Helt på slutten av siste istid var klimaet i ferd med å bli varmere og iskappene smeltet. Så kom plutselig et skifte med kalde temperaturer over den nordlige halvkule. Kulden resulterte i et temperaturfall på rundt fem grader celsius i Europa. Denne perioden kalles Yngre Dryas og inntrådte for omkring 12 900 – 11 700 år siden.

Perioden er oppkalt etter fjellblomsten reinrose som fikk stor utbredelse og som på latin har navnet Dryas octopetala.

Nedkjølingen førte til at skoggrensa sank. I Skandinavia forsvant bartrærne og tundraområdene med permafrost bredte seg.

• Les også: For 10 000 år siden var det seks grader varmere på Svalbard enn det er i dag

Istiden gjorde comeback

Det er gjort flere studier for å forklare hvordan istida kunne gjøre en slik drastisk retrett, både kometnedslag og endringer i tropiske klimasystem er nevnt, men man vet ikke med sikkerhet hva denne raske nedkjølingen skyldes.

Det paradoksale er at en av de største isstrømmene på Grønland, Jakobshavn isbreen, trakk seg tilbake under Yngre Dryas, til tross for kalde atmosfæriske temperaturer.

En isstrøm er en type isbre, og kjennetegnes ved å være et område av en innlandsis som beveger seg betydelig raskere enn isen som ligger rundt. 

Jakobshavn isbreen strekker seg ut i Baffinbukta, som er den nordre delen av havområdet mellom Grønland og de arktiske øyene i Canada. Innen forskningsverden har det vært ukjent hvorfor isbreen krympet når temperaturene tilsa at den enten burde være stabil eller vokse.

Fant svar i havets bunn

I en ny studie, publisert i tidsskriftet Nature Communications, presenterer en internasjonalt forskergruppe svar på hvorfor Jakobshavn isbreen trakk seg tilbake.

Ved hjelp av sedimentprøver fra havbunnen av Baffinbukta har forskerne rekonstruert klimaet under Yngre Dryas. De finner at havoverflatetemperaturer var betydelig varmere enn hva forskere tidligere har trodd. Det forklarer også hvorfor den mektige isstrømmen ikke la på seg.

– Våre data viser varmere havoverflateforhold i Baffinbukta enn hva vi har trodd, og at det var et sterkt samspill mellom havet og den vestgrønlandske iskanten, sier havforsker og medforfatter av studien, Arto Miettinen, fra Norsk Polarinstitutt.

• Les også: Norges eldste is funnet i Jotunheimen

Økt tilstrømning av vann fra Nord-Atlanteren

Men hvorfor ble havet varmere når klimaet ble kjøligere under Yngre Dryas?

– Vi mener at de varme havforholdene ble forårsaket av økt tilstrømning av vann fra Nord-Atlanteren, kombinert med forsterkede årstidsvariasjoner, som ble drevet av økende solinnstråling.

Viktig for kunnskap om fremtidens klima

Forskerne bak studien understreker betydningen som havet har for isstabiliteten til innlandsis og store isbreer under den pågående klimaoppvarmingen.

Likedan mener de at bred kunnskap om arktisk klima danner et viktig sammenligningsgrunnlag som kan fortelle mer om den globale oppvarmingen.

– Interaksjonen mellom hav, is og atmosfære er avgjørende for klimamodellene som skal forutsi virkningen av klimaendringene. Vår forskning viser hvordan klimasystemet oppfører seg i perioder med ekstreme klimaendringer, og er noe som vi tror vil bli viktig kunnskap i årene som kommer, sier havforsker og medforfatter av studien Dmitry Divine fra Norsk Polarinstitutt.

• Les også: Slik var havet før den forrige istiden

Referanse:

Mimmi Oksman m.fl: Younger Dryas ice margin retreat triggered by ocean surface warming in central-eastern Baffin Bay. Nature Communications 8, 18. October 2017. doi:10.1038/s41467-017-01155-6