Mange av oss har nok en forestilling om at de er med på å skape en slekt. Men slik er det antakelig ikke for et flertall av alle som lever i Norge og Sverige i dag.
Det samme kan være tilfelle i en god del andre land, tror forskerne.
Data fra 1800-tallet
Forskerne Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge og kollega Martin Kolk ved Stockholms universitet har sammen gjort en studie på befolkningsdata fra 1800-tallet og framover.
Studien kan være den første i sitt slag i verden.
I et område i Nord-Sverige har man nemlig nå digitalisert ferdig alle befolkningsdata fra siste del av 1800-tallet. Det er disse dataene Skirbekk og Kolk har kunnet benyttet i studien sin.
Og fått overraskende resultater.
Halvparten fikk aldri oldebarn
Skirbekk og Kolk mener ut fra det de finner om folk som ble født i den nordsvenske Skellefteå-regionen i årene 1885-1899, at de også kan gi oss innsikt i noe som er relevant for dagens nordmenn og svensker.
Trolig er det også relevant for andre befolkninger i Europa. Og i andre deler av verden.
– På tross av høye fødselstall på slutten av 1800-tallet, så finner vi at nesten halvparten av alle som levde den gangen, aldri fikk noen oldebarn, forteller Skirbekk til forskning.no.
Nesten like mange ble uten barnebarn.
Med dagens lave fødselstall og små barnekull, mener forskerne det er god grunn til å tro at det samme vil gjelde mennesker som lever i dag.
Et viktig aspekt av livet
Studien til Skirbekk og Kolk belyser et aspekt av menneskelig liv som er viktig for mange: Å etterlate en genetisk og kulturell arv til framtidige generasjoner.
Forskerne viser oss altså at svært mange ikke gjør det.
Grunnen til at forskerne har studert nettopp Skellefteå-regionen i Nord-Sverige, er at alle gamle data om befolkningen i kirkebøkene her er blitt digitalisert. Disse befolkningsdataene holder høy kvalitet, og forskerne har kunnet koble dataene om befolkningen på 1800-tallet til befolkningsdata fra nyere tid.
Studien består av data om i alt 5.850 personer og deres titusener av barn, barnebarn og barnebarnsbarn.
Annonse
Siste del av 1800-tallet ble det født mange barn. Men selv i et slikt samfunn var det mange menn og kvinner som ble uten etterkommere. Innpå halvparten fikk aldri oldebarn og nesten like mange fikk aldri barnebarn. Hovedårsaken var barnløshet og lav fruktbarhet hos mange. De med høyest og de med lavest sosial status i samfunnet ble oftest uten etterkommere, ser forskerne.(Illustrasjonsbilde: Familiefoto hos Statsarkivet i Stavanger / Digitalarkivet)
Fertilitet og barnløshet er viktigst
Vegard Skirbekk peker på barnløshet og lav fertilitet som de to viktigste årsakene til at slekter dør ut i vår tid.
Slik var det også på 1800-tallet.
Selv om barnedødeligheten den gangen var klart høyere enn den er i dag, så spilte ikke barnedødelighet noen avgjørende rolle for hvor mange som fikk etterkommere.
25 prosent uten barn
I Norge er det i dag innpå 25 prosent av alle menn og nærmere 15 prosent av kvinnene som ikke får barn.
Men barnløshet var også vanlig på slutten av 1800-tallet. Den gangen var det rundt en firedel av alle menn og kvinner som ikke fikk barn. På den annen side var det mange som fikk store barneflokker.
En viktig årsak til at folk ikke fikk etterkommere var altså fruktbarhetsvariasjon.
Formue fordeles på færre
– At folk ikke får etterkommere kan også ha viktige økonomiske konsekvenser. Det kan for eksempel påvirke arvefordeling og økonomiske forhold i alderdommen, påpeker Skirbekk overfor forskning.no.
At mange ikke får etterkommere kan også bidra til at formue konsentreres på færre hender.
Det kan i tillegg kanskje påvirke befolkningens genetikk og helse.
Annonse
Kanskje påvirker det også verdiene våre. Eller forholdet mellom generasjoner.
Men ingenting av dette er noe forskerne i dag vet noe sikkert om.
– Skal vi kunne si noe om dette må vi ha mer detaljerte data, understreker Skirbekk.
Når over halvparten av oss blir uten etterkommere, så kan det få stor betydning ved fordeling av arv.(Illustrasjonsfoto fra Bergen-reportasje i Billedbladet NÅ i 1955. Foto: Ragge Strand / Digitalarkivet.)
Hvem får færrest barn?
Skirbekk og Kolk finner at på slutten av 1800-tallet – sikkert overraskende for noen – var det flere både blant de med lavest og de med høyest sosial status i samfunnet som ikke fikk barn. De midt imellom fikk flest barn og etterkommere.
I dag er det framfor alt menn fra sosioøkonomisk svakerestilte grupper som i høyere grad enn andre forblir barnløse.
Kvinner som tar høyere utdannelse, har også i en del år fått færre barn enn andre. Men dette er en utvikling forskerne ser har svekket seg noe senere år.
Ser fram til norske data
Vegard Skirbekk ser fram til at også norske slektsregistre nå blir digitalisert. Dette kan åpne for mange spennende studier på norske befolkningsdata fra tidligere år.
– Vi håper å kunne gå videre med det vi har funnet i denne studien, sier Skirbekk til forskning.no.
