Det lever i dag rundt 1,4 milliarder mennesker i Afrika, og ifølge tidligere prognoser kan det øke til 3,4 milliarder innen 2100.

2 milliarder flere innbyggere vil innebære en voldsom belastning på fra før knappe naturressurser som vann, men kan også få følger for resten av verden.

Europeiske land frykter at millioner av afrikanere på flukt fra fattigdom, krig og sult vil finne veien nordover. Andre frykter at klimaet ikke vil tåle over 2 milliarder flere afrikanere og at den globale oppvarmingen vil skyte ukontrollert fart.

LES OGSÅ

I år begynner Kinas befolkning å krympe

Redusert dødelighet

Barnedødeligheten har alltid vært høy i mange afrikanske land, og for å sikre familiens framtid, har kvinner født mange barn. Det i håp om at noen av dem skal overleve og ta seg av foreldre og eldre familiemedlemmer når de vokser opp.

Bedre helsetjenester, vaksinering og økonomisk vekst har imidlertid redusert barnedødeligheten kraftig de siste tiårene. Det har også bidratt til kraftig befolkningsvekst.

Lavere fødselstall

Prognosene og spådommene er dystre, men frykten for befolkningseksplosjon i Afrika kan vise seg å være overdrevet. Fødselstallene i enn rekke afrikanske land faller, og de faller langt mer enn noen har forutsett.

FNs befolkningsfond (UNFPA) nedjusterte i fjor kraftig sin prognose for befolkningsvekst i Afrika sør for Sahara.

I Afrikas mest folkerike land, Nigeria, lever det i dag rundt 213 millioner mennesker. UNFPA anslo for få år siden at Nigerias innbyggertall ville øke til rundt 900 millioner de neste 70 årene. Nå lyder anslaget på 550 millioner innbyggere.

Mens nigerianske kvinner i 2016 i gjennomsnitt fødte 5,8 barn, var dette fem år senere falt til 4,6 barn.

– Noe er i ferd med å skje, sier Argentine Matavel i UNFPA til The Economist.

Stadig færre

Utviklingen er den samme i mange andre afrikanske land, viser tall fra The Demographic and Health Surveys (DHS) , et program underlagt USAID.

Kvinner i Uganda fødte for 15-20 år siden nærmere sju barn i gjennomsnitt, men tallet er nå nede i rundt fem.

I Mali har fødselsraten falt fra 6,3 til 5,7 de siste årene, og i Gambia har den falt fra 5,6 til 4,4. I Senegal har fødselsraten falt til 3,9, og i Ghana falt den fra 4,2 til 3,8 bare i løpet av tre år.

Mens kenyanske kvinner i 1989 i gjennomsnitt fødte 6,7 barn, er fødselsraten nå nede i under 3,3. I Nord-Afrika er fødselsraten halvert fra 6 til 3 siden 1980.

Niger har fortsatt verdens høyeste fødselsrate, men også der har den falt fra 7,6 til 6,2 barn de siste ti årene.

Har undervurdert

– Vi har undervurdert hva som er i ferd med å skje når det gjelder fødselsrate i Afrika, sier Jose Rimon ved Johns Hopkins-universitetet i USA til The Economist.

– Afrika kommer trolig til å oppleve samme raske endringer som det Øst-Asia gjorde, sier han.

Den internasjonale tankesmia Romaklubben ga i 1972 ut den mye omtalte boken «The Limits to Growth» der den advarte mot økonomisk kollaps som følge av befolkningseksplosjon og rovdrift på naturressurser.

Nå ser tankesmia langt lysere på utviklingen og anslår at landene sør for Sahara vil nå befolkningstoppen alt i 2060. Det er hele 40 år tidligere enn det UNFPA har anslått i sine prognoser.

Prevensjon

Familieplanlegging og økende bruk av prevensjonsmidler er en åpenbar forklaring på de synkende fødselstallene, det samme er økt trygghet som følge av økonomisk vekst.

I Senegal er bruken av prevensjon doblet det siste tiåret, og i Kenya og Malawi bruker nå over halvparten av alle gifte kvinner prevensjon.

Skillet mellom by og landsbygd er imidlertid stort, og det samme er skillet mellom dem som har og ikke har skolegang.

Jenter uten skolegang i Angola får i gjennomsnitt 7,8 barn, mens de med høyere utdanning i gjennomsnitt får 2,3.

Tenåringsmødre

Afrika topper lista over tenåringsgraviditeter, og rundt halvparten av barna blir født av mødre som er under 20 år gamle.

Nesten hver tredje tenåringsjente i Afrika blir gravid, og en urovekkende høy andel av dem dør av komplikasjoner under eller etter fødsel, viser forskning.

Selv om det i mange afrikanske land nå fødes færre barn, økte befolkningen på kontinentet i fjor med 2,5 prosent. Det var mer enn tre ganger så høy befolkningsvekst som i verden for øvrig.

Afrikanske kvinner fødte i gjennomsnitt 4,6 barn, mens gjennomsnittet i verden var på 2,3 barn.

Overdrevent fokus

Flere eksperter mener likevel at fokuset på befolkningsveksten i Afrika er galt, og at skrekkscenarioene som tegnes er overdrevne.

Afrikaneres klimagassutslipp er langt lavere enn andres, og det er derfor rike land med store utslipp som sitter med nøkkelen til å bremse den globale oppvarmingen, påpeker enkelte.

Europas frykt for masseinnvandring framstår også som underlig, ettersom det anslås at et land som Storbritannia i 2050 vil mangle 44 millioner arbeidere, påpeker andre.

– Rent etisk er det et veldig merkelig å hevde at vi bør ha færre afrikanere slik at vi selv kan kjøre forurensende biler, sier David Canning ved Harvard-universitetet til The Economist.

Utfordrer myte

UNFPA utfordrer også myten om at det er stor befolkningsvekst som er årsak til klimakatastrofer, endeløse konflikter om ressurser, sult og pandemier.

– Sannheten er at 8 milliarder mennesker i verden er et tegn på menneskelig fremgang. Det betyr at flere nyfødte overlever, flere barn går på skole, mottar helsehjelp og når voksen alder. Folk i dag lever nesten ti år lenger enn i 1990, konstaterte de i sin siste årsrapport.

Dagens fødselstall vil i liten grad endre på dette, påpeker UNFPA, som viser til at dagens befolkningsvekst først og fremst skyldes at folk lever lenger.

– Befolkningsveksten avtar faktisk betydelig, slår FNs befolkningsfond fast.

LES OGSÅ

Hvor mange mødre i verden har mistet et barn?

LES OGSÅ

Rapport: Tørken på Afrikas Horn ville ikke oppstått uten klimaendringene