Til venstre i bildet kan du se et av de eldste Homo sapiens som har blitt funnet, sammenlignet med en Homo sapiens-skalle fra vår tid. Du kan tydelig se hvordan hjernen til venstre er mer avlang sammenlignet med den rundere til høyre. (Bilde: Simon Neubauer, Philipp Gunz, MPI EVA Leipzig/CC-BY-SA 4.0)
Hvordan har hjernen vår endret seg på 300 000 år?
Overraskende nok har ikke menneskehjernen blitt noe større.
Men selv om vi fortsatt deler mye med forgjengerne våre, er det noen ting som har endret seg ganske mye i løpet av denne tiden. Det gjelder særlig hjernen vår og hvordan vi oppfører oss.
For rundt 40 000 – 50 000 år siden begynte menneskelig atferd å ligne den vi har nå: vi kan tenke abstrakt, bruke symboler, planlegge, bruke avansert språk og mange andre menneskelige egenskaper.
En forskergruppe ved Max Planck-instituttet i Tyskland har undersøkt 20 forskjellige hodeskaller fra moderne mennesker fra ulike tidsperioder og sammenlignet dem med hverandre og med skaller fra vår tid. De vil se hvordan hulrommet der hjernen sitter har endret form i løpet av 300 000 år, siden de eldgamle hjernene dessverre er borte for lenge siden.
En ting som ikke har endret seg noe særlig er størrelsen på hjernen – det er formen på hjernen som har forandret seg mest.
Forskerne har beregnet størrelsen på skallene og satt dem i tre forskjellige kategorier: De virkelig gamle, de ganske gamle og de relativt nye.
De eldste er mellom 315 000 og 195 000 år gamle, mens den ganske gamle gruppa omfatter skaller som er rundt 120 000 år gamle. De relativt nye skallene er mellom 36 000 og 8000 år gamle.
Som sagt endrer ikke størrelsen seg noe særlig gjennom årenes løp. Volumet i hodeskallene fra alle tidsperiodene var innenfor den naturlige variasjonen som finnes blant mennesker i dag.
For eksempel hadde en av de aller eldste Homo sapiens-individene et skallevolum på nesten 1,5 liter. Til sammenligning er variasjonen enorm når du ser på skaller fra vår tid. Forskerne har et utvalg på 89 skaller fra folk som døde for kort tid siden, og de varierer fra rundt 1 liter til hele 1,8 liter.
Men formen på hjernen har endret seg mye, som du kan se i bildet over. Den har gått fra å være avlang til å bli mer avrundet, noe som er med på å gjøre oss til de menneskene vi er i dag.
Denne avrundingen av hjernen er ikke koblet til et spesielt geografisk sted – forskerne ser det samme mønsteret selv om skallen kommer fra Afrika eller Europa. I senere tidsperioder blir hjernen rundere overalt.
Dette kobles til noen hjerneområder som endrer seg og blir større, noe som gir hjernen en rundere form.
Det samme bildet som i toppen, som viser tydelig hvordan volumet inne i skallen er forskjellig. Hjernestørrelsen er basert på antagelser om hvordan dette hulrommet ser ut. (Bilde: Simon Neubauer, Philipp Gunz, MPI EVA Leipzig / CC-BY-SA 4.0)
Annonse
Forskerne trekker spesielt fram at områder rundt isselappen på toppen av bakhodet og i lillehjernen har vokst og formet den moderne hjernen. Områdene rundt isselappen har sammenheng med blant annet planlegging, oppmerksomhet, selvbevissthet og langtidsminne, ifølge forskerne.
Lillehjernen blir ofte koblet til balanse og motorisk kontroll, men henger også sammen med språk, arbeidsminne, språk, sosiale evner og mange andre ting.
Forskerne peker på at hjernen ble gradvis rundere og rundere gjennom flere 100 000 år – det var sannsynligvis ikke noen rask genetisk mutasjon som gjorde at Homo sapiens begynte å oppføre seg sånn som vi gjør nå hevder disse forskerne.
Det er mange mulige forklaringer på hvorfor mennesker fikk mer og mer moderne atferd. Noen mener det henger sammen med noen få gener som plutselig la til rette for det vi tenker på som menneskelig atferd, for eksempel et gjennombrudd i språkbruk.
Andre mener at det var en gradvis prosess.
Referanser:
Neubauer mfl: The evolution of modern human brain shape. Science Advances, januar 2018. DOI: Sammendrag
