- Forskere er i sin natur grenseløse, man ønsker å dele kunnskap, og det har vi forståelse for, sier PST-sjef i Midt-Norge, Per Hollum (til venstre), og senioranalytiker Per Marius Frost-Nielsen. (Foto: Tore Oksholen)
Grenseløs forskning er en utfordring for PST
Kina innførte en lov i fjor som pålegger egne borgere å bistå myndigheter under utenlandsopphold. Det er noe NTNU bør ha i mente, advarer PST.
Artikkelen ble først publisert på universitetsavisa.no
Universitetsavsia utgis av NTNU og redigeres etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.
Om noen uker setter en bredt anlagt delegasjon av norske universitetsrektorer og forskningsledere seg på flyet til Beijing og Shanghai.
Ledet av fagstatsråd Iselin Nybø skal de utrede potensialet for å gå i tettere inngrep med respektive fagmiljø på både forskning- og utdanningssiden i de to landene. Reisen er av stor betydning for norske forskningsmiljø, sa Nybø til UA for en tid tilbake.
Samtidig er kinesere merkbart til stede ved NTNU, som forskere og som stipendiater. Det har noen sider man må være særlig observant på, formaner sjef for Politiets sikkerhetstjeneste i Midt-Norge, Per Hollum, sekundert av senioranalytiker Per Marius Frost-Nielsen.
De to PST-tjenestemennene oppfordrer NTNU-forskere til å opptre aktpågivende når de samarbeider med forskere i land med særlig aktive etterretningstjenester.
Ny lov
Det dreier seg om land som Russland, Iran, Pakistan, Nord-Korea – og Kina.
Sistnevnte innførte en egen lov som får direkte betydning for forskingssamarbeid. Frost-Nielsen forklarer:
– I fjor innførte kinesiske myndigheter en egen lov om at kinesiske borgere plikter å stå til myndighetenes disposisjon når de er på reise i utlandet. Det innebærer at så lenge man fortsatt har en aktiv tilknytning til hjemlandet så forventes det at man er samarbeidsvillig, sier Frost-Nielsen.
Han legger straks til at PST ikke kjenner til konkrete eksempler på at dette har skjedd. Likevel:
– Det er opp til den enkelte institusjon, og forskningsleder, å følge aktivt med, og vurdere løpende hvilken kunnskap og teknologier ph.d-studenter og forskere fra slike land får tilgang til.
Frost-Nielsen, som selv har sin doktorgrad fra NTNU – i statsvitenskap – besøker ulike miljøer ved NTNU med jevne mellomrom, for å gi råd og informasjon. Også sjefen hans har deltatt på slike møter.
Hollum understreker at PST anerkjenner forskeres behov for samarbeid og kunnskapsutveksling over landegrensene.
Har respekt for Akademia
– Vi i PST har respekt for det akademiske miljø, poengterer PSTs sjef i Midt-Norge.
– Forskere er i sin natur grenseløse, man ønsker å dele kunnskap, og det har vi forståelse for. Så får disse behovene balanseres mot behovet for varsomhet.
– Dersom vi kun skulle ta hensyn til den jobben som PST skal gjøre som sikkerhetstjeneste, hadde det enklest vært om vi stengte grensene. Men da hadde også samfunnet gått glipp av store verdier. Og det er verken vi i PST eller resten av Norge tjent med, legger Frost-Nielsen til.
Både analytikeren og hans sjef viser flere ganger til begrepet «akademisk frihet» under intervjuet.
– Forskere ved et universitet og sikkerhetstjenesten har prinsipielt ikke motsatt utgangspunkt når det kommer til deling av verdifull informasjon. Men vi i PST er opptatt av at forskningsmiljøene er seg bevisst de sårbarhetene som kan komme med utøvelsen av den akademiske friheten, sier Hollum.
Trusselvurderinger
– Hvilke råd gir dere når dere har kontakt med NTNU?
– Det dreier seg om trusselvurderinger, samt å formidle innsikt i hvilke fagmiljøer som er av særlig interesse, sier Hollum.
– Så gir vi også konkrete råd inn mot spesifikke miljøer og enkeltpersoner, legger han til.
Ved siden av områdene politisk motivert vold og trusler mot myndighetspersoner er det etterretning som utgjør PSTs primære fokusområde. Fremmede makters etterretning på norsk jord – spionasje – handler tradisjonelt om kartlegging av militære installasjoner, kritisk infrastruktur og liknende: Alt som har direkte å gjøre med nasjonens sikkerhet.
Flerbruksteknologi
Men spionasje handler også om «immaterielle verdier» - for en vesentlig del forskningsresultater. Det sentrale stikkordet er flerbruksteknologi.
– Det kan gjelde forskning på bruddmekanikk, som er av betydning ved utvikling av atomvåpen. Seismikk, måling av små rystelser i forbindelse med prøvesprengninger. Robotikk, utvikling av styringssystemer. Dette er eksempler på forskning som primært har sivilt formål, men som også kan komme til militær anvendelse, sier Frost-Nielsen.
På spørsmål om hvilke nasjoner de har i kikkerten, innleder Hennum med å understreke at de ikke vil bidra til at enkeltgrupper blir stigmatisert.
– Men snakker vi om «the usual suspects» - Iran, Russland, Kina?
– De landene vi trekker fram i denne sammenhengen, er i særlig grad Pakistan og Nord-Korea. Allment er de landene du nevner av særlig betydning, svarer Hollum.
Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.
