Ingvild Holdø og kolleger ved Universitetet i Oslo var interessert i å undersøke bruken av legemiddelet Vallergan på barn i Norge. De fant en sammenheng mellom babyer eller småbarn som får sovemedisinen og diagnosen ADHD senere i livet.

– Vi har sett at det å få sovemedisinen Vallergan foreskrevet i alderen 0–3 år gir økt sannsynlighet for å få diagnosen ADHD i skolealder, forteller Holdø.

Hun presiserer at det ikke er sannsynlig at Vallergan er årsaken til ADHD-diagnosen, men at det er bakenforliggende søvnproblemer som kan kobles til diagnosen.

– Resultatet tyder på at barn som har store søvnvansker tidlig i livet, har flere utfordringer, blant annet risiko for å få diagnosen ADHD senere. Behandlere i helsevesenet bør se disse problemene i en større sammenheng, sier hun.

Legemiddelet Vallergan er en gammeldags allergimedisin som gis på resept hvis du har problemer med å sove. Vallergan gjør deg trøtt, men kan gi bivirkninger som langvarig trøtthet og svimmelhet.

Legemiddelet er ikke godkjent for bruk på barn under to år og har en usikker effekt på søvnproblemer hos så små barn. Til tross for dette har det vært skrevet ut store mengder Vallergan til de aller minste barna i Norge over mange år.

Se tidlige søvnproblemer i sammenheng

Barn som ikke sover, er utrolig krevende og utfordrende for foreldrene. Manglende søvn går ut over humør og livskvalitet. For noen foreldre vil nok belastningen over lite søvn kjennes for stor, og de ber legen om å få sovemedisin til barna.

– Foreldres egen helse og kapasitet påvirker også hvordan de takler de mange utfordringene i småbarnslivet. Det er noe helsevesenet bør være klar over når foreldre søker legehjelp for barnas søvnvansker, sier Holdø.

ADHD er en sykdom som kjennetegnes av konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Mange får dessverre diagnosen sent.

– Kanskje kan tidlige søvnproblemer brukes som en måte å identifisere barn med fremtidige atferdsvansker på, slik at disse kan få hjelp før, sier forskeren.

I studien fant forskerne også ut at det var mer sannsynlig at barna fikk Vallergan hvis foreldrene brukte antidepressive midler eller sovemedisiner selv.

Undersøker bruksmønster og effekter av legemidler

Studien er en såkalt legemiddelepidemiologisk studie. Dette er en metode hvor forskerne ser nærmere på bruksmønstre eller effekter av legemidler i befolkningen, i dette tilfellet Vallergan hos småbarn.

Holdø og kolleger koblet sammen data fra tre norske helseregistre: Reseptregisteret, Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister.

– Å bruke helseregisterdata gir oss god kvalitet på dataene. Der andre metoder må forholde seg til stort frafall av personer med i studien, gir de norske helseregistrene oss full oversikt over hva som er brukt av sovemedisiner til barn, forklarer Holdø.

I tillegg inkluderte de data fra Statistisk sentralbyrå og Den norske mor-, far- og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet i studien.

– Det at de norske helseregistrene kan kobles sammen, er en annen fordel. Det er slik vi kunne studere hvem av barna som fikk sovemedisin som 0–3-åringer, som fikk diagnosen ADHD av en barnepsykiater noen år senere.

Viktig å studere bruken av legemidler

Holdø forteller hvor viktig det er å studere hvordan legemidler faktisk brukes. Både hvordan en medisin gir effekt eller utslag i kroppen, men også på befolkningsnivå, slik de har gjort i denne studien.

– Når legemidler er blitt sluppet på markedet, er de ikke lenger interessante å studere for legemiddelfirmaene som har produsert dem. Eldre legemidler, som Vallergan, er ikke blitt undersøkt like grundig som nyere legemidler. For disse legemidlene er det besto viktigere med studier som denne, sier hun.

Referanse:

Ingvild Holdø: Use of Alimemazine and other Hypnotics in Infants and Toddlers. A pharmacoepidemiological study. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2020. Sammendrag

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.