Før trodde forskere at de første menneskene begynte å tråkke rundt på jorden for rundt 200 000 år siden.

Men forrige uke sprakk nyheten om at en forskergruppe har datert noen menneskefossiler til å være over 300 000 år gamle, over 100 000 år eldre enn de tidligste fossilene vi har visst om før.

Men hvordan har denne nyheten blitt mottatt? Forskning.no har tatt en liten runde for å se på hva som blir sagt om dette nye funnet.

Må menneskehetens historie skrives om, eller er det for tidlig å si?

• Les også: Du har hud og hår fra neandertaleren

Ekte Homo sapiens?

Et spørsmål som har dukket opp er om disse menneskene egentlig kan kalles Homo sapiens. De hadde flere likhetstrekk med oss, og ansiktene deres var veldig like våre.

Men samtidig er det noen forskjeller. Menneskene som ble funnet i Marokko hadde en avlang skalle, som ligner mer på tidligere mennesketyper. De hadde også en mindre hjerne enn oss, men forskerne bak det marokkanske funnet mener det er grunn til å kalle dem Homo sapiens.

Det er ikke alle enig i.

Tim White, en amerikansk paleoantropolog ved Berkeley, er en av disse. Han er mest kjent for å ha jobbet med Australopithecus afarensis, samme art som Lucy, en av menneskehetens mest kjente forgjengere.  

– For det første er evolusjon en kontinuerlig prosess, så statiske merkelapper kan ikke beskrive akkurat hvordan det skjedde, sier White i en epost til forskning.no.

–  Det var ikke slik at Homo sapiens oppsto på et spesielt tidspunkt. Vi har lenge visst at det fantes tidligere, mer primitive mennesker som etter hvert førte fram til oss.

– Å sette en ny merkelapp på disse fossilene gir ikke automatisk mer kunnskap.

White understreker at de etiopiske fossilene som er datert til å være rundt 200 000 år gamle fortsatt er anatomisk nærmest oss, innenfor den variasjonen du finner blant folk som lever i dag.

White understeker også at det er mange usikkerheter i dateringene av disse fossilene.  

En overgangsart?

Den amerikanske genetikeren Rebecca Cann er også usikker på om dette faktisk kan kalles Homo sapiens.

Hun mener også at Jebel Irhoud-menneskene kan være et eksempel på en overgangsart som ledet fram til Homo sapiens, ifølge nettstedet Ars Technica.

Cann mener at det tidligste mennesket ikke kan finnes, siden det er en kontinuerlig prosess. De nye fossilene kan være et mellomstadium mellom stamfaren til både moderne mennesker og neandertalere.

– Vi kan anta at vi vil finne sånne overgangsarter, sier Cann til Ars Technica. Hun mener det er et fint funn, men ikke nødvendigvis noe overraskende.

Neandertalerne var en menneskeslektning som levde i store deler av Europa og Asia. Våre direkte forfedre og neandertalerne delte samme opphav, og artene skilte lag for rundt 500 000 år siden.

Cann mener også det er feil å se på menneskets utvikling som en rett linje. Det var sannsynligvis flere typer tidlige mennesker som paret seg med hverandre.  Dette kan ha skapt en hybrid-befolkning som etter hvert ledet fram til mennesker som oss.

• Les også: Neandertalere laget mystiske steinringer for 176 000 år siden

– Kan kalles Homo Sapiens

Chris Stringer, som antropolog ved Natural History Museum i London, er enig med dem. Stringer har jobbet med menneskelig evolusjon i flere tiår, og er en av tungvekterne på feltet.  

I en artikkel som han har sendt til forskning.no skriver Stringer at menneskene fra Jebel Irhoud kan kalles Homo sapiens, ikke fordi de er helt like oss, men fordi det kan være stor variasjon innenfor Homo sapiens-begrepet.

– Jeg pleide å argumentere for at anatomisk moderne mennesker var de eneste som kunne kalles Homo sapiens, skriver Stringer i artikkelen.

– Nå mener jeg at det finnes flere undergrupper i Homo sapiens-begrepet, hvor noen har sannsynligvis dødd ut.

Han argumenterer for at alle menneskeartene som oppsto i vår utviklingsrekke etter at skillet mellom neandertalerne og våre forfedre oppsto, potensielt kan være Homo sapiens.

– Hvordan fossilene fra Jebel Irhoud passer inn i det store bildet er fortsatt uklart, siden det sannsynligvis fantes flere typer Homo sapiens som levde sammen i Afrika for 300 000 år siden.

Stringer forteller at Sahara-ørkenen ikke var like ugjestmild som den er i dag, så det var mulig for folk å reise både nordover og sørover på denne tiden. Dermed var det sannsynligvis kontakt mellom de forskjellige mennesketypene.

– Hva annet skal de kalles?

Ars Technica har også spurt Jean-Jacques Hublin om deres valg av å klassifisere disse nye fossilene som Homo sapiens. Han var en av forskningslederne bak det nye funnet.

Hublin mener at dette blir en diskusjon om hvordan man definerer Homo sapiens. Han mener sapiens er det mest fornuftige navnet, siden de ikke mener det er riktig å gi menneskearten et nytt navn.