Annonse
Risikoen for å utvikle kreft kan være betinget av arvelighet, livsstils- eller miljøfaktorer, tilfeldigheter eller en kombinasjon av disse. Overvekt er en av livsstilsfaktorene som øker risikoen for kreft. (Illustrasjonsfoto: Sharomka, Shutterstock, NTB scanpix)

Overvekt får skylden for 3,9 prosent av alle krefttilfeller

Forskere advarer om at stadig mer overvekt kan føre til mer kreft.

Publisert

Kreftformer som henger sammen med overvekt

Tallene stammer fra 2012 og dekker 175 land.

Brystkreft: 1 656 000 tilfeller. 6,9 prosent tilskrives overvekt.

Tykktarmskreft: 1 353 000 tilfeller. 6,3 prosent tilskrives overvekt.

Leverkreft: 766 000 tilfeller. 11,1 prosent tilskrives overvekt.

Bukspyttkjertelkreft: 336 000 tilfeller. 6,4 prosent tilskrives overvekt.

Nyrekreft: 326 000 tilfeller. 19,2 prosent tilskrives overvekt.

Livmorkreft: 317 000 tilfeller. 31 prosent tilskrives overvekt.

Skjoldbruskkjertelkreft: 293 400 tilfeller. 6,4 prosent tilskrives overvekt.

Eggstokkreft: 235 000 tilfeller. 3,9 prosent tilskrives overvekt.

Galleblærekreft: 177 000 tilfeller: 11,5 prosent tilskrives overvekt.

Beinmargskreft: 113 300 tilfeller. 7,9 prosent tilskrives overvekt.

Magekreft (cardia): 99 100 tilfeller. 9,4 prosent tilskrives overvekt.

Spiserørskreft (adenocarsinom): 39 000 tilfeller. 29 prosent tilskrives overvekt.

Kilde: The Lancet Diabetes & Endocrinology

Hva er overvekt?

I denne artikkelen brukes overvekt som en fellesbetegnelse for personer med en BMI over 25.

Teknisk sett betegnes det som overvekt hvis man har en BMI mellom 25 og 30.

Er BMI-en over 30, defineres det som alvorlig overvekt.

Om lag 1 av 25 krefttilfeller kan tilskrives overvekt, skriver tidsskriftet The Lancet Diabetes & Endocrinology.

Tallet kommer fra en stor studie ledet av forskere fra Imperial College i England. Forskerne har samlet inn data fra 2012 om krefttilfeller i 175 land og kombinert det med data om utbredelsen av overvekt og diabetes i de samme landene ti år tidligere.

De konkluderer med at 2 prosent av alle krefttilfeller i 2012 kunne tilskrives diabetes, mens overvekt sto for 3,9 prosent. Det svarer til 544 300 tilfeller i de 175 landene.

I en pressemelding uttrykker hovedforskeren bak artikkelen, Jonathan Pearson-Stuttard fra Imperial College, sin bekymring:

– Mer diabetes og høy BMI på verdensplan kan føre til langt flere krefttilfeller. Det fremhever behovet for bedre forebygging og økt oppmerksomhet på sammenhengen mellom kreft, diabetes og høy BMI.

– Et imponerende arbeid

De fleste vet at røyking øker risikoen for kreft, men sammenhengen mellom overvekt og kreft er ikke like kjent. Derfor er studien en fin anledning til å utforske hva forskerne egentlig vet om saken.

Vi har snakket med Anne Tjønneland, som er forskningsleder i Kræftens Bekæmpelse i Danmark, der hun blant annet arbeider med kosthold. Hun har lest studien, men har ikke vært involvert i forskningen.

– Forskerne har gjort et imponerende arbeid, og resultatet er i tråd med tidligere studier fra enkeltland. Men det må være den første studien som har undersøkt sammenhengen på verdensplan, sier hun.

Hun forteller at denne innsikten er ganske ny.

– For 15 år siden forsket jeg på livsstilsfaktorers betydning for utvikling av kreft. Den gang var sjefen min veldig skeptisk når vi ville ta med overvekt som en faktor. Det hadde jo ingenting med kreft å gjøre, mente han. Det har skjedd mye siden den gang, sier Tjønneland.

Erkjennelsen henger sammen med at andelen av overvektige har vært stigende i noen tiår, noe forskerne nå ser konsekvensene av. I USA har overvekt passert røyking som den viktigste risikofaktoren for utvikling av kreft. Dels fordi det er færre røykere, dels fordi det er flere overvektige.

12 kreftformer henger sammen med overvekt

Kreft er som kjent ikke én sykdom, men en paraplybetegnelse for mange sykdommer. Det de har til felles, er celledeling som har kommet ut av kontroll, noe som resulterer i kreftsvulster.

Risikoen for å utvikle kreft kan være betinget av arvelighet, livsstils- eller miljøfaktorer, tilfeldigheter eller ofte en kombinasjon av disse. Overvekt er en av livsstilsfaktorene som øker risikoen for kreft.

WHOs avdeling for kreftforskning og World Cancer Research Fund har på bakgrunn av den samlede forskningen konkludert at det er en sammenheng mellom overvekt – definert som en BMI over 25 – og 12 forskjellige kreftformer, der brystkreft og tykktarmskreft er de mest vanlige.

De 3,9 prosentene i artikkelens overskrift uttrykker hvor stor andel av samtlige kreftsykdommer som skyldes overvekt. Men fokuserer man på de tolv kreftformene som har en påvist sammenheng med overvekt, er prosentene høyere.

Vanskelig å forske på årsakene til kreft

Lancet-studiet er en såkalt observasjonsstudie, og slike studier kan ikke påvise en årsakssammenheng. Tallene illustrerer en korrelasjon – altså en sammenheng – mellom overvekt og risiko for kreft.

I prinsippet vet man ikke om det er overvekten i seg selv som øker risikoen for kreft.

– Når vi har med kreftforskning å gjøre, kan vi aldri etablere kausalitet ut fra slike observasjonsstudier. Det ville kreve menneskeforsøk vi ikke kan gjennomføre, forklarer Berit Heitmann, som er professor i epidemiologisk ernæringsforskning ved Københavns Universitet.

Ingen etiske råd ville tillate noe slikt.

Derfor må man ta til takke med observasjonsstudier og laboratorieforsøk med celler og dyr.

– Det innebærer at vi i teorien heller ikke kan bevise at røyking fører til kreft, sier Heitmann.

Usikkerhet om de biologiske mekanismene

Men hva er det som skjer i den overvektige kroppen som øker risikoen for kreft? Hva er den bakenforliggende biologiske mekanismen? Forskningen har fortsatt ikke gitt et endelig svar på det, men det finnes en rekke hypoteser.

På danske Kræftens Bekæmpelses faktaside om overvekt og kreft kan man blant annet lese at overvekt medfører et økt nivå av noen hormoner og vekstfaktorer som antagelig «gjør kroppen ekstra følsom overfor kreft på grunn av overvekt».

Forskere fra Sveits og Canada har beskrevet noen av mekanismene i tidsskriftet Science.

De fremhever særlig kronisk betennelse som en mekanisme som øker faren for kreft ved å skape et biologisk mikromiljø som forbedrer vekstvilkårene for kreftsvulster.

Kronisk betennelse er en tilstand som oppstår i fettvevet hos overvektige. Det er ikke en infeksjon, men mer en slags irritasjonstilstand.

– Når man har konisk betennelse, skilles det ut bestemte vekstfaktorer i blodet som øker risikoen for å utvikle kreft ved å stimulere svulstvekst, sier Anne Tjønneland fra Kræftens Bekæmpelse.

Kartet viser hvor stor andel av alle krefttilfeller som kan tilskrives overvekt i de enkelte landene. Data stammer fra 2012. (Illustrasjon: The Lancet Diabetes & Endocrinology)

For mye østrogen øker risikoen for kreft

Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan også være en del av forklaringen. Overvekt øker nemlig produksjon av østrogen, noe som antagelig øker risikoen for brystkreft. Særlig for kvinner som har vært gjennom overgangsalderen.

– Etter overgangsalderen dannes østrogen i fettvevet, og derfor har overvektige kvinner i den alderen et høyere østrogennivå enn slanke kvinner. Studier viser at et høyt østrogennivå henger sammen med større risiko for brystkreft, forklarer Tjønneland.

Likevel mangler det kunnskap om mekanismene. Det mener forskerne bak Science-artikkelen, og de oppfordrer derfor om at samspillet mellom overvekt og kreft undersøkes nærmere. Anne Tjønneland er enig.

– Det er viktig å finne ut akkurat hva som skjer i kroppen hvis vi skal ha muligheter for å forbedre behandlingen, sier hun.

Usikkert om det hjelper å slanke seg

Hvis overvekt øker risikoen for kreft, er det nærliggende å tro at overvektige kan redusere risikoen for å få kreft ved å slanke seg. Men det vet man faktisk ikke, forteller Berit Heitmann.

Hvorfor er det så vanskelig å gå ned i vekt? Det kan du høte mer om i Spør en forsker-podcasten vår: 

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

– Det er fortsatt et åpent spørsmål. Det er veldig vanskelig å undersøke siden det er vanskelig å holde på et vekttap på lang sikt, sier hun.

– De fleste som vil slanke seg, klarer det, men bare 5–10 prosent klarer å holde vekten over tid. Derfor er det vanskelig å studere om vekttap reduserer risikoen for å utvikle kreft. 

– Nødvendig med tidlig forebyggelse

Det beste vil være å forebygge overvekt. Men da trengs flere forebyggende tiltak. Det skriver Graham Colditz fra Washington University School of Medicine i en kommentar til Lancet-studien:

– Det er mulig å gjennomføre forebyggende tiltak på flere nivåer – på individnivå, på samfunnsnivå, i helsesystemet og på det politiske planet. Vi må hjelpe folk med å holde en sunn vekt hele livet, og det starter i barndommen, skriver han.

Anne Tjønneland understreker også at det er viktig med tidlig forebyggelse.

– Vi må forebygge overvekt, for det er notorisk vanskelig å behandle. Det handler om å få fatt i barn og unge tidlig, og det er viktig å få spredt budskapet om at overvekt ikke bare kan føre til diabetes og hjerte/kar-sykdommer, men også til kreft, sier hun.

Referanser:

J. Pearson-Stuttard mfl: «Worldwide burden of cancer attributtable to diabetes and high body-mass index: a comparative risk assessment», The Lancet Diabetes & Endocrinology (2017), doi: https://doi.org/10.1016/S2213-8587 (17) 30366–2

O.C. Olson, D.F. Quail og J.A. Joyce: «Obesity and the tumor microenvironment», Science (2017), doi: 10.1126/science.aao5801 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS