På grunn av roboter som Sophia vil kanskje noen av oss stå uten arbeid om noen år. Forsker mener vi må tenke gjennom alternative framtidsscenarioer for å forberede oss på effektene av digitalisering.  (Foto: Reuters / NTB Scanpix)
På grunn av roboter som Sophia vil kanskje noen av oss stå uten arbeid om noen år. Forsker mener vi må tenke gjennom alternative framtidsscenarioer for å forberede oss på effektene av digitalisering. (Foto: Reuters / NTB Scanpix)

– Digitalisering handler om hva som skjer i hodene våre

Teknologien har vært der lenge, men det er først når vi endrer tankesett og hvordan vi bruker teknologien at det skjer en digital transformasjon, ifølge forsker.

Published

Det snakkes stadig om digitalisering, fremtidsspådommer og roboter. Roboten Sophia har blitt verdens første robotstatsborger, i Saudi-Arabia og ønsker seg nå barn.

Men har du tenkt over hva digitaliseringen betyr for deg, hvordan den vil påvirke ditt liv?

– Noen frykter at digitaliseringen fører til at roboter og datamaskiner overtar jobbene våre. Andre tenker at det gir mange nye muligheter, og at vi må omstille måten vi tenker på, forteller Tale Skjølsvik.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker på hvordan digitalisering påvirker jobbene våre ved å studere advokatfirmaer.

Ingen krig mellom datamaskiner og mennesker

– Datamaskinene ser bare bakover og forsøker å bruke dette til å si noe om fremtiden. Vi mennesker har en mulighet til å se fremover og å skape det som kommer, sier Skjølsvik.

Hun forteller at det er mange spådommer der ute. Mange dommedagsprofetier. Noen profesjoner vil kanskje forsvinne eller bli kraftig redusert, mens andre blir endret radikalt og atter nye kan oppstå. I hvilket omfang vil dette skje? Og finnes det prinsipielle grenser for hva maskinene kan og bør overta?

Det er viktig å huske på at ingen vet hva utfallet blir, men at det er oss mennesker som skaper fremtiden og det er vi som må ta valg, ifølge Skjølsvik.

Og for å kunne ta veloverveide valg må vi alle sette oss inn i hva digitalisering egentlig er.

– Digitalisering handler om endringsevne og endringsvilje hos folk, mener Skjølsvik.

Forsker Tale Skjølsvik. (Foto: HiOA)
Forsker Tale Skjølsvik. (Foto: HiOA)

– For en lege dreier det seg ikke bare om å flytte journalene fra et analogt til et digitalt format, understreker hun.

Digitaliseringen handler altså ikke bare om å behandle pasienter raskere.

– Kanskje vil fremtidens medisin bety at pasienter behandler seg selv og aldri kommer til legen? spør Skjølsvik.

Advokatbransje i endring

Forskeren har nylig publisert en studie som viser at det ikke lenger er forbeholdt store etablerte advokatbyråer å utnytte nye teknologiske muligheter.

– Advokatbransjen er et eksempel på hvordan digital teknologi påvirker virksomheter som tradisjonelt har vært konservative og bygget på beskyttet kunnskap, forteller Skjølsvik. 

Studien er en del av et pågående forskningsprosjekt om effekten av digitalisering på advokatfirmaer i USA og Storbritannia.

Et eksempel er kunstig intelligens som kan endre organiseringen og hvordan mennesker jobber sammen med teknologi.

– Det blir spennende å se hvordan dette vil utvikle seg i løpet av fem til ti år, sier Skjølsvik.

– Små virksomheter bruker rimelig og tilgjengelig teknologi på nye, smarte måter, forteller Skjølsvik.

Lager nye tjenester

For eksempel har selskaper som Bliss etablert et nettverk av 15 000 advokater som selges inn som midlertidige juridiske ressurser i kundeorganisasjoner. Dette er et mulig alternativ til tradisjonelle advokattjenester.

Virtuelle advokatselskaper som hverken har fysiske kontorer eller sekretærer som VLP Partners og Rimon, har vokst til selskaper med mer enn 100 advokater som leverer advokattjenester til noen av de største og mest prestisjefylte kundene i USA.

– I tillegg har vi sett selskaper som retter seg direkte inn mot kundeorganisasjoner og hjelper dem å bli bedre kjøpere av advokattjenester. Et eksempel på et slikt selskap er Axiom.

Dette selskapet leverer ikke advokattjenester, men hjelper kunder – blant annet ved hjelp av kunstig intelligens – med å bidra til at de får løst sine juridiske problemer raskere, billigere og med høyere kvalitet, forteller Skjølsvik.

– Advokatbransjen har historisk vært sett på som en konservativ bransje hvor de viktigste ressursene er fagfolk med erfaring, dømmekraft og profesjonskompetanse. Til tross for dette finner vi at selv i denne bransjen gir digitalisering et potensial for store endringer, sier Skjølsvik.

Elever, pasienter og organisasjoner i fokus

– Digitalisering krever vilje til å forstå fenomenet. Hva kan det innebære for eget yrke? Etter at man har utviklet innsikt og forståelse, kan man gjøre seg opp en mening om hvordan man best kan organisere seg og handle, sier Skjølsvik. Men først av alt kommer innsikt og kompetanse.

Skjølsvik er opptatt av at vi må ta inn over oss de endringene teknologien byr på og hvilke muligheter det gir – og hvordan vi best mulig kan samhandle med teknologien.

– Og da må de som skal ha løst problemene i samfunnet være i fokus, slik som for eksempel pasienter, elever og organisasjoner og personer som har juridiske problemer.

– Nå kommer det 10–15 teknologier samtidig. Før kom en og en eller et fåtall samtidig. Det gjorde det mulig å relativt sikkert kunne forstå hvordan utfallet ville bli. Med mange teknologier er det vanskeligere å forutse fremtiden, understreker Skjølsvik.

– Det gjør det likevel enda viktigere å bygge forståelse og å ta valg om hvilken posisjon man ønsker å ta, avslutter Skjølsvik.

Referanse:

Karl Joachim Breunig og Tale Skjølsvik: Digitalisering av kunnskapsarbeidMagma – Econas tidsskrift for økonomi og ledelse. 2017.