Ruth Vatvedt Fjeld, professor i leksikografi ved Universitetet i Oslo, er oppvokst på en bondegård i Østfold. Da hun kom inn til Oslo for å studere, syntes hun at møtet med universitetets språk var vanskelig. Den første kommentaren hun fikk var: «Du må lære deg et bedre akademisk språk.»

– Det har sittet i meg lenge, forteller hun.

Nå har hun tatt bondestudentene og andre som ikke har fått det akademiske språket inn med morsmelka, på alvor. Hun er en av flere redaktører til en ny bok hvor forskere bidrar med ny kunnskap om akademisk språk i Norden.

Språk skiller folk

Manglende kjennskap til det akademiske språket regnes som en årsak til at det er store forskjeller mellom studentenes akademiske prestasjoner.

Studenter som kommer fra ikke-akademiske familier eller studenter som må studere på et fremmed språk gjør det ofte dårligere.

Dette viser flere undersøkelser, forteller Fjeld.

Mange forstår ikke alt

I Norge har det ikke vært noe særlig forskning på akademisk språk. Vi vet derfor lite om studentenes forutsetninger for å forstå akademiske ord i Norge.

• Les også: Ungdom har problemer med å forstå noen ord

– Det nærmeste vi kommer er en studie fra 1981 av 80 vanskelige ord i nyhetsspråket. Den viste at mange ikke forstår ord som brukes ganske ofte i NRK. Mange av dem kan regnes som akademiske ord, forteller Fjeld.

Lagd en akademisk ordliste

En del av dette skandinaviske prosjektet har vært å utvikle et verktøy som kan hjelpe studentene.

Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo har bygd opp et såkalt norsk korpus av akademiske tekster.

Et korpus betyr rett og slett en samling tekster som kan leses av en datamaskin.

På grunnlag av korpuset har de laget en ordliste av akademiske ord der man kan søke på et ord, lese definisjonen i en ordbok og se hvordan ordet blir brukt i en akademisk tekst.

Fant 750 ord

For å finne de akademiske ordene har de brukt alle digitale utgivelser ved Universitetet i Oslo. De har sammenliknet tekster fra alle akademiske fag med et stort antall tekster med hverdagsspråk.

Kristin Hagen er ingeniør på Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo. Hun og kolleger har brukt språkteknologiske metoder for å lage ordlisten.

Hun forteller at det som kjennetegner det akademiske språket er at det er ordforråd som avviker fra hverdagsspråket men som ikke er fagterminologi.

– Det viser seg at det finnes et ordforråd som opptrer veldig mye oftere i forskningsspråket.

Informant. Slutning. Modifikasjon.

Dette er eksempler på ord forskerne har samlet i den akademiske ordlista.

De trakk ut 750 ord som forekommer mye oftere i alle de akademiske sjangerne enn i det alminnelige språket.

Sverige bruker ordlisten aktivt

I dag er det en mye større andel av hele befolkningen som kommer til universitetene.

– Kommer du fra en ikke-akademisk bakgrunn eller har du foreldre fra et annet land, stiller du uforberedt i møtet med det akademiske språket, sier Hagen. 

Hun mener ordlisten kan være til god hjelp.

– I Sverige har de brukt en tilsvarende ordliste for svensk til å lære utenlandske studenter et akademisk vokabular, forteller Hagen.

– Frustrerende å bruke så mye tid på å forstå

Kaja Tønder Østrøm er nyutdannet spesialpedagog. Selv om begge foreldrene hennes har studert ved et universitet, var hun uforberedt på språket som møtte henne da hun begynte å studere ved Universitetet i Oslo.

Spesielt i starten av studiet var det frustrerende å bruke så mye tid på å bryte ned tekstene for å forstå hva som egentlig sto der, forteller hun.

– Jeg og venninnene mine satt og leste høyt for hverandre i kollokviegrupper. I starten handlet det mest om å forstå hva vi leste. Vi kunne ikke å diskutere innholdet i det som sto der.

Langt fra hennes språk

Østrøm hadde aldri tenkt på at det språket hun brukte hjemme i familien og sammen med venner var så annerledes enn universitetsspråket.

– Det akademisk språket lå langt fra mitt dagligspråk. Det var mye å lære, selv om det er ord og uttrykk jeg har hørt mange ganger før. Ble det mange av dem i en fagbok, så ble teksten veldig komplisert.

Hvis man sitter i tre år eller fem år og sliter med det skriftlige fordi man ikke knekker den akademiske språkkoden, oppleves det som mye vanskeligere å studere enn for de som knekker koden fort, mener Østrøm. Hun synes derfor at høres ut som en god idé å lage en akademisk ordliste. Særlig i en tid da studentene har så forskjellig bakgrunn.

– Hadde jeg hatt tilgang på en slik ordliste da jeg studerte, hadde jeg brukt den.

Østrøm lærte seg etter hvert de akademiske formuleringene. Hun forsto også at det ga henne et mer presist språk da hun skulle skrive akademiske tekster.

– Nå som jeg er ute i jobb som støttepedagog, må jeg lære meg å tilpasse meg andre veien. Snakker jeg med andre som ikke har samme fagbakgrunn må jeg bryte språket opp sånn at det blir enklere, og alle kan forstå det, sier hun.

Hvorfor er det så viktig å lære disse ordene?

Fjeld har jobbet store deler av livet sitt for å få folk til å skrive bedre. Det har ofte betydd enklere.

Hele klarspråk-kulturen går for en stor del ut på å få folk til å skrive korte setninger og bruke mange personlige pronomen, som jeg, du, han eller henne.

Men når du kommer til universitetet, får du beskjed om å skrive et språk som er mer abstrakt. Dette språket lærer ikke ungdom på videregående skole. Der legges det mer vekt på det litterære språket, altså det sprket som brukes i romaner og dikt. Derfor blir overgangen fra videregående til universitet vanskelig for mange, mener Fjeld.

– Hvorfor skal studentene lære å skrive vanskeligere?

– Du trenger et visst vokabular for å formidle forskning. For å relatere funnene dine til en teori trenger du disse begrepene og det abstrakte språket. Kompliserte sammenhenger kan ikke formidles på en veldig enkel måte. Men det betyr ikke at du skal jåle deg til med vanskelige ord og uttrykk.

Vi må gjøre studentene klar over hva vi venter av dem, mener Fjeld.

Engelsk tar innpå

Engelsk blir stadig vanligere i akademia. En viktig del av formålet med det skandinaviske nettverket som Fjeld og Hagen har jobbet i, er å styrke det nordiske språket i utdanningssystemet.

Akademia har en dobbeltrolle som er litt vanskelig. Universiteter og høyskoler har et uttrykt ansvar for å utvikle og opprettholde et fagspråk på norsk. Samtidig skal de sørge for at internasjonalisering går på skinner og at studentene lærer et godt akademisk engelsk.

En akademisk ordliste kan bidra til å opprettholde norsk som et akademisk språk, mener de to forskerne.

– Språkrådet har satset mye på utvikling av norsk fagterminologi, men har ikke hatt spesielle tiltak rettet mot det generelt akademiske ordforrådet eller de vanlige akademiske formuleringene på morsmålet, forteller Fjeld.

Hun mener det må være et mål at norsk språk skal utvikles til et fullverdig moderne vitenskapelig språk, mener hun.

Sverige først ute

Sverige var først ute med å lage en akademisk ordliste, forteller Hagen.

– Da de lagde den, slet de med å samle svensk litteratur innen mange fag. Særlig vanskelig var det å finne svenske akademiske ord innen naturvitenskapene. Der er engelsk allerede blitt dominerende.

Nesten alle doktoravhandlinger er på engelsk

I Norge er ikke situasjonen like kritisk.

I dag er 52,2 prosent av alle artikler som ligger i Cristin, som samler norsk forskning fra alle fagfelt, på engelsk. Det viser Språkrådets språkstatusmelding fra 2017.

Når det gjelder doktorgradsavhandlinger ser det annerledes ut. I 2015 var 90,5 prosent av alle avhandlinger på engelsk.