De siste årene har vi hatt sterke tropiske stormer som har tatt flere tusen menneskeliv og forårsaket enorme ødeleggelser.

Orkanen Katrina i 2005 tok for eksempel over 2000 menneskeliv og gjorde materielle ødeleggelser for rundt 800 milliarder kroner. Mathew feide innover Haiti i 2016 og tok 852 menneskeliv og raserte flere byer der.

Varmt havvann er problemet

Tropiske orkaner dannes når kalde og varme luftmasser støter sammen. Samtidig er det ett element til som må være på plass: havtemperatur over 26,5 grader Celsius.

– Klimautviklingen fører til stadig varmere vann i havoverflaten. Den kritiske grensen for at fordampningen fører til utvikling av orkaner er omkring 26,5 grader Celsius. I tilknytning til orkanene Harvey, Irma og Maria i august og september 2017 ble det målt temperaturer i overflaten i Mexicogulfen på omkring 32 grader, sier seniorforsker i Sintef Ocean, Grim Eidnes.

Så det store spørsmålet blir derfor: Kan vi kjøle ned havoverflaten til under 26,5 grader Celsius ved hjelp av kaldere vann dypere ned i havet?

Mange har tidligere forsøkt å finne løsninger på dette.

Noen forskere har foreslått å taue isfjell fra Arktis for å kjøle ned Mexicogulfen. Havsalt skulle tilføres skyene for å gjøre dem hvitere, og dermed øke utstrålingen og redusere overflatetemperaturen. Det er blitt forsøkt å slippe tørris inn i orkanen fra fly for å øke nedbørsmengden og dermed bryte ned energien.

 – Ingen av tiltakene eller forslagene har vist seg å ha noen umiddelbar suksess, sier Eidnes.

• Les også: Tornadoene kommer tettere

Velutprøvd teknologi fra Norge

Nå vil forskere fra Sintef prøve å redde liv ved hjelp av en velutprøvd metode som kalles boblegardin.

Metoden består av et rør med hull som senkes ned i vannet og deretter tilføres komprimert luft. Luftboblene som dannes stiger og trekker med seg kaldere vann fra dypet. I overflaten blander det kalde vannet seg med det varme overflatevannet, og havoverflaten avkjøles.

– Vi har gjort innledende undersøkelser som viser at rørene må plasseres på 100-150 meters dyp for å nå tilstrekkelig kalde vannmasser. Ved å løfte dette vannet opp mot overflaten ved hjelp av boblegardiner, vil overflatetemperaturen falle under 26,5 grader og orkanen mister sin energitilførsel, sier Eidnes, før han tilføyer:

– Vi kan med denne metoden rett og slett stoppe orkaner før de får en livsfarlig styrke.

Boblegardiner holder norske fjorder isfrie

Norge har lang erfaring med boblegardiner, som forskerne ved Sintef har tro på kan stoppe orkaner.

– Vi bruker de blant annet til å holde fjorder isfrie. Vannet i Norge om vinteren er kaldere i havoverflaten enn lengre ned, så ved å løfte varmere vann til overflaten ved hjelp av boblegardiner holdes fjordene isfrie, sier forskeren.

• Les også: Hvilken storm er den verste vi har hatt i Norge?

Det var gründeren Olav Hollingsæter i firmaet OceanTherm AS som kom opp med ideen om å kjøle ned havoverflaten for å stoppe orkaner.

– Det begynte i 2005 da orkanen Katrina kom innover New Orleans og tok flere tusen menneskeliv. Orkanens styrke skyldtes høy temperatur i havvannet og da tenkte jeg at dette må vi kunne gjøre noe med, sier Hollingsæter. Dermed tok han kontakt med Sintef, som har jobbet med boblegardiner tidligere, blant annet som metode for å begrense oljesøl. Her fikk grunderen støtte til sin ide, og nå er altså prosjektet i gang.

– Vår løsning hindrer ikke skipstrafikken og kan gjøres i både stor og liten skala. Vi kan legge ut boblegardiner med utgangspunkt i oljeplattformer. Et område som forskerne mener egner seg for løsningen er Mexicogulfen, hvor det er over 4000 oljeplattformer.

– Det er også mulig å satse stort, ved å montere rør over hele Yucatan-stredet eller ut fra land langs kysten. Det er mange muligheter, sier forskeren. 

USA blir jevnlig rammet av orkaner. Men det er også områder i Asia hvor dødelig orkaner ødelegger store øysamfunn.

– Nytte/kostfaktoren i prosjektet er stor. De sterkeste orkanene påfører samfunn store materielle ødeleggelser og i enkelte tilfeller går mange liv tapt. Dette prosjektet er meningsfylt og viktig. Jeg håper og tror at vi lykkes, sier gründer og ideens far, Olav Hollingsæter.

I fjor vår fikk prosjektet penger fra Innovasjon Norge for å gjøre forundersøkelser. Nå søker de videre finansiering fra Forskningsrådet.