemene, sier Rossow.

Referanse:

Rossow og Clausen (2013), The collectivity of drinking cultures: is the theory applicable to African settings?, Addiction, 108: 1612–1617. doi: 10.1111/add.12220.