– Demens er en av de største utfordringene i det tjuende århundret for menneskene som blir rammet, de pårørende og samfunnet i sin helhet, sier professor Birgitta Langhammer ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Globalt har rundt 50 millioner mennesker demens, og nesten 10 millioner antas å utvikle demens per år.

– Vi vet en del om risikofaktorene for demensutviklingen. For eksempel er hjerte- og karlidelser, psykologiske faktorer, kosthold, livsstil og utdanning risikofaktorer som vi kan gjøre noe med.  

– Det som er skadelig for hjertet, ser også ut til å være skadelig for hjernen, sier hun og tilføyer:

– Så i likhet med at trening og fysisk aktivitet er tiltak for å bedre hjertets funksjon, så er det også et virkemiddel i kampen mot demens.

Hun er fysioterapeut og en av forskerne i forskergruppen Aldring, helse og velferd ved OsloMet. Her er Langhammers råd om hva du kan gjøre for å forebygge og forsinke utviklingen av demens:

1. Utdanning mot demens

En god skolegang i unge år gjør hjernen bedre rustet mot demens når du blir eldre. Det er vist at om du fullfører en lengde på tilsvarende videregående, så reduserer det risikoen for demens. Du bygger deg opp en kognitiv reserve som virker beskyttende.

Det er også viktig å fortsette å stimulere hjernen med nye utfordringer i det daglige som voksen og videre i høy alder, påpeker forskeren.

2. Ta vare på hørselen

Dårlig hørsel gir større sjanse for å utvikle demens, muligens fordi hjernen får mindre stimuli og trening gjennom svekkede impulser. Risikoen kan trolig reduseres ved å bruke høreapparat.

3. Pass på blodtrykket

Risikoen for demens øker hos mennesker med diabetes og høyt blodtrykk. Behandling av høyt blodtrykk reduserer risikoen.

4. Stump røyken

Nikotinet i sigaretter får blodårene til å snevre seg sammen slik at det blir dårligere blodsirkulasjon, som igjen påvirker hjernens helse.

Forskeren forteller at undersøkelser viser at de som har røyket i mange år, har større risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.

5. Hold vekten

Overvekt bidrar til økt risiko for diabetes type 2, som i sin tur øker risikoen for demens. Både overvekt og diabetes bidrar til endringer i blodkarene. Det oppstår mikroskader og betennelser i blodkar som gir mindre blodgjennomstrømning sentralt i hjernen og i armer og bein.

Et kosthold med et høyt inntak av grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter, belgfrukter, fisk og planteoljer kan gi nedsatt risiko for demens, ifølge Langhammer.

6. Fysisk aktivitet hjelper

Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for demens. Moderat fysisk aktivitet, som tre ganger 40 minutters gange i raskt tempo i uka, kan være nok til å senke risikoen. Men forskere ser også at høyere intensitet på treningen gir bedre effekt enn lavere doser. Dette i tillegg til at det bedrer humør og balanse, reduserer fall, forbedrer generell funksjon og reduserer dødelighet.

Trening kan dessuten hjelpe på demenssymptomer etter at man har fått diagnosen, forklarer forskeren.

7. Bruk sykkelhjelm

Hodeskader ved fall eller hyppige slag mot hodet ser ut til å øke risikoen for noen typer demens.

8. Deprimerte er mer utsatt for demens

Vi vet at demens kan bidra til depresjon. Det forskes også på om depresjon kan bidra til demens.

Så langt vet vi at depresjon øker mengden stresshormoner i kroppen, noe som gjør blodkarene mindre elastiske. I tillegg reduseres vekstfaktorer som bidrar til reparasjon og nydanning av nerver. Depresjon har derfor negativ innflytelse på minne og orienteringsevne.

Lider du av depresjon, kan faren for at du rammes av demens senere i livet være stor. Det er derfor viktig å behandle depresjon, mener professoren.

9. Ensomhet er farlig

Ensomme mennesker får ofte en inaktiv og usunn livsstil, og ensomhet kan derfor være en risikofaktor for demens. Dette understreker vekten av å kartlegge sosial isolasjon og legge til rette for tiltak for risikogrupper.

10. Viktig å pleie kjærligheten

Mennesker som lever i et stabilt parforhold, reduserer risikoen for livsstilssykdommer relatert til demens, som diabetes og hjerneslag. Nære relasjoner motvirker dessuten høyt blodtrykk.

Et nært og stabilt forhold er med andre ord bra for helsen din, slår Langhammer fast.

Referanse:

Livingston, G. m.fl: Dementia prevention, intervention, and care. Lancet. (2017); 16 (390):. 2673-2734.