Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer
– Man skal ikke holde tilbake nødvendig smertebehandling, men det vi har sett er at det smertestillende stoffet buprenorfin kan forverre symptomer hos enkelte pasienter, sier forsker bak ny studie.

Smertebehandling ga ikke mer søvn, men mer depresjon

Behandling med smertestillende midler over 13 uker ga ikke sykehjemspasienter med demens og depresjon bedre søvn. Derimot kan behandlingen gi mer depresjon, viser UiB-forskning.

27.5 2018 05:00

Forskning har tidligere vist at sykehjemspasienter med demens sover dårlig. Dette har blant annet blitt knyttet til at disse pasientene kan ha smerter, som de på grunn av en langt fremskreden demenssykdom ikke lenger kan gi uttrykk for.

Både søvnforstyrrelser og smerter kan påvirke pasientenes fysiske og psykiske helse og føre til en forverring av symptomene på demens:

– I en tidligere studie har man funnet at trinnvis behandling med smertestillende midler forbedret blant annet søvn og depresjon hos mennesker med demens. Denne studien inkluderte imidlertid ikke objektive søvnmål og var heller ikke placebokontrollert, forteller Kjersti Marie Blytt ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB.

Hun har undersøkt om langvarig smertebehandling kan forbedre søvnen til denne pasientgruppen. Hennes kollega, Ane Erdal, har undersøkt hvordan behandlingen påvirker pasientenes symptomer på depresjon. Det forskerne fant overrasket dem.

Ingen forskjell mellom placebo og smertestillende

De to studiene er gjort på den samme gruppen av sykehjemspasienter med demens og depresjon og inkluderte totalt 162 pasienter fra i alt 47 sykehjem i Norge.

106 av disse deltok i Kjersti Blytt sin søvnstudie. Pasientene fikk forskrevet en økning i smertestillende behandling: De som ikke brukte smertestillende legemidler fra før, mottok paracetamol eller placebotabletter, mens de som allerede brukte smertestillende, eller som ikke kunne svelge tabletter, mottok buprenorfin i plasterform eller et placeboplaster.

Søvnkvalitet ble målt ved hjelp av aktigrafi, et måleapparat som festes til armen, som blant annet måler aktivitet og lys. Deltagernes søvnkvalitet ble målt i 14 dager i begynnelsen av studien og i sju dager ved slutten av studien, i uke 13.

– I første del av prosjektet ønsket vi å undersøke korttidseffekten av smertebehandling på søvn. Her fant vi en statistisk signifikant forbedring av søvnen etter en uke med smertebehandling, sammenlignet med de som fikk placebo. Vi fant forbedring i både søvneffektivitet og innsovningstid, sier Kjersti Marie Blytt.

Etter 13 uker var det derimot ingen slik forskjell i søvnkvalitet mellom gruppen som fikk smertestillende og gruppen som fikk placebo.

Litt effekt med de sterkeste smertestillende medikamentene

I Blytt sitt prosjekt fant de en liten forskjell i søvnkvalitet mellom gruppen som fikk paracetamol og gruppen som fikk det sterkere preparatet buprenorfin.

– Vi ser en økning i total søvntid hos de mottar buprenorfin. Dette kan indikere at noen av menneskene opplevde en effekt av den mer potente smertebehandlingen, sier forskeren.

– En mulig forklaring kan være at pasientene blir mer sederte, altså mer rolige og stillesittende, noe som vil bli klassifisert som søvn av aktigrafen, sier forskeren.

Hun understreker at de ikke sitter på noen data om pasientenes subjektive opplevelse av søvnen:

– Vi kjenner ikke de underliggende mekanismene bak resultatene. Vi ser at det er en effekt, men vi vet ikke om den er god, fordi vi ikke sitter med kunnskap om pasientenes egen opplevelse av behandlingen, forteller Blytt.

Mer depresjonssymptomer med buprenorfin

Ane Erdal undersøkte hvorvidt smertebehandling reduserte depresjonssymptomer hos de 162 pasientene som ble inkludert i prosjektet.

I løpet av 13 ukers behandling fant hun en motsatt effekt, nemlig reduserte depresjonssymptomer hos pasientene som mottok placebo og stabilt høye depresjonssymptomer hos de som mottok aktiv behandling med enten paracetamol eller buprenorfin.

En stor andel av pasientene som fikk buprenorfin avsluttet behandlingen tidlig på grunn av mulige bivirkninger. Derfor ønsket Erdal å se nærmere på denne gruppen:

– Det vi så var at de bivirkningene som oppsto under behandling med buprenorfin, sammenfaller med flere av de symptomene som blir vurdert som depresjon, sier Erdal.

Bivirkningene pasientene fikk var i hovedsak nevrologiske og psykiatriske. For eksempel ble pasientene mer engstelige, mer trøtte eller mer urolige. Det var spesielt den pasientgruppen som fikk buprenorfin og samtidig brukte antidepressiva som hadde forhøyet risiko for å måtte avslutte behandlingen. Dette kan tyde på en uheldig «cocktaileffekt» av disse medisinene.

– Viktig å være oppmerksom på bivirkninger

Anslagsvis mottar i overkant av ti prosent av sykehjemspasienter med demens fast behandling med buprenorfin, og Erdal mener funnene viser at helsepersonell bør være ekstra oppmerksomme på bivirkninger fra dette legemiddelet.

– Man skal ikke holde tilbake nødvendig smertebehandling, men det vi har sett er at buprenorfin kan forverre symptomer hos enkelte pasienter. Bivirkningene vi har observert overlapper med vanlige demenssymptomer, som agitasjon og sedasjon. Det er derfor ekstra viktig at helsepersonell er oppmerksomme på hvilke typer bivirkninger som kan forekomme ved bruk av preparatet, sier Erdal.

Hun understreker også at studien kun har undersøkt ett opioid (buprenorfin), og at det er mange andre sterke smertestillende legemidler i bruk der man fortsatt vet lite om hva som er effekten og bivirkningene for denne pasientgruppen. Både Erdal og Blytt mener at flere undersøkelser må gjøres, før man kan trekke noen bastante konklusjoner for optimal behandling hos personer med langt fremskreden demens:

– Med hensyn til hvilken behandling og tilnærming som er tilrådelig, så er det ennå nødvendig med større kliniske studier som studerer både effekten av medisinering og av lys - før man kan komme med noen generelle anbefalinger, sier Blytt.

Ane Erdal sin studie DEP.PAIN.DEM er finansiert av Norges forskningsråd.  Kjersti Blytt sin studie SLEEP.PAIN.DEM er finansiert av Helse Vest.

Referanser:

Blytt, K.M. m.fl: Long-Term Pain Treatment Did Not Improve Sleep in Nursing Home Patients with Comorbid Dementia and Depression: A 13-Week Randomized Placebo-Controlled TrialFroniters in Psychology. (2018) https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.00134

Erdal, A. m.fl: Efficacy and Safety of Analgesic Treatment for Depression in People with Advanced Dementia: Randomised, Multicentre, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial (DEP.PAIN.DEM)Drugs & Aging. (2018) https://doi.org/10.1007/s40266-018-0546-2

Erdal, A. m.fl: Tolerability of buprenorphine transdermal system in nursing home patients with advanced dementia: a randomized, placebo-controlled trial (DEP.PAIN.DEM)Clinical Interventions in Aging. (2018) https://doi.org/10.2147/CIA.S161052

Pasienter med demens og kreft har større grad av nevropsykiatriske symptomerNyhetsartikkel fra Universitetet i Bergen. (2017)

– Slik sover eldre og dementeNyhetsartikkel fra Sykepleien. (2016)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse