Etter en fotballkamp har hver spiller med seg 1,9 milliliter gummigranulat fra kunstgressbanen. Til sammen har samtlige norske fotballspillere med seg 65 tonn gummi i året. (Foto: Christine F. Solbakken / NILU)
Fotballspillere drar med seg 65 tonn gummi fra banen hvert år
Hver spiller har med seg 1,6 milliliter gummigranulat hjem etter hver fotballkamp. Det høres ikke mye ut, men sammenlagt for alle kampene og treningskampene som spilles årlig, blir det faktisk 65 tonn med gummi.
– Vi visste at rundt 3000 tonn gummigranulat forsvinner fra norske kunstgressbaner hvert år, forklarer seniorforsker Dorte Herzke fra NILUs avdeling for miljøkjemi.
– Men vi ville finne ut mer om hvordan disse gummiknottene forsvinner og hva som skjer med dem videre, fordi de kan inneholde miljøgifter og bli spist av dyr. Og det er ikke bra for verken dyra eller miljøet.
Barn og unge kartla egne baner
Herzke og kolleger opp med idéen om å involvere barn og unge i en forskningskampanje.
– Vi ville skape engasjement og kunnskap om temaet mikroplast og om bruken av gummigranulat på kunstgressbaner over hele landet, forteller Herzke videre.
– I tillegg ville vi vite hvor kunstgressbanene er, hvilken type gummigranulat som brukes mest og hva som påvirker svinn av granulatet. Så det vi fant ut i løpet av dette prosjektet er både unikt i verden – ingen har gjort noe liknende noe sted – og svært verdifullt for videre forskning. Og som en bonus fikk vi elevene ut av klasserommet.
Forskerne inviterte skoler over hele Norge til å bidra med data for sine lokale kunstgressbaner via nettportalen «Sjekk kunstgressbanen». Elever og lærere undersøkte granulatene på «sine» baner og spilte fotballkamper.
Etter kampen sjekket de hvor mye gummigranulat som hadde festet seg til klær og sko og meldte det inn til databasen i form av milliliter gummi per kamp, senere regnet om til milliliter per spiller. De oppga også informasjon om vær, antall spillere, kampenes varighet, beliggenhet og størrelsen på banen.
Mer gummi med vått vær
Alt i alt har 12 624 elever og 403 lærere fra 286 skoler i 144 kommuner spilt 594 fotballkamper på i snitt 29 minutter. De har sjekket 344 kunstgressbaner, og hver spiller har i snitt hatt med seg 1,9 milliliter gummigranulat vekk fra banen etter kampene.
– De viktigste funnene elevene og lærerne har bidratt til er at vi nå vet at i 2017 var mer enn 80 prosent av gummigranulatet på norske kunstgressbaner laget av SBR, det vil si brukte bildekk, forteller Herzke.
– Vi vet også at været har mye å si for hvor mye gummigranulat som fester seg til klær og sko. Er det vått, blir mer med spillerne vekk fra banen.
65 tonn i året
Forskerne har brukt tallene fra forskningskampanjen til å regne ut hvor mye gummigranulat som forsvinner fra norske fotballbaner totalt hvert år.
For de 355 000 kampene Norges Fotballforbund oppgir vil det si cirka 44 milliliter per kamp (2x11 spillere), som blir 14 740 liter til sammen. 14 740 liter veier cirka 6,5 tonn.
Forskerne har videre antatt at det spilles rundt ti ganger så mange treningskamper som offisielle kamper, ergo ender det på at spillere tar med seg 65 tonn gummigranulat fra norske baner hvert år.
– Fotballspillerne står jo heller ikke for alt svinnet, sier Herzke.
– Svært mye gummigranulat forsvinner fra kunstgressbanene gjennom direkte avrenning gjennom avløpene på banene, snømåking, vind og vær. Men uansett hvordan det føres vekk fra banene kan mye av gummigranulatet ende i havet til slutt, blant annet på grunn av for dårlig rensing av avløpsvann over store deler av landet. Så det må vi se mer på i fremtiden.
«Sjekk kunstgressbanen» var et samarbeid mellom NILU, Akvaplan-niva AS, Sintef Ocean, Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Nettverk for miljølære. Framsenteret bidro med midler til gjennomføringen.
Resultatene fra «Sjekk kunstgressbanen» skal brukes direkte i det pågående forskningsprosjektet Microplastics from artificial sports pitches: composition, degradation and biological interactions (MARS), som finansieres med midler fra Framsenteret.
Hva er gummigranulat laget av?
Det finnes ulike typer gummigranulat på norske kunstgressbaner.
Den mest brukte er såkalt SBR fra oppmalte bildekk.
I tillegg brukes TPE, som er kunstig fremstilt og kommer i flere farger og former, og EPDM.
EPDM ligner på SBR i form, men kan leveres i forskjellige farger. Granulat av oppmalt kork forekommer også.
Hvordan forsvinner gummiknottene?
På hver vanlige kunstgressbane for elleve spillere ligger det mellom 100 - 200 tonn gummiknotter.
Danske tall viser at mellom 1,5 og 2,5 tonn gummigranulat forsvinner fra hver slik bane hvert år.
I Norge har vi cirka 1600 kunstgressbaner, av disse er det 1058 «elleverbaner». Resten er mindre baner og ballbinger.
Ifølge tallene fra Danmark vil det si at mellom 1600 og 2650 tonn gummiknotter forsvinner bare fra elleverbaner hvert år. Dette er veldig mye plast. Dermed ønsket de norske forskerne å finne ut både om disse tallene kunne stemme, hvordan gummiknottene forsvinner, og om det går an å gjøre noe med det.
Se resultatene fra Forskningskampanjen «Sjekk kunstgressbanen» her.
Referanse:
Forskningskampanjen 2017: Sjekk kunstgressbanen. Rapport fra miljolare.no.
