Barnedødeligheten er størst i Sørøst-Asia og i Afrika sør for Sahara. Derfor har det vært viktig å forske på gjenopplivning akkurat her. (Foto: AFP / NTB Scanpix)
Barnedødeligheten er størst i Sørøst-Asia og i Afrika sør for Sahara. Derfor har det vært viktig å forske på gjenopplivning akkurat her. (Foto: AFP / NTB Scanpix)

Norsk forsker fant den beste metoden for gjenoppliving av nyfødte i Tanzania

Millioner av barn dør hvert år ved fødselen fordi de ikke får hjelp til å puste. Jørgen Erland Linde fant ut hvordan de nyfødte med enkle midler best kan gjenopplives.

Published

Gjenoppliving av nyfødte er en av de vanligste behandlingene på sykehus, også i Norge. På verdensbasis dør én million barn hvert år fordi de ikke puster ved fødselen.

To millioner til dør i løpet av den første leveuka.

Dødeligheten er størst i Sørøst-Asia og i Afrika sør for Sahara. Det var her, i Tanzania, at lege Jørgen Erland Linde forsket på flere hundre barn født på Haydom Lutherske sykehus (HLH).

Her testet han ut det beste forholdet mellom luft og trykk som de nyfødte spedbarna trenger for at hjerterytmen deres raskt stabiliserer seg, og de kan begynne å puste selv.

– Målet er å komme kjappest mulig i gang med å gjenopprette pustingen og få hjertet til å slå, sier han.

Barn blir raskt regnet som døde

I Tanzania er det flere fattige områder. Medisinsk behandling koster penger, og folk har ofte lang vei til nærmeste sykehus. Halvparten av mødrene føder hjemme, og det er gjerne de sykeste som blir innlagt.

Nyfødte barn til underernærte mødre er ofte små og svake. Barnet bruker mye energi på å bli født og har ikke krefter til å puste ut vannet i lungene.

Mange steder blir de lagt til side etter fødselen og regnet som døde, selv om de kunne vært gjenopplivet.

– Den store forskjellen ligger i å gjøre noe, i stedet for ikke å gjøre noen ting, sier Linde.

Jørgen Erland Linde har jobbet som barnelege i Tanzania i to og et halvt år. Her er han med treningsdukke og pustemaske. (Foto: UiS)
Jørgen Erland Linde har jobbet som barnelege i Tanzania i to og et halvt år. Her er han med treningsdukke og pustemaske. (Foto: UiS)

Viktig å få pulsen opp

Det kan være så enkelt som å stimulere barnet, og å bruke bag- og maskeventilering. Det er en manuell luftpumpe koplet til en maske som legges over munnen på barnet – et hjelpemiddel som er billig og lett tilgjengelig.

Metoden er, ifølge Linde, en av verdens største livreddere. Siden potensialet er så stort, er det viktig å forske på hvordan den best kan utføres.

Lufttilførselen får hjertet til å slå fortere, slik at det kan pumpe oksygenholdig blod til hjernen. I tillegg til pumpa hadde han en enkel pulsmåler, festet i en bøyle rundt magen på barna, og et apparat som registrerte luftmengde og -trykk og hjertefrekvens.

Hensikten med forskningen var å finne ut hvor stort luftvolum som var mest effektivt for raskt å få opp barnets puls.

– Vi målte på flere hundre barn som ble behandlet og fant at det mest optimale er 9,3 milliliter luft per kilo kroppsvekt. Tidligere trodde man at tallet var mye lavere, mellom tre og seks milliliter, sier Linde.

Her underviser Linde de ansatte i livredning. (Foto: privat)
Her underviser Linde de ansatte i livredning. (Foto: privat)

Riktig bruk av utstyret avgjør

Han ville også finne ut hva som øker barnets sjanse til å overleve. Den ene viktige faktoren er fosterlyden. Hvis den er utenfor normalområdet, er faren stor for at barnet dør.

Men hvis pulsen stiger fort etter fødselen, er det et godt tegn.

Den andre er måten gjenopplivingen skjer på: At legen eller sykepleieren som styrer bag- og maskeventileringen ikke slipper opp masken, men fortsetter å blåse inn luft i et jevnt og stabilt tempo.

Ifølge Linde har det ikke tidligere vært forsket på så et så stort antall barn. Dessuten har studier oftest vært rettet mot for tidlig fødte barn, mens det her handlet om barn som ble født til termin, etter uke 34.

Vil forske videre på utvikling hos barna

Doktorgradsarbeidet til Linde inngår i Safer Births, et forsknings- og utviklingsprosjektet mellom norske, tanzanianske og internasjonale forskningsinstitusjoner og Laerdal Global Health.

Prosjektet er nå avsluttet, men Linde har nylig fått midler til å forske videre i seks år til. Det skal han bruke til å finne igjen 1200 av barna som ble gjenopplivet på Haydom-sykehuset. Han vil se hvordan barna har utviklet seg, om de har seinskader og om de lever et godt liv.

Per i dag er det ikke mulig å mulig å måle volumet som går gjennom pumpe- maskeutstyret, slik han gjorde i forskningsprosjektet sitt. Måleapparatet finnes bare i noen få eksemplarer og blir ikke lenger produsert.

Men Linde håper forskningsresultatene kan bidra til å påvirke de internasjonale retningslinjene for gjenoppliving av nyfødte.

Referanse:

Jørgen Erland Linde: Normal heart rate transition after birth and heart rate responses and newborn outcome after resuscitation. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger. 2018. Sammendrag