En scanning av kuskallen, som tydelig viser åpningen etter den påståtte operasjoner.

Denne kua ble hjerneoperert for 5000 år siden

Kua har blitt operert på samme måte som mange førhistoriske mennesker. Men hvorfor?

24.4 2018 05:00

Det kalles trepanering. Teknikken går ut på å borre eller skrape vekk bein i hodeskallen på en skånsom måte, slik at hjernen ikke blir skadet.

Dette har folk drevet med i tusenvis år. Arkeologer har funnet mange eksempler på trepanerte hodeskaller, blant annet en nesten 8500 år gammel skalle fra Frankrike.

Trepanering ble blant annet brukt til å slippe ut antatte onde ånder som hadde tatt bolig i skallen til noen, eller for å operere akutte hodeskader.


En trepanert hodeskalle fra steinalderen. (Bilde: Rama/CC BY-SA 3.0)

Men nå har det dukket opp en kuskalle som helt tydelig har blitt operert av mennesker. Denne kua levde for mer enn 5000 år siden i Frankrike, og kirurgen har brukt samme teknikk som ble brukt på hodeskaller fra den samme tiden.

Så da dukker et åpenbart spørsmål opp: Hvorfor ble denne kuen operert? Spørsmålet blir stilt i en artikkel i Nature Scientific Reports.

Hodeskade?

Det er ikke lett å gjennomføre en trepanering, ifølge de franske forskerne bak artikkelen. Kirurgen må være ekstremt forsiktig med å skrape vekk hodeskallen slik at hjernen ikke skades.

Kuskallen viser tydelige tegn på slik skraping, men skallen har ikke grodd etterpå. Dette betyr enten at kua døde under eller rett etter operasjonen, eller at kua allerede var død da den ble operert.

Du kan tydelig se hvordan kantene på såret i hodeskallen over har grodd, noe som ikke har skjedd med kuskallen. Dette betyr at personen levde lenge etter at operasjonen ble gjort.

En mulighet er at kua fikk en hodeskade, og at eierne ville prøve å redde dyret. Men da ville det vært mer beinsplinter og tydelige tegn på skader, mener forskerne.

Et annet alternativ kan være trening.


Tydelige spor etter skraping rundt åpningen i hodeskallen. (Foto: Fernando Ramirez Rozzi)

Vanskelig teknikk

Kirurgene som utførte disse inngrepene må ha hatt trening før de gikk løs på mennesker, så kua kan ha blitt brukt til å øve på.

Det kan også ha vært et eller annet ritual som har blitt utført. Arkeologer har tidligere funnet medaljonger som har blitt laget av runde beinstykker som er tatt ut av hodeskaller.

Dessverre er det ingen sikker måte å finne ut av hva som faktisk skjedde med denne kua.

Referanser:

Rozzi mfl: Earliest Animal Cranial Surgery: from Cow to Man in the Neolithic. Nature Scientific reports, 2018. DOI: 10.1038/s41598-018-23914-1. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse