Det er ikke mange år siden Russland og Nato–land hadde felles øvelser i Østersjøen og Barentshavet. I dag ville en slik hendelse vært nærmest utenkelig. Hva har skjedd?

I dag gir Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ut en rapport som tar for seg utviklingen i det russiske forsvaret siden 2007 og hvordan Russland bruker sin militærmakt.

Forskerne peker på flere utviklingstrekk som har betydning for norsk sikkerhetspolitikk:

• Les også: Europa styrker forsvaret – Norge kan bli stengt ute

1. Opprustning

Russland startet en stor forsvarsreform i 2008 og har lagt om fra vernepliktsforsvar til et yrkesforsvar. Dette førte til at det i 2014 var for første gang flere profesjonelle soldater enn vernepliktige i de russiske styrkene.

I tillegg er forsvarsbudsjettet nesten doblet på ti år. Russland bruker store beløp på nye fly, ubåter, stridsvogner, luftvern og missiler. Russiske styrker trener og øver også langt mer enn i perioden før 2007.

2. Mindre demokrati

Siden 2012 har Russland tatt nye skritt i autoritær retning.

– Stadig mer makt samles hos stadig færre maktpersoner, sier Kristian Åtland, en av forskerne bak rapporten. Han mener dette gir russisk3 myndigheter friere spillerom til å bruke militærmakt for å oppnå politiske mål.

– Ledelsen har utstrakt kontroll over statsapparatet, mediene og organisasjonslivet og har større mulighet til å koordinere og ensrette virkemiddelbruken enn ledelsen har i et liberalt demokrati.

• Les også: Russere bryr seg lite om revolusjonen

3. Tenker annerledes

I 2008 la Russland mest vekt på trusler i sine egne nærområder når de planla forsvaret. Atomvåpen ble sett på som «nok» til å avskrekke andre stormakter. Men de siste årene har forsvar mot Vesten og Nato igjen blitt mer avgjørende for hvordan Russland bruker forsvarsressurser, sier Tor Bukkvoll. Han har forsket på Russland ved FFI i snart 20 år.

– Et eksempel på dette er marinedoktrinen fra 2017, der Russland slår fast at de skal beholde posisjonen som verdens nest største sjømakt. Det vil de blant annet gjøre ved å bygge nye hangarskip for å kunne være til stede med militære styrker lang fra egne grenser, påpeker Bukkvoll.

• Les også: Den russiske opposisjonen kunne vært mye større

4. Tester nye løsninger

Gjennom konfliktene i Georgia (2008), Ukraina (2014) og Syria (2015 til i dag) har Russland fått testet ut ulikt utstyr, våpensystemer, virkemidler og metoder for krigføring. Det har gitt verdifull erfaring.

I Ukraina brukte de i stor grad også ikke-militære virkemidler og propaganda for å påvirke befolkningen og svekke grunnlaget for væpnet motstand fra ukrainsk side, såkalt hybridkrig.

Hva er det som taler mot at en likende situasjon kan oppstå i nord? Her er to grunner til at det ikke trenger å skje:

1. Nord-Norge er ikke Ukraina

Situasjonen i de nordlige havområdene framstår mer stabil og forutsigbar enn situasjonen i Østersjøregionen og rundt Svartehavet. Den historiske og politiske konteksten i nordområdene er en annen enn i randsonen sør for Russland.

• Les også: Unge arabere stoler mer på Putin enn Trump

2. Russland er fortsatt svakere enn Nato

Nato har fire ganger så mange soldater som Russland, befolkningen er seks ganger så stor, og medlemslandenes forsvarsbudsjette er i sum 18 ganger så store som Russlands.

– Selv de europeiske Nato-landene bruker fem ganger så mye som Russland på forsvar, understreker forsker Kristian Åtland.

– Sett fra Skandinavia og Natos østlige medlemsland er Russland fortsatt militært overlegne regionalt, men Russland ønsker neppe å havne i konflikt med verdens sterkeste forsvarsallianse.

Referanse:

10 år med russisk forsvarsmodernisering. Forsvarets forskningsinstitutt. November 2017. ISBN: 978-82-464-2982-3