Dersom det blir for varmt vil det bety tørke og lav vekst for trærne. Men enn så lenge ser det ut til at trær har hatt fordeler av høyere temperatur i byen. [Foto: Konstanttin / Shutterstock / NTB scanpix]

Trær i byen vokser raskere

Varmen i storbyer påvirker trærnes vekst.

17.11 2017 05:00

Man skulle kanskje tro at bytrær ble mindre og puslete på grunn av forurensning og begrenset plass til røttene, men slik er det som regel ikke. I en ny studie har forskere sammenlignet urbane trær med sine viltvoksende slektninger i ti ulike storbyer. Det viser seg at bytrærne vokser i gjennomsnitt 25 prosent raskere frem til de fyller 50 år.

Studien ble ledet av forskere ved det tekniske universitetet i München, og resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Nature.

Forskerne ville undersøke hvordan klima i byer påvirker trærnes vekst. Dette kan gi oss ny kunnskap om hvordan trær reagerer på klimaendringer, ifølge forskerne.

– Effekten av endrede klimaforhold for trær i skogen er blitt studert, men det har så langt vært lite tilgjengelig informasjon om urbane trær, sier Hans Pretzsch, professor ved det tekniske universitetet i München, i en pressemelding.


Her ser du en oversikt over hvor undersøkelsene ble gjort. [Illustrasjon: Map was created by modifying the open access file: Physical map of the world. Creative commons]

Sammenlignet trærne

Forskerne undersøkte rundt 1400 trær i ti ulike storbyer. Byene ble valgt ut fordi de representerer ulike klimatiske soner rundt om i verden.

Forskerne valgte ut et treslag i hver by som er typisk for området. De målte vekstforskjellen til det utvalgte treslaget både i byen og i nærliggende landlige omgivelser eller skogsområder. De beregnet veksten ved å måle størrelsen på trærne i forhold til alderen.

Undersøkelsene viste at veksten hos alle trær har skutt fart etter 1960, men forskjellen var størst i urbane områder. Også tidligere studier har vist at trær vokser raskere på grunn av endrede klimaforhold.

Varmeøy-effekten


Her gjør professor Pretzsch målinger av et tre i Cape Town. [Foto: TUM]

Bytrærne så ut til å trives godt i sine omgivelser. I gjennomsnitt vokste trærne 25 prosent raskere i byen fram til fylte 50 år, etter det var vekstforskjellen noe mindre, men fortsatt betydelig.

Forskerne mener at en av grunnene til at trærne vokste raskere i byene er på grunn av den såkalte varmeøy-effekten. En urban varmeøy har høyere temperatur enn områdene rundt på grunn av mye menneskelig aktivitet i storbyene. Det blir som en minimodell på global oppvarming, ifølge forskerne.

Høyere temperatur forlenger vekstsesongen for trærne og stimulerer fotosyntese. Ellers spiller andre faktorer inn, som konsentrasjonen av CO2 i lufta, nitrogen i jorda og tilgangen på vann.

Forskjellen mellom by-trær og andre viste seg å være spesielt stor i den boreale klimasonen som har minusgrader om vinteren, slik som i Norge.

Gjaldt ikke tyske og franske trær

Trærne i den tempererte sonen, representert ved byene Paris, Berlin og München, skilte seg ut ved å vokse saktere enn skogstrærne. Men hvorfor var det slik?

– Vi tolker dette funnet som at ulempene ved å vokse i en by, som for eksempel mindre tilgang på vann, er blitt større enn fordelene med et varmere klima i denne sonen.

– Tempererte trearter ser ut til å være nærmere slike grenser enn andre steder på grunn av pågående klimaendringer. Dette betyr at muligens, hvis oppvarmingen fortsetter, kan lignende virkninger observeres i de andre klimasonene, skriver Peter Biber, en av forskerne som har jobbet med studien, på e-post til forskning.no.

Det varmere klimaet i byene ser altså ut til å være positivt for trærne så langt det ikke fører til vannmangel. 

– I en pågående studie prøver vi nå finne ut av om dette har noen problematiske side-effekter, sier Pretzsch i pressemeldingen.

Referanse: 

Hans Pretzsch m.fl. Climate change accelerates growth of urban trees in metropolises worldwide. Nature. 13, November 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord