Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Arkeologene tror menneskene som bosatte seg ved Lake Malawi brant ned skog for å åpne landskapet og slik få tilgang til mat.
Arkeologene tror menneskene som bosatte seg ved Lake Malawi brant ned skog for å åpne landskapet og slik få tilgang til mat.

Nytt funn: Vi mennesker har endret økosystemer i snart 100 000 år

Vi svidde av skogen for å få tak i dyrene.

Så vidt vi vet, har mennesker eksistert som art på jorden i minst 300 000 år. Nylig har det gått opp for oss at vi påvirker jordens økosystem så drastisk at det ikke lenger er bærekraftig. Det betyr ikke at menneskeskapte endringer av naturen er noe nytt.

I en fersk studie antyder arkeologer at vi alltid har endret naturen til vår fordel. I det minste kan forskerne bevise at vi gjorde det for nesten 100 000 år siden.

– Dette er det tidligste funnet av menneskeskapt landskap på jorden, sier David Wright, professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo.

Sammen med kollegene Jessica Thompson fra Universitetet i Yale, Sarah Ivory fra Penn State University og et stort internasjonalt og tverrfaglig forskerteam presenterer han nå sine funn i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

– Det vi ser, er at tidlige mennesker endret økologi og landskap betydelig ved hjelp av ild, sier Wright.

De tidligste tegnene på at mennesker brente ned og endret landskap, er hittil funnet i Australia. Der skal det først ha skjedd for 40 000 år siden, mens i området Wright har studert, skjedde det 50 000 år tidligere.

Steinalderen i Afrika

I Europa og Nord-Afrika deles den tidligste fasen av steinalderen inn i periodene tidlig, middel og sen paleolittisk tid.

For Afrika sør for Sahara, er det vanlig å dele paleolittisk tid i tre perioder.

Tidlig steinalder (2,6 millioner – 230 000 år siden): Homininer, inkludert Homo habilis og Homo Erectus, forløperne til Homo Sapiens, utviklet og brukte grove, enkle verktøy for å åpne nøtter og bearbeide stivelsesholdige knoller.

Middelsteinalderen (315 000 – 20 000 år siden): Homo Sapiens, moderne mennesker, dukker opp. De utvikler prosjektilvåpen, for eksempel spyd, til bruk i jakt.

Senere steinalder (50 000 – 2000 år siden): Verktøy blir mer avanserte og utvikles raskere. Handelsnettverk vokser og mennesker forlater Afrika for å utforske nye kontinenter.

Funnene til Wright og hans kollegaer er fra middelsteinalderen.

Kilde: Snl, Wikipedia og David Wright.

92 000 år siden: Menneskene kommer til Lake Malawi

La oss bli med Wright til Karonga-distriktet i Malawi i Afrika. Dette området nordvest for Malawisjøen har en lang arkeologisk tradisjon.

En av metodene arkeologer bruker for å finne ut hva mennesker har holdt på med her, er å bore seg nedover i grunnen og hente ut lange kjerner de kan analysere og datere innholdet i.

– Kjernen vi bruker, ble boret ut i 2005 og strekker seg 636 000 år bakover i tid, forklarer Wright.

I kjernen fant de kull, som de mener stammer fra skog som ble brent ned av mennesker for rundt 92 000 år siden. Etter hvert blir det mindre kull, men skogen har ikke vokst tilbake til sitt tidligere nivå.

De geologiske sporene fra kjernen ble så satt sammen med arkeologiske og meteorologiske data fra området, slik at de kunne forstå forholdet mellom klima og endringer i landskapet før og etter at mennesker dukket opp.

Ved å analysere dataene gjorde forskerne to viktige oppdagelser:

– Noen jegere og sankere som jaktet på klovdyr likte ikke skog fordi det var vanskelig å finne dyrene. Vi tror at menneskene som bosatte seg ved Lake Malawi, løste dette ved å brenne ned skogen for å åpne landskapet. Det kan også ha gitt dem tilgang til en del knoller og røtter som liker seg i slike miljøer.

Arkeolog David Wright har analysert arkeologiske data fra området rundt Lake Malawi og funnet tegn til menneskeskapte endringer av økosystemet.
Arkeolog David Wright har analysert arkeologiske data fra området rundt Lake Malawi og funnet tegn til menneskeskapte endringer av økosystemet.

Nye landskapsformasjoner og våtere klima

Etter hvert førte nedbrenningen av skogene til at landskapet begynte å erodere, noe som betyr at materialene på jordoverflaten slites og forflyttes på grunn av vær og vind.

– Langs Malawisjøen går Great Rift Valley, som har veldig bratte fjellsider. Her pakkes leire sammen i store sedimentvifter. Disse tolker vi til å være menneskeskapte, fordi de ikke var der før menneskene kom til området, sier David Wright.

Den andre viktige endringen, handlet om hele klimaet i Nord-Malawi.

– Perioden etter at menneskene kom til området, er faktisk den våteste i Nord-Malawi de siste 636 000 årene.

Innsjønivået har økt jevnt i løpet av de siste 100 000 årene. I perioden rundt 92 000 år siden så forskerne imidlertid en unaturlig utvikling. Når innsjønivået er høyt, vil den mest naturlige vegetasjonen være store skoger med trær som ikke tåler ild, fordi det sjelden er naturlige skogbranner, forteller Wright.

– Når menneskene etablerer seg i området, ser du etter hvert en helt annen artssammensetning, med veldig ildtolerante trær og mye gress. Det er helt unormalt sammenlignet med de foregående 515 000 årene, sier han.

Enkle verktøy – sofistikerte mennesker

Steinalderfolk kan virke ganske enkle når det gjelder verktøy, teknologi og hvordan de kommuniserer med hverandre på.

– Men måten de bruker landskapet på er virkelig sofistikert. De brenner og forvalter landskapet på en nyskapende måte og bruker det til sin fordel, sier Wright.

Wright mener metodene menneskene i Malawi brukte, kan være forklaringen på at de overlevde som art i området over en periode på 70 000 år, selv mens det foregikk teknologisk utvikling i andre deler av Afrika.

– I flere tusen år var det tørke på det afrikanske kontinentet, mens Malawis våte klima skilte seg ut. Vi tror det er på grunn av måten menneskene der levde på.

Mennesker lærte å endre miljøet til sin fordel

I dag er menneskene på toppen av næringskjeden og har tatt i bruk alle hjørner av verden.

For 92 000 år siden delte våre forfedre jorden med andre homininer som neandertalere og denisovanere. Homininer er forgjengere i menneskets stamtre. De bodde i Europa og Asia, mens forskningen gjort så langt tilsier at vår art ennå ikke hadde forlatt Afrika.

Et første skritt mot å innta resten av verden var derfor å lære å endre landskapene i Malawi til vår fordel, mener forskerne.

– Vi lærte oss metodene for å befolke planeten i Afrika. Med verktøy som ble utviklet her under utfordrende forhold, kunne vi senere migrere til mer ugjestmilde klima, som Nord-Europa, Nordøst-Asia, Amerika eller Australia, sier David Wright.

I dag har menneskeskapte klimaendringer akselerert i uholdbar grad, og klimakrisen truer med å gjøre deler av verden ubeboelige for mennesker. Ifølge arkeologen skyldes dette vår arts fremste kjennetegn.

– Vi er ganske forsvarsløse i den naturlige verden, men vi har verktøy, teknologi og evnen til å samarbeide med hverandre for å plante, forvalte landskap og å samarbeide om jakt og handel. Dette har vi lært gjennom generasjoner, og vi utvikler oss fortsatt.

Nyanserer analyse av vår samtid

Innen humaniora og samfunnsvitenskap bruker mange i dag det geologiske begrepet antropocen, for å beskrive nåtiden som en epoke hvor mennesket har blitt den viktigste geologiske aktøren.

Wright mener funnene fra Afrika kan nyansere forståelsen av antropocen.

– Uansett hvor og når, vil mennesket forvandle landskapet rundt seg på grunn av vår naturlige sårbarhet som art. Vi kan rett og slett ikke unngå å endre omgivelsene våre.

Dermed er det vanskelig å fastslå en begynnelse på antropocen. Wright vil argumentere for at på lokalt nivå går menneskeskapte miljøendringer flere titusener av år tilbake.

– Jeg tror også at vi kommer til å finne enda tidligere forekomster av menneskeskapte landskaper, jo mer vi leter.

Å lære om menneskeheten i en fjern fortid kan gi oss en bedre forståelse av forholdet mellom kultur og natur, tror Wright.

–90 prosent av menneskets tid på jorden har vært som jegere og sankere. Jordens økologi har utviklet seg med oss og vi med den.

Med alt vi vet om historien kan vi også forutsi mer om fremtiden og ta beslutninger som art.

– Jorden har ingen agenda. Den vil bare gjøre det den gjør uten å bry seg om vi er her eller ikke. Det er opp til oss å bestemme hvordan vi vil tilpasse samfunnet vårt til miljøet.

Referanse:

Jessica Thomsen mfl.: Early human impacts and ecosystem reorganization in southern-central Africa. Science Advances, 2021. DOI: 10.1126/sciadv.abf9776

Powered by Labrador CMS