Står du ute i høljregnet når en front passerer over deg, kan det virke irrelevant hvordan den ble til. Du blir uansett like våt.

Men for meteorologer og klimaforskere er dette et klassisk hønen-eller-egget-spørsmål: Kom frontene først og så lavtrykket? Eller var det lavtrykket som skapte fronten som passerer over hodet ditt.

En ny studie viser at dette spørsmålet avhenger av hvor du er.

• Les også: - Risiko for ekstremflom på Østlandet

Norsk teori preget av første verdenskrig

I tiåret etter første verdenskrig la Vilhelm Bjerknes og Bergensskolen i meteorologi grunnlaget for moderne værvarsling. Vilhelms sønn, Jacob, var bare 21 da han i 1918 beskrev hvordan lavtrykk dannes på grensen mellom varm og kald luft.  

I en atmosfære preget av krigen som nettopp var slutt, valgte Bjerknes og hans gruppe av unge meteorologer å kalle disse grensene fronter. Teorien deres er blitt kjent som den norske syklonmodellen.

Sykloner er det samme som lavtrykk. Og i vår del av verden, utenfor tropene, kalles de ekstratropiske sykloner eller ekstratropiske lavtrykk. 

Ifølge Bjerknes og Bergensskolen: Først fronter, så lavtrykk. Eggene er der, og lavtrykket klekkes. 

Lavtrykk kan oppstå uten fronter

Senere ble det observert eksempler på det motsatte, at lavtrykk oppstår uten at det finnes en markert front. Altså kom hønen – eller lavtrykket – først. Så genererer lavtrykkene sine egne fronter, nesten som om en høne skulle lagt egg uten selv å ha vært i nærheten av ett.

Et halvt århundre etter at Bjerknes og Bergensskolen lanserte den norske syklonmodellen, oppsto en teori som forklarer hvordan lavtrykk kan vokse i fravær av fronter. Den går ut på at lavtrykket endrer temperaturen rundt slik at det oppstår soner med svært sterke temperaturoverganger. Slike kontraster er et klassisk kjennetegn ved fronter. 

Dette – først lavtrykk, så fronter – ble den nye standarden i meteorologi. 

• Les også: Vil temme orkaner med luftbobler

Undersøkte lavtrykk på den nordlige halvkule

Nå er forskere enige om at begge disse lavtrykkstypene finnes. Når lavtrykk har fronter, kan altså lavtrykkene enten ha blitt dannet ved en front, eller frontene kan ha oppstått på et senere stadium i lavtrykkets livssyklus. Men frem til nå har ingen visst hvor vanlig eller uvanlig hver type er i ulike deler av verden. 

– Jeg innså at dette hønen-eller-egget-spørsmålet aldri var blitt analysert på en større skala, sier Sebastian Schemm. 

I den nye studien viser Schemm og to kolleger at svaret avhenger av hvor du er og av hvordan du definerer en front. Resultatene deres bygger på en gjennomgang av alle ekstratropiske lavtrykk på den nordlige halvkule i en periode på 35 år. 

Kartene deres er de første som viser hvor mange lavtrykk det er av hvert slag i ulike verdensdeler og havområder. 

Schemm jobbet med dette spørsmålet mens han var ansatt ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, sammen med kolleger fra ETH i Zürich. Resultatene er publisert i tidsskriftet Bulletin of the American Meteorological Society (BAMS).   

Svaret avhenger av hvor du er

Med hovedsete i Bergen var det ikke rart Vilhelm og Jacob Bjerknes mente frontene kom først. Schemm fant at de lavtrykkene som senere kommer inn i Norskehavet, dannes på allerede eksisterende fronter i østlige deler av Atlanterhavet. Frontbegrepet har utviklet seg mye siden Bjerknes’ tid, men rekkefølgen er den samme: først front, så lavtrykk.

Lavtrykkene i Middelhavet skiller seg derimot fra lavtrykk i våre områder. Først oppstår lavtrykket, så utvikles frontene.

Men det finnes også en tredje type. De intense polare lavtrykkene som treffer norskekysten nordfra, flakser nemlig alene. 

– Polare lavtrykk har ikke det vi definerer som fronter, forklarer Sebastian Schemm. 

• Les også: Ikke nødvendig med vanntette klær i sprengkulda

Bedre værvarsler

Neste gang du står ute i høljregnet når en front passerer, blir du nok like våt. Men for forskerne er det viktig å se fremover og over skyene.

– På lang sikt vil det å forstå værsystemene bedre kunne hjelpe oss med å forbedre værvarslene, sier Sebastian Schemm. – Det er ved fronten alt det interessante været er.

Referanse

Sebastian Schemm med flere: When during Their Life Cycle Are Extratropical Cyclones Attended by Fronts?, Bulletin of the American Meteorological Society januar 2018.