Seksuell trakassering kan være ille for den som utsettes for det, uansett nivå. (Foto: Colourbox)

All seksuell trakassering kan gi psykiske plager

Selv den mildeste formen for seksuell trakassering kan gi alvorlige følger for unge som utsettes for det. Jenter sliter mest.

–  Angst, depresjon, negativt kroppsbilde og lav selvrespekt kan være en effekt av å bli utsatt for ikke-fysisk seksuell trakassering, sier forsker Mons Bendixen ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Dette gjelder nedsettende seksuelle kommentarer om utseende, atferd og legning, uønsket seksuell oppmerksomhet, å bli utsatt for ryktespredning, bli vist seksuelt orienterte bilder og lignende.

Forskerne har i to forskjellige studier fått inn svar fra nesten 3000 elever i videregående opplæring. De spurte om seksuell trakassering det siste året. 

Verst for jentene

Det er slett ikke sånn at dette utelukkende er noe som gutter gjør mot jenter. Det er like vanlig at gutter trakasserer gutter på disse måtene.

Jenter og gutter utsettes like mye for ikke-fysisk seksuell trakassering som de selv oppfatter som ubehagelig eller krenkende. Rundt 62 prosent av begge kjønn rapporterer at de er utsatt for dette det siste året.

– De som utsettes mest for denne typen trakassering, sliter også jevnt over mest. Men jentene sliter betydelig mer enn guttene, uansett hvor mye de blir trakassert på denne måten, påpeker professor Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU.

– Jentene blir også mer negativt påvirket av seksuell trakassering enn guttene blir, sier Bendixen.

Det å være jente er rett og slett den viktigste faktoren for at du rapporterer om angst, depresjoner, negativt kroppsbilde eller lav selvaktelse.

Men ikke-fysisk seksuell trakassering er den nest viktigste faktoren og er sterkere assosiert med ungdommers psykiske helse enn å bli utsatt for seksuell tvang eller å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep forut for siste år.

Skiller etter alvorsgrad

Bendixen og Kennair mener det er svært viktig å skille mellom ulike former for trakassering.

Psykologene har derfor delt dem inn i to hovedgrupper: Ikke-fysisk trakassering og fysisk tvingende seksuell atferd. Den siste er for eksempel uønsket kyssing, klåing, intim berøring og samleie. Fysisk seksuell tvang karakteriseres ofte som seksuelle overgrep i litteraturen.

Det vanlige i studier er å inkludere disse typene uønsket atferd i ett og samme mål. Det betyr i praksis at en nedsettende kommentar blir puttet i samme sekk som voldtekt.

– Dette er så vidt vi vet den første studien som har skilt ut ikke-fysisk seksuell trakassering der vi har sett spesifikt på effekter av dette, sier Bendixen.

Det som for enkelte kan virke tilsynelatende uskyldig, kan altså gi betydelige problemer for andre.

Tok mange hensyn

Ikke all sjargong vil bli oppfattet likt av alle. Det er ikke sikkert at du oppfatter det som krenkende hvis noen kaller deg «homo» eller «hore». Derfor har psykologene latt ungdommene selv avgjøre om de oppfattet det handlingene som krenkende eller ikke, og bare rapportere det de fant krenkende.

Artikkelen presenterer data fra to studier. Den første studien omfattet 1384 elever i videregående skole og ble gjennomført i 2007. Den andre omfattet 1485 elever og ble gjennomført i 2013–2014. Begge studiene ble gjennomført i samme fylke (Sør-Trøndelag) og er sammenlignbare med hensyn til demografiske forhold.

Funnene fra de to studiene samsvarte med hverandre.

Psykologene har tatt hensyn til en rekke faktorer. Som for eksempel at foreldre var flyttet fra hverandre, at foreldre ikke var i arbeid, hvilket utdanningsprogram elevene var på, om de hadde immigrantstatus og om de hadde vært utsatt for fysisk tvang det siste året, samt tidligere seksuelle overgrep. De tok også hensyn til om elevene tilhørte seksuelle minoriteter, altså om de var homofile, lesbiske, bifile og/eller transpersoner.

– Vi finner at seksuelle minoriteter rapporterer mer psykiske plager, sier førsteamanuensis Bendixen. Det samme gjelder ungdom med foreldre som står utenfor arbeidslivet. Derimot er det ikke mer psykiske plager blant elever med immigrantstatus, sier Bendiksen. 

Forskeren presiserer også at seksuelle minoriteter ikke synes å bli mer negativt påvirket av seksuell trakassering enn heteroseksuelle.

Men forskerne finner en tydelig effekt av det å bli utsatt for ikke-fysisk seksuell trakassering, ut over effekten av disse faktorene.

Vet ikke hva som hjelper

Så hva kan gjøres for å redusere en atferd som kan gi så alvorlige plager for så mange?

– Vi vet ikke hva som hjelper, medgir professor Kennair.

– Det er forsket på dette i mange år og i flere land, men foreløpig har ingen studier påvist noen vedvarende effekt av tiltak rettet mot seksuell trakassering, sier Bendixen.

– Vi vet at holdningskampanjer kan endre folks holdninger til trakassering, men det fører ikke til mindre trakassering.

Bendixen og Kennair ønsker å se nærmere på dette i en kommende studie. Målet er å finne frem til metoder som kan redusere alle former for seksuell trakassering og gjennom det bedre ungdoms psykiske helse.

Referanse:

Mons Bendixen m.fl: The effects of non-physical peer sexual harassment on high school students’ psychological well-being in Norway: consistent and stable findings across studies. International Journal of Public Health. 2017. DOI: https://doi.org/10.1007/s00038-017-1049-3. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS