Ozonlaget var i stor fare. Utslipp av klorfluorkarbongasser (KFK) viste seg å bryte ned dette laget som blant annet skjermer jorden for UV-stråling fra solen.

Dette var den store klimasaken på 1980-tallet.

KFK-gasser var veldig nyttige. Det ble brukt i spraybokser og som drivgass i kjøleskap, men da de ozonødeleggende egenskapene ble oppdaget på starten av 1970-tallet, startet et storstilt arbeid for å fase ut de skadelige gassene.

Montreal-protokollen trådde i kraft i 1989, og siden den gang har mengden av disse gassene i atmosfæren gått ned. Dette er en avtale mellom nesten alle land i verden om å slutte å produsere ozonspisende gasser.

– Alle nye utslipp skulle komme ned på rundt null i 2010, og det klarte de, sier Øivind Hodnebrog til forskning.no. Han er forsker ved Cicero – senter for klimaforskning, og han har jobbet med klimaeffekter av KFK-gasser.

Men nå har det dukket opp et nytt utslipp av en av de skumle KFK-gassene, kalt KFK-11, og ingen vet hvor det kommer fra.

Utslippet er beskrevet i en ny artikkel i tidsskriftet Nature. Konsentrasjonen av KFK-11 i atmosfæren går fortsatt ned, men saktere enn før på grunn av dette utslippet.

– Dette er veldig overraskende, og ingen har rapportert utslippet, sier Hodnebrog.

• Les også: Ozonlaget plages fortsatt

Friskmeldt i 2050

Det nye KFK-11-utslippet i atmosfæren har blitt plukket opp av flere målestasjoner som overvåker KFK-gasser i atmosfæren.

KFK-11 bruker lang tid på å brytes ned, så selv om det ikke har vært noen store utslipp, er det fortsatt mye i atmosfæren. Det tar rundt 50 år før KFK-11 brytes ned og forsvinner.  

– Mange tror det ikke er noe KFK-gasser igjen, siden utslippene har stoppet opp, men de blir i atmosfæren lenge. Hvis det ikke kommer noen nye utslipp, vil ozonlaget være friskmeldt rundt 2050.

• Les også:  Ozonlaget på bedringens vei

Hodnebrog sier også at selv om utslipp av KFK-11 nå øker i atmosfæren, er det snakk om ganske små mengder. Men hvis utslippene øker mer, kan det gjøre at ozonlaget heles saktere.

Men hvor kommer dette utslippet fra?

Asia?

Forskerne har brukt målingene til å lage datamodeller som kan si noe om hvordan disse utslippene har beveget seg rundt i jordens atmosfære.

De kommer fram til at det kommer fra ett eller annet sted i Øst-Asia, uten å si noe nærmere om akkurat hvor det er.

Forskerne prøver også å gi noen mulige forklaringer. Det kan være snakk om reservoirer av KFK-gasser som slippes ut, for eksempel fra massevis av gamle kjøleskap som fortsatt inneholder disse svartelistede gassene.

Det kan også være snakk om rivning av bygninger som inneholder KFK-11, uten at de går nærmere inn på hva slags bygninger dette kan være. KFK-11 kan også være et biprodukt i noen industrielle prosesser, men forskerne vet ikke hvor det kommer fra.

Endringer i værmønstre kan ha noe å si på hvor fort KFK-11 i atmosfæren forsvinner, så dette kan forklare noe av økningen. Men allikevel er det ikke nok til å forklare mengden, så forskerne tror det er utslipp.

Hva kan vi gjøre?

Spørsmålet er hva som egentlig skjer når et slikt urapportert og ukjent utslipp dukker opp.

– Dette må opp på politisk nivå. Jeg er sikker på at dette kommer til å bli en stor sak når partene i Montreal-protokollen møtes neste gang, sier Hodnebrog.

Det har vært årlige møter blant landene i Montreal-protokollen siden den ble undertegnet.

– Men et eller flere land må innrømme at de står for disse utslippene for at det skal gjøres noe med. Det kan også være helt urapporterte utslipp, og da vet ikke myndighetene om det heller.

– Hvis utslippene fortsetter å øke, vil det bli en større kilde, som også vil være lettere å finne, sier Hodnebrog.

Dette er første gang siden restriksjonene ble innført at en av de tre mest utbredte og lengstlevende KFK-gassene har økt over lengre tid, ifølge forskerne. De to andre KFK-gassene det er snakk om er KFK-12 og KFK-113.

Referanse:

Montzka mfl: An unexpected and persistent increase in global emissions of ozone-depleting CFC-11. Nature, 2018. DOI: 10.1038/s41586-018-0106-2. Sammendrag