– Nærmere en million nyfødte vil dø i 2020 på grunn av at de ikke puster selv ved fødselen. Mange flere vil overleve med hjerneskade. For å forhindre hjerneskade må luft umiddelbart blåses inn i lungene til den nyfødte, kalt ventilasjon, forklarer professor og barnelege Thorkild Tylleskär ved Senter for internasjonal helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

I de fleste land er det jordmødre, og ikke leger, som tar seg av nyfødte som ikke puster etter fødselen.

De ventilerer de nyfødte med en selvoppblåsbar ballong eller bag og ansiktsmaske.

Sammenlignet to typer masker

– Dette er en ferdighet med høy risiko for luftlekkasjer og at for lite oksygen når den nyfødtes hjerne, forteller professoren. Han har ledet studien hvor forskere har sammenlignet bruken av de ordinære maskene og en såkalt larynksmaske.

– Larynksmasken er et kort rør, en luftveistube som plasseres blindt direkte i halsen på den nyfødte, noe som minimerer risikoen for luftlekkasje og øker mengden luft som når lungene.

Å plassere blindt betyr i denne sammenhengen at man ikke trenger å se ned i halsen når man legger tuben eller røret, på plass. Man skyver den langs ganen til man føler et stopp.

Dette i motsetning til å legge inn en tube på noen som skal legges i respirator, det man kaller intubasjon. Da må man forbi stemmebåndene og må kunne se ned i halsen.

– Larynksmasker brukes for tiden av anestesileger under kirurgiske inngrep, men har ikke tidligere blitt brukt av jordmødre som gjenoppliver nyfødte, sier Tylleskär.

Larynksmasken fungerer bedre

I studien ble totalt 1263 nyfødte gjenopplivet med enten larynksmaske eller ansiktsmaske. Studien ble gjennomført på Mulago National Referral Hospital i Kampala, Uganda i 2018–2019 og er den første i sitt slag. Alle gjenopplivninger ble filmet.

– Intervensjonen viste at larynksmasken trygt kan brukes av jordmødre, forteller Tylleskär.

Totalt sett var det ikke flere nyfødte som overlevde, men et større antall nyfødte gjenopplivet med ansiktsmasker ble reddet med larynksmasker enn det motsatte:

– Jeg tenker at larynksmasken fungerer bedre. Den var lettere for jordmødrene å bruke og i tidligere studier kunne vi se at tiden det tok før de nyfødte begynte å puste selv var kortere.

– Men, forskjellen var ikke så stor at man kunne se en forskjell i dødelighet hos de nyfødte, sier professoren.

Viktig verktøy for å få ned spedbarnsdødeligheten

Han mener at larynksmasken kan være et av flere viktige verktøy for å få ned spedbarnsdødeligheten i fremtiden:

– FNs bærekraftmål har satt seg som mål å halvere nyfødtdødeligheten innen 2030. Tiden renner fort ut. Denne studien viser at vi ennå ikke har noe enkeltstående tiltak for å redde hundretusenvis av nyfødte som dør i forbindelse med fødselen. Vi har imidlertid utvidet verktøysettet vårt.

– I fremtiden bør larynksmaske være et viktig verktøy for å nå vårt ambisiøse mål innen 2030, sier Thorkild Tylleskär.

Referanse:

Nicolas J. Pejovic mfl.: A Randomized Trial of Laryngeal Mask Airway in Neonatal Resuscitation. N Engl J Med, 2020. DOI: 10.1056/NEJMoa2005333

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

• 

  Mer farlig åreforkalkning i kransarteriene hos menn enn hos kvinner

• 

  Mindre røyking under pandemien

• 

  Flere dør av hjerte- og karsykdommer mange år etter kompliserte svangerskap

• 

  – Det har ikke blitt større politisk avstand mellom kjønnene

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.