Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

– Jeg tror at barn og unge med ADHD og lærevansker kan ha nytte av søvnbehandling, sier søvnforsker Charlotte Boccara.
– Jeg tror at barn og unge med ADHD og lærevansker kan ha nytte av søvnbehandling, sier søvnforsker Charlotte Boccara.

Kan bedre søvn hjelpe barn med ADHD og lærevansker?

Charlotte Boccara håper å finne svaret. Hun forsker på sammenhengen mellom utviklingslidelser og søvn.

Publisert

– Er det noe vi vet, så er det at dårlig søvn er ødeleggende for immunsystemet, sier prosjektleder Charlotte Boccara ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Et par måneder før koronakrisen hadde hun gått i gang med et forskningsprosjekt om sammenhengen mellom søvn og utviklingslidelser. Dette er en type lidelser som hemmer den naturlige utviklingen hos barn og unge som for eksempel ADHD og lærevansker.

I prosjektet spør hun seg: Hvorfor må barn sove? Hva skjer i hjernene deres som er så viktig mens de sover?

– Jeg har vært opptatt av søvnforskning siden jeg var 16, sier forskeren.

Når prosjektet kommer ordentlig i gang igjen etter korona-situasjonen, skal hun kombinere kunnskap fra nevrobiologi, nevrologi og søvnforskning.

Søvn som forebygger

Det har vært en dramatisk økning i kronisk søvnmangel blant barn og unge det siste tiåret.

Samtidig har antallet med lærevansker eller andre nevrologiske utviklingslidelser som dysleksi, ADHD og Asbergers økt. Hun håper på å kunne bidra til mer kunnskap om sammenhengen mellom de to tendensene.

– En av mine hypoteser er at søvn kan være del av årsaken til økningen av lærevansker. Og dermed kan søvn være del av behandlingen og forebyggingen av slike utviklingssvekkelser, sier hun.

Charlotte Boccara har vært ph.d.-stipendiat ved hjerneforskerne May-Britt og Edvard Mosers laboratorium ved NTNU.
Charlotte Boccara har vært ph.d.-stipendiat ved hjerneforskerne May-Britt og Edvard Mosers laboratorium ved NTNU.

Søvn og hjernekraft

At dårlig søvnkvalitet ikke bare påvirker prestasjoner, men også fremtidig psykisk og fysisk helse har kommet frem i flere nylige studier.

En tysk forskergruppe tok utgangspunkt i at mennesker med milde kognitive svekkelser har større risiko for å få demenssykdommer. I undersøkelsen av 1900 mennesker fant de en tydelig sammenheng mellom de som opplevde dårlig søvnkvalitet og de som viste svekkelser i kognitive tester.

Og derfor er det naturlig å anta at søvnkvalitet kan være med å forebygge demens.

Samtidig har en kinesisk studie sett på sammenhengen mellom søvnproblemer og psykiatriske og kognitive problemer.

De fant at barn med dårlig søvn og depressive lidelser hadde forverret sin situasjon etter ett år.

Dette vet vi om for lite søvn

  • Alle kognitive oppgaver blir dårligere. En amerikansk undersøkelse fra 90-tallet viste at studenter som hadde sovet lite, presterte dårligere enn de som hadde sovet godt, og de som hadde drukket alkohol.
  • Risiko for helseproblemer som depresjon, høyt blodtrykk, migrene øker. Og evnen til å reparere ødelagt vev i kroppen.
  • Immunforsvaret svekkes, noe som gir fare for andre sykdommer.
  • Det påvirker metabolismen, eller fordøyelsen. Det er studier som forbinder søvn og risiko for overvekt.
  • Kroppens hormonproduksjon blir påvirket eller kan bli forstyrret av for lite søvn.

Søvnsulten må mettes

Søvn er altså et grunnleggende behov, som mat og vann, konstaterer Boccara.

Trøtthet likner på sult og tørste. Den er et sug som er avhengig av å bli balansert. I løpet av den våkne tiden på døgnet bygger vi opp et «søvnpress». Hvis du går lenge uten søvn, sover du lenger når du først krasjer.

– Det er mer bevis for at søvnen er lokal. En av hypotesene er at det bygger seg opp søvnpress i deler av hjernen. Og at de delene noen ganger «faller i søvn» mens du er våken. Men denne balanseringen av søvn i hjernen er viktig for barn i utvikling. Alle som har barn, ser dette hver dag. Men vi vet ikke hvorfor, sier hun.

En ting er å undersøke dette psykologisk og kognitivt. Det er mye mer komplisert å undersøke hva som faktisk foregår inne i hjernen mens vi sover. Da er forskeren avhengig av forsøksdyr.

– Jeg ser på elektriske svingninger i hjernen mens man sover. Hvordan det nevrologiske nettverket blir koblet opp. Hvordan de forskjellige delene av hjernen snakker sammen, hvilke deler som blir engasjert, og hvilke deler som blir utelatt.

Søvn er et grunnleggende behov, som mat og vann.
Søvn er et grunnleggende behov, som mat og vann.

– Kan det være at hjernen rydder opp i hvilke koplinger som må styrkes, og hvilke som ikke er nødvendig mens barn og unge sover?

– Det er mulig, men vi har ingen klare bevis. Dette er akkurat slike ting jeg har lyst til å utforske, sier hun.

Seks tips for bedre søvn

1. Gå til sengs tidlig og til samme tid. Den dype «synkroniserte søvnen» forekommer oftere tidlig på natten. Søvn handler nemlig ikke bare om kvantitet, men om kvalitet og døgnrytme. Kroppens kronobiologi, eller hva som skjer når på døgnet, er viktig for en god natts søvn.

2. Ikke spis for seint. Fordøyelsen øker kroppstemperaturen, mens du sover best med lavere kroppstemperatur. Derfor er det lurt å ikke ha det for varmt på rommet. I tillegg kan dårlig fordøyelse vekke deg. Det beste er å spise cirka en til to timer før leggetid.

3. Unngå å bruke sengen til annet enn soving. Dette gjelder i hele dyreriket. Alle dyr sover best på en spesiell plass dedikert til søvn, hvor de føler seg trygge og der de slapper godt av.

4. Sørg for å ha regelmessige sovevaner. Kroppen produserer søvnhormoner på bestemte tider på døgnet. Hvis du presser grensene og går til sengs for seint, vil du være i usynk med din egen kropp. Det er så lett for kroppen å lære seg at «dette er et sted der jeg skal få spennende impulser». Forbered hjernen på at nå kommer overgangen til søvn.

5. Begrens underholdning og skjermtid før leggetid. Oppmerksomhet, følelser, spenning og stress er stimulanser som hindrer deg å sove. Det blå lyset fra dataskjermer stimulerer også hjernen.

6. Sørg for å bli trøtt. Det er åpenbart, men det å være aktiv i løpet av dagen, helst fysisk, gjør at kroppen slapper lettere av når du skal sove.

Dyp infoutveksling

Ved hjelp av ultratynne elektrotråder i hjernen på forsøksdyr skal hun registrere aktivitet under søvn og våken tilstand – en metode hun lærte som ph.d.-stipendiat hos hjerneforskerne May-Britt og Edvard Mosers laboratorium ved NTNU.

– Det man ser i den dypeste delen av søvnen er at hjerneaktiveteten i forskjellige deler av hjernen går saktere og synkroniseres. I denne delen av søvnen er hjernen i en slags hyperkommuniserende tilstand, uten noe input fra verden utenfra. I motsetning til REM-søvnen. Da likner aktiviteten mer på våken tilstand, bare at kroppen og musklene er paralysert, sier hun.

– Hjernen hindrer kroppen i å leve ut det den drømmer, heldigvis, sier forskeren som seinere i studien skal forsøke å manipulere noe av det som skjer mens forsøksdyrene sover og se hvordan det påvirker utviklingen i hjernen.

– Målet er at resultatene fra forskningen min skal kunne forbedre livet til unge mennesker med utviklingsproblemer i hjernen. Jeg tror at barn og unge med ADHD og lærevansker kan ha nytte av søvnbehandling. Kunnskap om dette kan gi bedre grunnlag for alle som arbeider for å gi oss bedre søvnvaner, sier hun.

Fersk søvn-forskning

  • Bergen Stress and Sleep group har nylig funnet ut at dagslyslamper på natt-skift-arbeid kan bedre oppmerksomheten og unngå ulykker. De har også testet at briller som blokkerer ut blått lys kan hjelpe folk med bipolare lidelser å sove bedre.
  • En forskningsgruppe ledet fra Universitetet i Århus har studert søvnsykluser gjennom magnetisk hjerneavbilding og kommet frem til en mer presis og detaljert beskrivelse av søvn. De deler søvnen inn i 19 hjernenettverk som endrer kommunikasjonsmønstrene gjennom søvnfasene. Les mer om prosjektet

Forskningsdagene 2020

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er hjernen.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 16. september til og med 27. september.

Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.no

Referanser:

Christian Brachem mfl.: Associations between self-reported sleep characteristics and incident mild cognitive impairment: The Heinz Nixdorf Recall Cohort Study. Nature, 2020.

Wei Cheng mfl.: Sleep duration, brain structure, and psychiatric and cognitive problems in children. Molecular Psychiatry, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41380-020-0663-2

Bingqian Zhu mfl.: Effects of sleep restriction on metabolism-related parameters in healthy adults: A comprehensive review and meta-analysis of randomized controlled trials. Review Sleep Med Rev, 2019. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.smrv.2019.02.002

Drew Dawson og Kathryn Reid: Fatigue, alcohol and performance impairment. Nature, 1997. Doi.org/10.1038/40775

Louis Faust mfl.: Deviations from normal bedtimes are associated with short-term increases in resting heart rate. npj Digital Medicine, 2020. Doi.org/10.1038/s41746-020-0250-6

Despoina Manousaki mfl.: Tune out and turn in: the influence of television viewing and sleep on lipid profiles in children. International Journal of Obesity, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41366-020-0527-5

Om søvn i Store medisinske leksikon