I slutten av oktober dro et dansk ekspedisjonsteam på jakt etter gamle skip på bunnen av Østersjøen.

På et nøye utvalgt sted ble en undervannsrobot senket ned i dypet, og mens en pilot fjernstyrte roboten gjennom mørket, fulgte professor David John Gregory med på en skjerm.

– Jeg satt rett ved siden av piloten. Det var bekmørkt, men plutselig dukket det opp noe i lyskjeglen fra roboten. Det var første gang vi så skipet. Jeg ble virkelig bare … wow. Det var fantastisk. Det så ut som om skipet hadde gått ned i går, forteller Gregory, som er professor ved Nationalmuseet.

I alt har ekspedisjonen funnet tre uvanlig godt bevarte skipsvrak.

les også

Prinsessen fra Kyiv var Norges siste vikingdronning

– Aldri sett noe lignende

Skipene antas å være over 300 år gamle, men de står som spøkelsesskip, nesten uskadd på havbunnen, på om lag 150 meters dyp.

– Jeg har dykket hele livet og undersøkt hundrevis av vrak, men jeg har aldri sett noe lignende. Skipene sto som om de nettopp ble forlatt, sier Gert Normann Andersen, ekspedisjonsleder og direktør fra Sjøkrigsmuseet på Jylland.

To av skipene er trolig lasteskip fra Nederland. Det tredje og største skipet antas å være skandinavisk.

Et nytt kapittel i historien vår

Marinarkeolog Morten Johansen er også imponert.

– Det ser utrolig spennende ut. Når man finner tre nye skipsvrak, er det jo tre nye kapitler i historien vår de kan være med på å skrive, forteller Johansen, som er leder av det marinarkeologiske teamet ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde.

– Så det kunne være veldig spennende hvis man kan lære mer om skipene.

Pæleormer ødelegger vanligvis skip

Han legger til at det er velkjent at Østersjøen er spesielt når det gjelder gamle skip.

Det skyldes blant annet at det ikke er pæleormer i Østersjøen på grunn av det lave saltinnholdet. Dermed blir ikke treverket fra de gamle skipene spist opp og brutt ned.

– Jo lenger inn i Østersjøen man kommer, jo bedre bevart er skipsvrakene. Så svenskene har noen utrolig godt bevarte funn. For en marinarkeolog ville det være veldig herlig hvis vi ikke hadde pæleormer i farvannene rundt Danmark, sier Johansen.

Fiskeredskaper når ikke ned på 150 meter

I tillegg til mangel på pæleormer er en viktig faktor for de tre skipsvrakene antagelig at fisketråler og annet fiskeutstyr ikke ødelegger skipsvrak som ligger så dypt, påpeker David John Gregory.

– På 150 meter vil ikke tunge fiskeredskaper forstyrre vrakene. I Nordsjøen og Kattegat opplever vi at tråler kan ødelegge vrakene, sier Gregory.

– Dessuten er det lite oksygen så dypt nede, og det kan være med på å bevare skipene. Men alt sammen gikk så raskt på ekspedisjonen at vi ikke fikk målt det denne gangen, legger han til.

Forrykende start på prosjekt

David John Gregory har nylig begynt på et forskningsprosjekt der han i samarbeid med Anne Marie Eriksen skal undersøke nedbrytning av materialer og skipsvrak under vann, ved hjelp av en bevilgning på 18,5 millioner kroner fra Det europeiske forskningsrådet.

– Prosjektet begynte i oktober, så det var fantastisk at vi kunne få en sånn start, sier han.

Ekspedisjonen ble gjennomført 25-30. oktober under ledelse av Sjøkrigsmuseet på Jylland i samarbeid med danske JD-Contractor, som stilte med offshore-skipet Sima og undervannsroboter med avansert teknologi.

Ekspedisjonen med i alt 27 deltakere skulle undersøke nedbrytningen av vrak og materialer under vann.

Fant vrak i forbindelse med Nordstream-gassledninger

Ekspedisjonen lette imidlertid ikke helt i blinde, for de tre skipsvrakene ble oppdaget av Gert Normann Andersen, som også eier JD-Contractor.

Den gangen undersøkte han havbunnen i forbindelse med arbeidet med Nordstream-gassledningene som går gjennom Østersjøen – og som nylig vakte stor oppmerksomhet da de ble utsatt for sabotasje.

– De oppdaget skipsvrakene da de var ute for å undersøke hvor gassledningene burde ligge. Men de har aldri kunnet undersøke dem nærmere fordi det er utrolig dyrt med slike ekspedisjoner, forteller David John Gregory.

Avansert teknologi på ekspedisjonen

I forbindelse med ekspedisjonen i oktober deltok blant andre to svenske spesialister på såkalt fotogrammetri fra firmaet Ocean Discovery.

Det innebærer at en undervannsrobot utstyrt med et avansert kamera fotograferer vrakene for å konstruere en digital modell.

– Fotogrammetri er dyrt så dypt nede. Men det er den beste metoden vi har, sier Gert Normann Andersen.