Et bedøvet neshorn ligger bevisstløs mens professor James Larkin og medlemmer av Rhisotope-prosjektet implanterer radioisotoper i hornene i Mokopane den 25. juni 2024. Sør-afrikanske forskere injiserte radioaktivt materiale for å gjøre dem lettere å oppdage ved grenseposter i et forsøk på å redusere krypskyting.
(Foto: Emmanuel Crosset / AFP / NTB)
Radioaktivt stoff i horn fra neshorn skal hindre krypskyttere i Sør-Afrika
I et forskningseksperiment i Sør-Afrika har man injisert et radioaktivt stoff i hornene til neshorn.
– Kanskje det er dette som kommer til å stanse krypskyttervirksomhet. Dette er den beste ideen jeg noensinne har hørt om, sier Arrie Van Deventer.
Han leder et neshornbarnehjem i den nordlige Limpopo-provinsen i Sør-Afrika. Parken ble grunnlagt som et direkte initiativ for å ivareta unge neshorn som var blitt foreldreløse som følge av ulovlig jakt.
Dyrenes horn er svært ettertraktet på det svarte markedet, hvor vektprisen ofte overstiger varer som gull og kokain.
Denne uken ble det gjennomført et forskningseksperiment som har som mål å stanse krypskytter-virksomheten som preger landet. Mens neshornet var bedøvet, ble en liten dose radioaktivt stoff sprøytet inn i dyrets horn.
Ufarlig stoff for dyrene
Det skal være snakk om en så liten dose at det ikke påfører skade hos verken dyret eller naturen, men stoffet vil gjøre hornet verdiløst for krypskyttere.
– Det radioaktive materialet vil gjøre hornet ubrukelig og i bunn og grunn giftig for mennesker, sier professor Nithaya Chetty ved Witwatersrand-universitetet i Johannesburg.
Det radioaktive stoffet skal også gjøre hornene enklere å oppdagere i tollen. Tollvakter med håndholdte skannere kan enkelt oppdage stoffet, i tillegg til de tusenvis av detektorer som er installert både på havner og flyplasser verden over, ifølge forskerne.
Sitter i hornet i fem år
Gnu, vortesvin og sjiraffer streifer rundt omkring mens forskningsteamet gjennomfører nok et forsiktig inngrep på ytterligere et neshorn.
En forsker borrer et lite hull i hornet, fører inn stoffet, og fullfører prosessen med å spraye hele hornet med 11.000 mikroprikker.
Til sammen skal 20 neshorn være en del av forskningsprosjektet. Den siste fasen av prosjektet innebærer å forsikre seg om at dyrene ikke tar noe som helst skade av prosedyren, ved å blant annet ta oppfølgende blodprøver.
Det radioaktive stoffet skal sitte i hornene i fem år. Tidligere har man like gjerne fjernet hornene for å beskytte dyrene mot krypskytterne, og dette måtte gjøres hver 18 måned ettersom hornene vokste ut igjen.
Stadig større krypskytter-trussel
Sør-Afrika har rundt 15.000 neshorn. Krypskyttere på tjuvjakt tok i fjor livet av 499 neshorn i Sør-Afrika i fjor, de fleste av dem i landets nasjonalparker. Det er rundt 50 flere enn året før.
Den ulovlige handelen med horn fra neshorn lar seg fortsatt ikke stoppe, og kjøpere i asiatiske land bruker hornene som ingredienser i tradisjonell medisin.
De siste årene har Sør-Afrika trappet opp sikkerhetstiltakene i nasjonalparkene, særlig i Kruger-parken, der neshornbestanden har falt fra over 10.000 dyr til rundt 3000 dyr de siste 15 årene.