Gwyneth Paltrow selger massevis av kontroversielle helseprodukter gjennom merkevaren Goop. Problematisk, mener to forskere. (Foto: AP Photo/Joel Ryan)

Derfor blir vi lurt av Gwyneth Paltrows helseshow

Uvitenskapelige helseråd fra kjendiser er populære som aldri før fordi vi stoler mindre på vitenskapen, forteller kanadisk forsker.

Kan vi friste med et jadeegg som skal settes inn i vagina? Nei? Hva med et klyster som kan sette en helt spesiell spiss på morgenkaffen?

Det er bare to av produktene som fremmes av skuespiller Gwyneth Paltrow, som eier helse- og livsstilsmerket Goop.

Det virker kanskje harmløst, men det er det ikke, advarer Timothy Caulfield, som er professor i jus og leder av Health Law Institute ved University of Alberta i Canada.

– Kjendiser har fått en enorm innflytelse. Gjennom sosiale medier når de ut til ufattelig mange, så vitenskapen har en enorm utfordring hvis den skal bli hørt og sørge for at syke mennesker ikke velger behandlinger som ikke virker, sier Caulfield.

Videnskab.dk møtte Caulfield under en visning av Netflix-serien om helsemyter A User's Guide to Cheating Death.

Ironisk nok har Netflix nylig inngått en avtale med Goop, noe som forventes å resultere i en livsstilsserie høsten 2019.

– Kjendiser får mer makt

En av de tingene som har gitt kjendiser mer innflytelse, er sosiale medier. Et raskt kikk på Twitter vil avsløre at Verdens helseorganisasjon har 4,7 millioner følgere. Det er ikke så ille.

Men Katy Perry har 107 millioner. Og popsangeren forteller gjerne om sitt forbruk av kosttilskudd.

– Det er veldig mye feilinformasjon, og det er en urettferdig kamp. Selv om kjendiser har mye makt, men ofte lite kunnskap. Derfor er det viktig at helsemyndighetene og vitenskapelige institusjoner blir flinkere til å fortelle hva forskningen faktisk viser, sier Caulfield.

Det er penger i kontroversielle påstander

I en av episodene av tv-serien sin, tester Caulfield, sammen med den kanadiske gynekologen Jennifer Gunter, en detoxkur til underlivet som kalles «vaginal steaming», som anbefales av Goop.

Det går ut på å sitte på huk over en gryte varmt vann, og mange leger advarer om at det kan ødelegge pH-balansen i vagina og dessuten føre til brannskader.

På Goops hjemmeside kan man ifølge Caulfield kjøpe sandaler med krystaller som hevdes å beskytte mot elektromagnetisk stråling. De koster 425 dollar. En «psychic vampire repellent» skal ifølge Goop sprøytes rundt hodet for å beskytte mot «psykiske angrep og emosjonell skade».

Det er påstander uten vitenskapelig belegg, forteller Caulfield. Men hvorfor spres de? Ifølge den kanadiske professoren handler det om penger.

–Globalt sett hadde wellnessindustrien en omsetning på 4,2 billioner dollar i 2017 – altså 4,2 tusen milliarder dollar (35,9 tusen milliarder norske kroner, red.). Det er mye penger, understreker Caulfield.

Og i et intervju med New York Times innrømmet Gwyneth Paltrow i 2018 at de kontroversielle påstandene skaper oppmerksomhet, og at det er lønnsomt.

Ifølge Global Wellness Institute hadde industrien i 2017 en global omsetning på 4,2 tusen milliarder dollar. (Grafikk: Global Wellness Institute)

Forskere: Tilliten til forskerne faller

Selv om de fleste forstår at Goops påstander ikke er basert på vitenskap, er behandlingene likevel populære, forteller Caulfield.

En rundspørring foretatt av American Society of Clinical Oncology i 2018 viste blant annet at 4 av 10 amerikanere tror alternativ behandling kan kurere kreft.

– Det er mange som snur ryggen til forskningen. Vitenskapen har fått et tillitsproblem. Over lang tid har vi gitt forvirrende svar som skifter fra dag til dag: «kaffe er sunt» «derfor er kaffe usunt for deg».

– Slike overskrifter i media gjør at befolkningen ikke lenger stoler på forskerne, sier Caulfield.

Fake news-forsker: Kjendiser og alternative behandlere skriker høyest

Vincent Hendricks, som er professor i filosofi ved Københavns Universitet, er enig i at befolkningen har mistet tillit til vitenskapen.

– En del av grunnen til at folk faller for disse knepene, er en mistro til autoriteter, men det har også med sosiale medier å gjøre. Skuespillere og alternative behandlere når mange flere enn helsemyndighetene, som hele tiden må ha vitenskapen i ryggen når de påstår noe, sier han.

Hendricks har forsket på feilinformasjon på nettet og skrev i 2017 boken «Fake News» sammen med Mads Vestergaard, forsker ved Institut for Medier, Erkendelse og Formidling.

– Hvis du følger en person du liker av en eller annen grunn, så har du også en tilbøyelighet til å lytte til dem når de snakker om noe de ikke har greie på. Og derfor er det problematisk når kjendiser uttaler seg om helse, sier Hendricks.

Dessuten sprer negative følelser som frykt seg veldig lett på sosiale medier, ifølge Hendricks.

– Hvis du legger ut en oppdatering om at du er veldig glad, er det ingen som bryr seg. Men hvis du er sint over alle de innvandrerne som kommer og tar pengene dine, eller du lister opp en masse bivirkninger av HPV-vaksinen, får du masse oppmerksomhet, sier han.

Forskere: Vi må utdanne barn og unge til å tenke kritisk

Når kjendiser får mer makt enn helsemyndighetene, er det vanskelig å se hvordan vitenskapen skal vinne befolkningens tillit tilbake.

Men det er flere ting vi kan gjøre, forteller forskerne.

– Vi kan fokusere på å utdanne barn og unge slik at de lærer å forholde seg kritisk til det de leser. De må også lære om den vitenskapelige prosessen, slik at de har redskapene for hele tiden å sjekke den informasjonen de leser, sier Timothy Caulfield.

– Det er jeg veldig glad for at han svarer, sier Vincent Hendricks, som er prosjektleder på D.U.D.E.- Digital (Ut)Dannelse. Det er et undervisningsprosjekt som nettopp leverer materiale som skal lære elever i grunnskolen å forholde seg kritisk.

– Det handler om å tenke kritisk og forstå informasjonssamfunnet. Det er helt klart en del av løsningen. Vi har ikke normer for skikkelig atferd på nettet, og ingen kan kalle seg eksperter. Den mest utbredte gesten i dag er en «like», og den funksjonen dukket først opp i 2009, sier Hendricks.

Media har også et ansvar

Men det er ikke bare folk flest som må få opplæring i hvordan man takler «informasjonssamfunnet», forteller de to forskere. Det er også medias ansvar.

– Når media formidler vitenskap, så er det veldig viktig at de også forklarer begrensningene og den vitenskapelige prosessen som har funnet fram til svaret. Dermed kan leserne forstå mer om hvorfor noen påstander er mer riktige enn andre, og gjennomsiktighet skaper tillit, sier Timothy Caulfield.

Hendricks er helt enig, og han legger til at nyere typer av medier kanskje også bør ha de samme kravene som gjelder tradisjonelle nyhetsmedier – slik som god presseskikk.

– På medier som Netflix og YouTube er det et bredt utvalg av både fiksjon og dokumentarer, men alt sammen flyter litt sammen. For Netflix oppfatter seg ikke som et nyhetsmedium, de er en streamingtjeneste, og her kan grensene bli litt utvisket, sier han.

Imidlertid venter vi i spenning på hvilken serie som kommer ut av samarbeidet mellom Goop og Netflix.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS