Jatropha-fruktene inneholder svært oljerike nøtter. (Foto: Wikipedia Commons)
Jatropha-fruktene inneholder svært oljerike nøtter. (Foto: Wikipedia Commons)

Grønn olje fra afrikansk busk

Jatropha-buskens frukter inneholder om lag 35 prosent olje som kan brukes rett i dieselmotorer. Et fantastisk biodrivstoff eller bare en miljøboble?

Jatropha er blitt framstilt som en stor miljømulighet for fattige land med mye sol og tørr, lite fruktbar jord.

Forsker Karl Hilding Thunes har undersøkt om den etter sigende svært hardføre og skadedyrfrie planten, lever opp til fremstillingen.

Jatropha er av investeringsbanken Goldman Sachs utpekt som en av de beste kandidatene for framtidens biodieselproduksjon. Tidsskriftet Time rapporterer at det kan bli mulig å produsere 1,5 tonn diesel per mål med Jatropha i året.

Avisa New York Times omtaler planten som det verdiløse ugresset som nå viser seg mye mer effektivt som biodrivstoff enn for eksempel mais.

Et Stavanger-firma sikret seg for noen år siden retten til å dyrke Jatropha på et område i Ghana tilsvarende halve Rogaland fylke. Planen var å framstille 20 000 fat olje hver dag, noe som ville ha gjort selskapet til Norges nest største oljeprodusent etter Statoil.

Andre internasjonal selskaper har ordnet seg rett til å dyrke Jatropha flere andre steder i Afrika.

 – Det har utvilsomt vært en hype rundt Jatropha de siste årene. Nå er forventningene blitt mer realistiske. Men at Jatropha har et stort potensial, det er udiskutabelt, mener Thunes.

Forskeren ved Norsk institutt for skog og landskap i Fana har gjort studier og drevet feltforsøk med Jatropha i Ghana og Niger. Under forskningen i de to afrikanske landene har Thunes kartlagt hva slags skadedyr som kan true planten og hvordan Jatropha kan dyrkes for å minske skadeproblemene og forhindre masseangrep.

Hardfør

Karl Hilding Thunes eksperimenterte med Jatropha ved forsøksstasjonen ICRIS i Niger. (Foto: Karl Hilding Thunes)
Karl Hilding Thunes eksperimenterte med Jatropha ved forsøksstasjonen ICRIS i Niger. (Foto: Karl Hilding Thunes)

– Det stemmer at Jatropha er en hardfør busk som trives i tørt og varmt klima. Men den er ikke så robust som enkelte har framstilt den, forteller Thunes.

Jatropha er ikke vesentlig mer hardfør enn mange andre planter som vokser i det samme klimaet.

– Det er riktig at Jatropha kan klare seg under nokså ekstreme forhold, men skal planten gi gode avlinger med frukter som kan brukes til oljeproduksjon, trenger den tilstrekkelig vann, god pleie og noe gjødsel, sier Thunes.

Blir en plantasje med Jatropha dårlig stelt, skal det ikke så mye til før en gresshoppesverm kan ta knekken på den.

Thunes har drevet kontrollerte eksperimenter med vanning og gjødsling av Jatropha ved CGIAR sitt institutt i Niger, ICRISAT.

Giftig og klimavennlig

Hele Jatropha-busken, også de svært oljerike fruktene, er giftige og bør ikke spises av verken dyr eller mennesker. Men oljen har vist seg svært godt egnet som drivstoff og som alternativ til for eksempel kull i kraftverk.

En Jatropha-frukt skal inneholde mer energi enn en tilsvarende mengde kull.

Mange som ønsker å få et mer klimavennlig energiforbruk gjennom å blande inn biodrivstoff i bensin og diesel, har fattet interesse for Jatropha. Nok et argument for Jatropha er at plantene kan vokse i områder som ellers er lite egnet til dyrking av mat, og at dyrkingen derfor i liten grad er en trussel mot matproduksjonen i utviklingsland.

Internasjonale flyselskaper har gjort vellykkede forsøk der hele 50 prosent av flydrivstoffet er byttet ut med drivstoff laget av Jatropha. Air New Zealand har som mål å fly med 10 prosent jatrophaolje innen 2013.

Forsøk med Jatropha foregår nå i flere afrikanske land, og i blant andre Brasil, India, Kina, Malaysia og Filippinene.

Jatropha kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika. I Afrika er den giftige og illeluktende planten i århundrer blitt brukt som ”gjerde” for å holde dyr unna spiselige avlinger. I Sahel-området brukes Jatropha tradisjonelt som beskyttelse mot vinderosjon.

Bare i Mali er det dyrket så mye jatropha hos vanlige bønder at om man satte alle plantene på en rekke, ville den nå 22 000 kilometer.

Enkle tiltak

Jatrophaoljen er sannsynligvis mer miljøvennlig å framstille enn biodiesel fra sukkerrør eller mais. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Jatrophaoljen er sannsynligvis mer miljøvennlig å framstille enn biodiesel fra sukkerrør eller mais. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– At busken blir spist på av mange forskjellige arter, hersker det ingen tvil om. Flere arter gresshopper, biller, midd, sommerfugllarver og frynsevinger lever godt på Jatropha, forteller Thunes.

Han fant likevel ingen alvorlige skadedyrtrusler mot Jatropha-buskene han undersøkte i Afrika. Om plantene skjøttes bra, behøver ikke skadedyr å bli noen alvorlig trussel mot store plantasjer med Jatropha, konkluderer forskeren.

Thunes mener at spredning av skadedyrangrep kan begrenses med enkle preventive tiltak.

Noen eksempler er å etablere blomstrende hekker som vil hjelpe på pollinering, bygge naturlige barrierer av mango- eller avocado-trær mellom feltene med Jatropha, eller dyrke lave nytteplanter under Jatropha-buskene. Det er også viktig at hver enkelt Jatropha-busk har god nok plass.

– Den kanskje største utfordringen i dag er teknologisk. Fortsatt er det ingen som har funnet opp en automatisk høstemaskin for jatrophafruktene. Problemet er at fruktene på samme busk modnes til forskjellig tid, og derfor fortsatt må høstes for hånd. Men her kan det skje mye, sier Thunes.

Om vi vil lage biodrivstoff av for eksempel sukkerrør eller mais, krever det store mengder med vann og gjødsel. Det reduserer klart miljøgevinsten.

Jatropha kan gjødsles med de næringsrike frøkakene som blir igjen etter at oljen er presset ut av fruktene dens, og den klarer seg med mindre vann enn sukkerrør og mais.

Jatropha åpner også muligheter for lokal oljeproduksjon på steder i Afrika uten elektrisitet. Her kan små lokale kraftverk produsere strøm av jatrophaoljen.

Lenke:

Forskningsrådets program Norge – Global partner (NORGLOBAL) 

Forskningsprosjektet

I dette prosjektet, finansiert av NORGLOBAL-programmet i Norges forskningsråd, har forsker Karl Hilding Thunes undersøkt Jatropha-busken.

Jatropha inneholder store mengder olje som kan brukes direkte i mange dieselmotorer. Planten er blitt framstilt som en fantastisk miljømulighet for mange fattige land.

Thunes mener Jatropha utvilsomt har et stort potensial som biodrivstoff. Men det forutsetter riktig planting og godt stell.

 

Powered by Labrador CMS