Annonse
Ved å CT-scanne bare hver sjette røyker eller tidligere røyker for lungekreft, finner man syv av ti krefttilfellene, viser ny, norsk forskning.

Hvilke røykere og eksrøykere har størst risiko for å få lungekreft?

Nå utvikler forskere ved NTNU en ny metode som beregner individuell risiko for lungekreft hos røykere mer presist. En rekke risiko-gener bakes inn i modellen.

Publisert

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv. Hvert år får om lag 3.400 personer diagnosen lungekreft her til lands.

Lungekreft tar flest liv av alle kreftformer.

Screening med CT av utvalgte personer kan øke overlevelsen, viser flere studier. Det er planer om å innføre screening av lungekreft i mange europeiske land.

Problemet er å velge ut dem som har høyest risiko.

Mindretall av røykere får lungekreft

De fleste som får lungekreft, er eller har vært røykere.

Men et mindretall av røykerne får lungekreft. Det betyr at risikoen er ujevnt fordelt.

For hvorfor kan noen røyke som skorstein i flere tiår, uten å bli rammet? Mens andre som har sluttet, får lungekreft mange år senere?

Forskere har ikke visst svaret.

Men nå finner forskere i Trøndelag ut stadig mer.

Dette er CT:

CT, computertomografi, er en radiologisk undersøkelsesmetode for snittfotografering.

I en CT-maskin er det et røntgenrør og diametralt monterte røntgendetektorer, som roterer omkring pasienten under bildeopptak. Røntgenstrålens svekkelse i vevene måles i forskjellige vinkler, blir lagret og behandlet av en computer.

Deretter bygges det opp et bilde av de forskjellige vevene i et bestemt snitt eller en bestemt «skive».

(Kilde snl.no)

Over 20 gener øker risikoen

Professor Oluf Dimitri Røe ved NTNU og overlege i onkologi ved Sykehuset Levanger er en av dem som har gransket ulike risikofaktorer.

Han har basert seg på et stort datamateriale fra HUNT-undersøkelsen (Helse-undersøkelsen i Nord-Trøndelag).

I HUNT-studien og i en samling av ti studier fra hele Norge viste han at rundt ni av ti som får lungekreft røyker eller har røykt.

– Målet var å finne en metode å velge ut de av røykerne som har den høyeste risikoen, slik at folk som ikke trenger screening, slipper det, sier han til forskning.no.

Kalkulator regner ut risiko

Studien ga grunnlag for en kalkulator, HUNT Lung Cancer Risk Calculator, som beregner individuell lungekreftrisiko for røykere og tidligere røykere.

Prøv HUNT-kalkulatoren for din personlige risiko for lungekreft her.

Nylig presenterte Røe en forbedret modell på den internasjonale lungekreftkonferansen i Wien, World Conference on Lung Cancer, WCLC skriver Dagens Medisin.

I den nye kalkulatoren har forskerne kombinert kliniske data med fingeravtrykket til 22 gener som gir høyere risiko for lungekreft.

Ulemper ved å screene alle røykere

Jo tidligere lungekreft oppdages, desto bedre er sjansen for å overleve.

Så hvorfor kan ikke alle som røyker eller har røykt, få tilbud om screening?

– Problemet er at screening av lungekreft i dag gjøres med CT av lungene. Hvis man finner veldig små forandringer kan det være godartet, såkalt falsk positiv, som kan føre til unødvendige inngrep, forklarer Oluf Dimitri Røe.

Det kan også være noen som har kreft som ikke er aggressiv, og som ikke trenger operasjon, forklarer han.

I tillegg er det en liten risiko for kreft av gjentatte CT-undersøkelser. Det er også et spørsmål om kapasitet på røntgenleger og CT-maskiner samt nytteeffekt i forhold til kostnader.

Bare 3 av 10 med lungekreft var storrøykere i 30 år

– Derfor er det så viktig å velge ut de riktige personene, og det kan en slik modell gjøre, forklarer Oluf Dimitri Røe til forskning.no.

Internasjonalt er det en stor diskusjon hvilke kriterier man skal ha for hvem som bør screenes.

Man har brukt enkle kriterier som for eksempel alder mellom 55 og 75 år, over 30 «pakkeår», som vil si 20 sigaretter per dag i et år og mindre enn 15 år siden røykeslutt.

– Men vi fant at bare 30 prosent av dem som fikk diagnosen, hadde røykt 20 sigaretter daglig i mer enn 30 år, forteller Røe.

Tre av ti som fikk lungekreft, hadde røyket en 20-pakning i over 30 år. Nesten like mange hadde røyket så mye i opptil 20 år. Hele åtte prosent hadde røyket i bare opptil 10 år. Syv av ti av alle røyket fortsatt, mens resten hadde sluttet nylig eller for flere år siden.

Fant ut at hver femte røykere behøver screenes

De gamle kriteriene utelukker mer enn tre firedeler av dem som vil utvikle lungekreft.

– Mange studier, blant annet vår, viser at en kalkulator med flere variabler er rett vei å gå, sier Røe.

Med deres første kalkulator, HUNT Lung Cancer Risk Calculator, kunne de forutsi 81 prosent av lungekrefttilfellene, ved å screene bare 22 prosent av røykerne.

Drøyt én av fem røykere og tidligere røykere behøver å screenes, ifølge modellen.

Oppfinnelsen er også omtalt på Helse Nord-Trøndelags nettside: Ny HUNT-kalkulator anslår risiko for lungekreft

Finner tredobbelt så mange tilfeller

HUNT-basert studie:

Forskerne fulgte 65.000 trøndere som deltok i HUNT 2 i 16 år.

Av disse var 33.000 røykere.

Av de 583 som fikk lungekreft, var 94 prosent røykere eller tidligere røykere.

Tre av ti hadde røyket 20-pakning sigaretter i minst 30 år. 27 prosent hadde røyket like mye i mellom 20 og 30 år.

Langt flere, hele 37 prosent, hadde kortere «røykekarriere».

71 prosent av dem som fikk lungekreft i perioden, røykte fortsatt. 13 prosent hadde slutten for ett til ti år siden.

Med de vanlige kriteriene fant de bare 24 prosent av tilfellene.

– Det vil si at vi finner 3,3 ganger så mange tilfeller, sier Røe.

Det er utviklet lignende kalkulatorer tidligere, men disse har bare tatt for seg storrøykere.

Ingen har før inkludert yngre mennesker, de som røyker mindre eller de som har sluttet å røyke i beregningen.

Hoste øker risikoen

Hvor mye og lenge du har røykt, avgjør ikke alene personlig risiko for lungekreft.

Perioder med daglig hoste i løpet av året er også en viktig faktor.

– Om du røyker innendørs eller blir utsatt for passiv røyking i mange timer per dag, øker også risikoen. I motsetning til å røyke utendørs, sier Røe.

Dette øker risikoen for lungekreft:

  • Alder
  • Antall år du har røykt
  • Antall sigaretter pr år
  • Perioder med daglig hoste årlig
  • Innendørs røyking/passiv røyking
  • Om du er tynn (lav BMI)
  • Å røyke lite over flere år verre enn å røyke mye kortvarig

(Kilde: M. Markaki mf: A Validated Clinical Risk Prediction Model for Lung Cancer in Smokers of All Ages and Exposure Types: A HUNT Study. eBioMedicine, 1. mai 2018.)

Tynne personer er også ekstra utsatt.

– Personer som røyker og har lav BMI (kroppsmasseindeks) har dessuten en økt risiko, uten at vi vet hvorfor, sier Røe.

Dette i motsetning til en rekke andre kreftformer, hvor høy BMI øker risikoen.

Verre å røyke få sigaretter lenge enn på kort tid

– Vi fant også at å ha røyket mye i korte perioder, gir mindre risiko enn å røyke færre sigaretter daglig over flere år, sier Røe til forskning.no.

Risikoen stiger også med alderen fordi det tar mange år å utvikle kreft etter at man begynner å røyke.

For de som har stumpet røyken, avtar risikoen ganske raskt og med antall år siden røykeslutt. Men de vil likevel dra med seg en viss risiko for lungekreft.

Hunt Lung Cancer Model som beregner risiko for lungekreft, ble publisert i tidsskriftet EBiomedicine i 2018.

1 prosents risiko er høyt

Hvis kalkulatoren beregner at du har 1 prosents risiko for å få lungekreft, kan det kanskje virke lavt for mange.

Men det angir risikoen for kreft bare de nærmeste seks årene.

– Det er egentlig en høy risiko, sier Røe.

Han sammenligner det med å fly.

– Ville du satt deg inn i et fly hvis du visste at ett av hundre fly styrtet?

Kalkulatoren er ikke en erstatning for et legebesøk, understreker han. Det viktigste tiltaket noen som røyker kan gjøre, er å stumpe røyken for godt.

– En kalkulator som regner ut din personlige risiko de kommende seks årene kan også inspirere røykere til å slutte, sier Oluf Dimitri Røe til forskning.no.

22 gener gir økt risiko

Nå har forskerne gjort risiko-modellen enda mer effektiv. Gener spiller også inn på risikoen for lungekreft, i tillegg til røykevaner.

– I HUNT-studien har vi analysert genprofilen til alle medvirkende. Det finnes også gener som har sammenheng med lungekreft, forklarer Røe.

Lungekreft-kalkulatoren

Lungekreft-kalkulatoren HUNT Lung Cancer Risk Calculator beregner din individuelle risiko i prosent for å utvikle lungekreft innen seks år.

Du oppgir alder, kjønn, vekt og høyde (kroppsmasseindeks, BMI). Antall sigaretter du har røyket i hvor mange år.

Om du fortsatt røyker eller hvor lenge det er siden du sluttet.

Du blir også spurt om du hoster daglig i perioder av året.

Og hvor mange timer du eventuelt røyker innendørs daglig.

(Kilde: HUNT Lung Cancer Risk Calculator (NTNU - UoC - HUNT)

Røe og kollegene har tatt variablene fra kalkulatoren og kombinert dem med de 22 risikogenene.

Arbeidet er en del av doktorgraden til Olav Toai Duc Nguyen. Han er også overlege i onkologi ved Sykehuset i Levanger, og kollega av Røe.

Dette er et nasjonalt og internasjonalt samarbeid med Universitetet i Tromsø og Universitetet på Kreta.

Hver sjette røyker eller eksrøyker har høy risiko

Forskerne har dermed klart å snevre inn enda mer hvem som bør tilbys scanning av lungene.

– Vi finner 30 prosent flere med høy risiko med denne modellen, forteller Røe.

Modellen finner de 16 prosent av røykere og tidligere røykere med høyest risiko. Ved å plukke ut disse kan 73 prosent av lungekreft-tilfellene de neste seks årene avdekkes, ifølge Røe.

Fakta om lungekreft:

  • I fjor fikk 3.422 personer i Norge påvist lungekreft i Norge.
  • Av disse var 49 prosent kvinner.
  • Hvert år dør om lag 2.300 personer av lungekreft i Norge.
  • Kvinner var 72 år da de fikk diagnosen, og menn var 73 år (median).
  • Pasientene levde i 15,5 måneder etter diagnosen i årene mellom 2017 til 2021 (median).
  • Stadig flere enn før overlever i ett til fire år etter diagnosen.
  • 29 prosent overlevde i fem år etter diagnosen.

(Kilde: Årsrapport 2021 fra Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft/Kreftregisteret).

Denne modellen er mye mer effektiv for å velge ut folk til lungekreftscreening, enn kriteriene som brukes i Europa og USA i dag, mener forskerteamet.

De har testet modellen opp mot et større materiale fra Tromsø. Nå gjenstår det bare å validere mot et større internasjonalt materiale.

Be om gentest?

For å bruke den nye modellen på enkeltpersoner må personen få kartlagt visse risikogener.

– Kan personer som tar den forenklede kalkulatoren gå til lege og be om en gentest?

– I teorien kan man det, men det bør utviklet både en egen kit for analysen og en app med kalkulatoren som også forklarer hva resultatene innebærer, sier Røe.

Trolig kan dette bli et tilbud i helsevesenet om to til tre år, anslår han.

– Målet er så at personer kan få tilbud om å screene lungene, om risikoscoren viser at det er nødvendig, forklarer han.

Forskerne vet ikke hvor utbredt disse genene er i befolkningen.

Den nye modellen har fått navnet HUNT Lung-SNP model. Røe og hans kollega presenterte den på World Conference on Lung Cancer, WCLC, i august i år.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

M. Markaki mf: A Validated Clinical Risk Prediction Model for Lung Cancer in Smokers of All Ages and Exposure Types: A HUNT Study. eBioMedicine, 1. mai 2018.

World Conference on Lung Cancer 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS