Steinen måler bare 3,6 centimeter, men på den lille plassen har håndverkeren klart å utforme en slåss-scene med imponerende detaljer. [Foto: Department og classics, University of Cincinnati]

Seglstein fra bronsealderen forbløffer

Skatten skjulte seg i en 3500 år gammel gresk krigergrav.

13.11 2017 05:00

I 2015 oppdaget arkologene Jack L. Davis og Sharon R. Stocker det som skulle bli det viktigste arkeologiske funnet i Hellas på et halvt århundre: graven til den såklate griff-krigeren.

Den velstående mannen var gravlagt med over 1500 gjenstander, blant annet våpen, smykker, krus, vaser og hundrevis av perler i ametyst, karneol, gull og rav. Arkeologer har beregnet at han ble gravlagt rundt år 1450 f.kr. 

Det har tatt tid å grave frem gjenstandene, og en seglstein på 3,6 centimeter var ikke det første man prioriterte å rense. Men denne lille steinen skulle vise seg å være det mest forbløffende av alt arkeologene har funnet i graven.


Her står arkeolog Shari Stocker i graven til griff-krigeren. Graven befinner seg i det sørlige Hellas. [Foto: University of Cincinnati]

Fikk tårer i øynene

En seglstein er en gjenstand med mønster som brukes til å sette stempel eller avtrykk i voks. Seglsteiner av ulike typer var mye brukt i det gamle Hellas og på Kreta i bronsealderen.

Det tok lang tid å rense seglsteinen fordi den var dekket av flere lag med kalkstein. Når motivet endelig viste seg, gjorde det inntrykk på ekspertene.

– Å se motivet for første gang var en veldig rørende opplevelse, og er det enda. Flere fikk tårer i øynene, sier arkeolog Shari Stocker i en pressemelding fra universitetet i Cincinnati

Steinen er nemlig uhyre detaljert. Muskler og anatomi er mer nøyaktig utformet enn det man tidligere har sett fra denne tiden. Forskene betegner motivet som spektakulært, spesielt med tanke på størrelsen. 

– En slik grad av detaljering er noe man ikke finner igjen før den klassiske perioden i gresk kunst, 1000 år senere, sier Stocker. 

Motivet viser en seirende kriger som nettopp har stukket ned en motstander. Den uheldige ligger på bakken i en unaturlig stilling. Krigeren har rettet oppmerksomheten mot en annen, bedre utrustet motstander, og med sverdet sitt stikker han den andre i nakken. Motstanderen prøver å beskytte seg med skjoldet, men er for sen.

Motivet er trolig fra en legende eller historie menneskene på denne tiden kjente til, mener Stocker.

– Noen av detaljene måler bare en halv millimeter, de er ubegripelig små, sier arkeolog Jack Davis, i pressemeldingen. 

For eksempel er ornamenter på våpnene så små at de omtrent ikke kan ses med det blotte øyet, men kommer til syne om man fotograferer steinen gjennom et mikroskop. Det virker som om håndverkeren måtte ha brukt forstørrelsesglass, men vi har ikke funnet noe som tilsier at menneskene på denne tiden hadde et slikt hjelpemiddel.


Her ser man en tegning gjort digitalt som tydeliggjør motivet. [Foto: University of Cincinnati]

En betydningsfull kriger

Steinen er utformet til å knyttes rundt håndleddet. Det er ingen tvil om at bæreren var en rik mann.

– Seglsteinen må ha vært en verdifull gjenstand som trolig representerte den gravlagtes rolle i det gamle greske, mykenske samfunnet. Jeg tror nok det er sannsynlig at han identifiserte seg med krigeren på seglet, sier Stocker. 

Mannen blir kalt for griff-krigeren fordi han ble funnet med en elfenben-gjenstand med bilde av en griff på seg. En griff er et fabeldyr som ser ut som en krysning mellom en løve og en ørn. Ved siden av mannens hode lå et meter langt sverd med gullbelagt håndtak, og ved fotenden ble det funnet flere våpen. Et annet tegn på at han var en rik mann, var at det ikke ble funnet noen gjenstander av keramikk i graven. At av beger, mugger og vaser var av metall; gull, sølv og bronse.

Mannen må ha vært en lokal leder på den tiden han levde, mener forskerne. Han styrte i en brytningstid. Årene mellom 1450 f.kr og 1400 f.kr var begynnelsen for den mykenske kulturen i Hellas og slutten for den minoiske sivilisasjonen på Kreta. 

Kan endre kunsthistorien mener forskerne

Seglsteinen som har fått navnet Pylos kamp-agat var trolig laget på Kreta. Den minoiske sivilisasjonen på Kreta hadde stor kulturell og politisk innflytelse før fallet i 1450 f.Kr. Kanskje var de enda mer kunstnerisk avansert enn det man har trodd før.

– Det ser ut til at minoere laget kunst på en måte som ingen før har trodd at de kunne. Steien viser deres interesse for, og evne til å lage representativ kunst, spesielt med tanke på menneskelig anatomi og bevegelse, sier arkeolog Jack L. Davis.

Shari Stocker mener steinen kan endre kunsthistorien.  

– Dette seglet burde inkluderes i alle kommende historiebøker om kunst, sier hun.

Fremdeles er ikke arbeidet med å rense og bevare alle gjenstandene fra utgravningen over. Davis og Stocker jobber sammen med andre fra univresitetet i Cincinnati med å avdekke flere av skattene i griff-krigerens grav. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.