Forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen blir drevet av Havforskningsinstituttet, men er eid av Norad, og utfører oppdrag i utviklingsland, på oppdrag for Norad og FN. Norge har en rekke havforskningsfartøy, men eierskapet og bruken er ulik. Flere ønsker å samle ressursene, slik at de kan utnyttes bedre. (Foto: Tor Farstad)
Ønsker felles rederi for forsknings-fartøyene
Institusjonene ønsker seg et felles rederi for de norske forskningsfartøyene. Men den største rederen, Havforskningsinstituttet, er skeptiske.
I samarbeid med På Høyden
Artikkelen er utgitt av Universitetet i Bergens uavhengige avis, På Høyden.
I januar kunne På Høyden avsløre at bare ett av de norske universitetene i utgangspunktet får tokttid om bord på det nye, isgående forskningsfartøyet, FF Kronprins Haakon. Til tross for at det nye fartøyet koster 1,5 milliarder kroner finnes det ingen ordning som sikrer alle de omfattende forskningsmiljøene adgang til forskningsinfrastrukturen.
Men allerede på 2000-tallet ble det diskutert å samle forskningsskipene i ett rederi, under Havforskningsinstituttet.
– UiB var det første universitetet i Norge som sa at vi ønsket et nasjonalt rederi. Det er åpenbare stordriftsfordeler i å operere dette sammen, forteller marin dekan Jarl Giske ved Universitetet i Bergen (UiB).
Havforskningsinstituttet (HI) og UiB inngikk allerede i år 2000 avtale om felles rederi. Universitetsstyret vedtok også å arbeide for et felles, nasjonalt rederi. Da G. O. Sars ble bygget ble fartøyet en del av det felles rederiet.
Fulltegnede tokt
– Kronprins Haakon hadde også passet godt inn i dette samarbeidet, mener Giske.
Men i stedet er det altså hver enkelt institusjon, eventuelt i samarbeid med én eller to andre institusjoner som styrer fartøyene.
– Tromsømiljøet har for eksempel ingen innflytelse på de fartøyene som styres fra Bergen. Det er suboptimalt, for å bruke et diplomatisk uttrykk, sier Giske.
Selvsagt kan andre institusjoner leie seg inn på et fartøy dersom det er ledig kapasitet, men ofte er alle toktdøgnene fulltegnet av eierne.
– Og det er stor forskjell mellom å sitte på utsiden og vente til andre har bestemt hvilke tokt som skal gjennomføres, og å være med på å planlegge toktene selv.
Store utgifter med isbryter
Nå stiller andre aktører seg avventende til hvor mye penger UiT har til å bruke på toktene. Det totale driftsbudsjettet for Kronprins Haakon er på 70 millioner kroner, og UiT må dekke inn 35 millioner kroner av disse.
I sin egen fartøystrategi for 2016 til 2026 skriver UiT at de vil ha 60 toktdøgn på Kronprins Haakon «ledig», gitt at de fortsatt får beholde Helmer Hanssen, noe de har fått lov til.
Da Kronprins Haakon ble bygget var det en forutsetning at Helmer Hanssen skulle tas ut av drift, men UiT har likevel fått lov til å beholde skipet. Kunnskapsdepartementet har også gitt 20 millioner kroner ekstra i statsbudsjettet for 2018 til oppgradering av Helmer Hanssen
UiB-dekan Giske avventer hvor mye forskningstid UiT trenger selv.
– Det er nok de økonomiske realitetene som vil avgjøre forhandlingsklimaet. Hvis eierne ikke tilføres driftsmidler må de ta pengene av sine egne grunnbevilgninger. Vi sitter på gjerdet og venter på realitetene, sier Giske.
Kronprins Haakon er en forskningsplattform som koster 200 000 kroner dagen å bruke. Derfor tror Giske på sambruk av forskningsskipet.
– Det er kjempedyrt, noe av det dyreste vi kan holde på med. Men for nasjonen er det likevel helt sikkert lønnsomt at det brukes mye penger på havforskning i Norge. Men det hadde vært mye bedre om det var hele nasjonen som drev disse fartøyene, administrert av Havforskningsinstituttet, sier Giske.
Kunne vært mer effektivt
Han mener at en vitenskapelig komite deretter kunne ha administrert fordelingen av tokttid, etter at forvaltningsoppgavene til Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet først var tatt hensyn til.
– Når vi har gjort unna forvaltnings- og undervisningsforpliktelser er det plass igjen til forskningsoppdrag. Slik kunne det blitt mer effektivt, og du kunne klart å få flere forskere om bord til enhver tid. Kvaliteten ville blitt bedre, og konkurransen hadde skjerpet forskerne, tror Giske.
UiB-rektor Dag Rune Olsen støtter sin marine dekan fullt ut:
– Vi har tatt til orde for et nasjonalt forskningsfartøy-rederi. Og vi mener også at det er viktig at Norge inngår avtaler med andre nasjoner, slik at vi får en mer effektiv bruk av ressursene, sier Olsen, og viser til hva europeisk forskning sammen har fått til innen fysikk med CERN.
– Man må organisere seg annerledes når det kommer til stor og tung forskning, mener UiB-rektoren.
Fordel med samling av ressursene
Direktør ved Norsk polarinstitutt, Ole Arve Misund, er nå juridisk eier av Kronprins Haakon, selv om bruken av fartøyet er fordelt mellom de tre eierne. Han tror også det kan bli aktuelt å samle ressursene mer i framtiden:
– Det går i den retningen, og det tror jeg vil være en fordel for forskningen. Men det må fortsatt være lov å ha noe eierskap til fartøyene, sier Misund.
I likhet med Havforskningsinstituttet har Polarinstituttet omfattende forvaltningsoppgaver, som må utføres uavhengig av hva som er det mest aktuelle vitenskapelige spørsmålene for tiden.
UiT-rektor Anne Husebekk avviser heller ikke tanken om å samle ressursene.
– Prinsipielt synes jeg at så dyr infrastruktur som forskningsfartøyene må ha preg av å være nasjonal infrastruktur, sier hun til På Høyden.
Hun tror også at andre universitet vil få brukstid på Kronprins Haakon:
– UiB er med på programmet Arven etter Nansen, og slik sett er UiB med på toktene. Jeg tror ikke de kommer til å oppleve at de ikke får bruke båten eller tilgang til den, sier Husebekk.
Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Kunnskapsdepartementet har tidligere gitt uttrykk for at institusjonene bør få dette til seg imellom.
Skepsis hos Havforskningsinstituttet
Men hos den største aktøren på forskningsfartøy-feltet, Havforskningsinstituttet, er skepsisen større.
Tore Nepstad sluttet som havforskningsdirektør 31. desember 2015, men jobber fortsatt med strategiske spørsmål på instituttet.
– Det første som vil bli utfordret med samlede ressurser er fartøystiden Havforskningsinstituttet bruker til overvåking og forskning, tror Tore Nepstad.
Allerede i dag leier HI inn hundrevis av toktdøgn med andre fartøy for å dekke sildebestander, torsk og andre viktige ressurser på en god måte. Det er de mer forskningsbaserte toktene som er med på å skape det vitenskapelige grunnlaget for instituttets rådgivning HIfrykter at kan stå i fare dersom det blir større konkurranse om kapasiteten.
– Det er ingen fornuftige organisasjoner som kvitter seg med viktige og kritiske deler av kjerneaktiviteten sin. For Havforskningsinstituttet er det bl.a. styring og disposisjonsrett over egne fartøy, sier Nepstad.
Denne saken ble opprinnelig publisert i På Høyden.
