Reform 97: Stor reform med liten virkning

Prinsippet om “likeverd gjennom mangfold” er holdt høyt i reformen, ikke minst gjennom bruk av elevaktive arbeidsmåter, temaorganisering og bruk av lokalt lærestoff.

Men samtidig har lærerne fått utdelt et læreplanverk som er svært detaljert. Listen med sentralt lærestoff elevene skal gjennom har vært lang, samtidig som det har vært krav om fast progresjon i de enkelte fagene.

For ambisiøs

Forskningsleder Peder Haug oppsummerer forskningen i de rundt 30 prosjekter som har evaluert reformen slik:

- Reform 97 er for ambisiøs. Selv om lærerne gjennomgående viser at de er positive til intensjonene i læreplanen, er det en utbredt enighet om at den har vært for omfattende. Når lærerne ikke har klart å innfri intensjonene, har de laget sine egne private undervisningsprosjekter. Skolene har levd sitt eget liv. Og når reformen ble flyttet fra departementet og ned på skolenivå, ble variasjonen mellom skolene svært store. Det har noe evalueringen tydelig vist, sier Haug.

Uklar reform

Reformen har også vært for uklar, mener forskerne. Sentrale begrep som for eksempel foreldresamarbeid og integrert skole er ikke godt nok definert, og har derfor blitt tolket svært forskjellig.

Til tross for reformens krav om mer elevaktiv undervisning, er pedagogikken fortsatt ganske tradisjonell.

- Den kompetansen som fins i norske skoler er knyttet til den formidlingsorienterte pedagogikken. Lærerne har liten kompetanse i mer moderne undervisningsformer. Det er derfor nødvendig med betydelig større og mer kontinuerlig kompetanseheving enn et tre dagers etterutdanningskurs, som er det lærerne blir tilbudt, for å få satt denne del av reformen ut i live, mener Haug.

Han tror uansett at Reform 97 må være er et langsiktig prosjekt.

- Det er ikke mulig å vedta brå forandringer i skolen. Skal man forandre skolens innhold må det tenkes langsiktig.