Saken er produsert og finansiert av Oslo universitetssykehus - Les mer
Kan det være en genetisk forklaring bak hvorfor noen sliter mer med kroniske smerter?

Kan vi arve kroniske smerter?

Forskere leter etter gener som gjør enkelte personer mer utsatt for kroniske smerter enn andre.

2.11 2017 05:00

Hodepine og muskel- og skjelettsmerter står for hele 21 prosent av helsetap i den norske befolkning. Korsryggsmerter alene ble for noen år siden estimert til å koste det norske samfunn omtrent 15 milliarder kroner i året.

​Forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo er engasjert i ulike forskningsprosjekt som tar for seg smerte. Blant annet forsøker en forskningsgruppe å finne fram til strategier for å redusere omfanget av helsetapet. Går det for eksempel an å gi enda bedre hjelp til pasienter med kroniske smerter?

Men aller først: Hvorfor får noen kroniske smerter?

Sensitivt nervesystem overreagerer

– De fleste som har en kronisk smertefull tilstand, har ofte hatt en eller flere episoder med akutte smerter. De akutte smertene kan ofte behandles, eller de går over av seg selv, forklarer Kristian Bernhard Nilsen. Han er overlege og medlem av forskningsgruppen.

Han utdyper at det dessverre er noen mennesker som utvikler kroniske smerter selv om årsaken til den akutte smerten ikke lenger er til stede.

– Kroniske smerter etter isjias og kronisk hodepine er eksempler på dette. Årsakene til denne typen kroniske smerter er lite forstått, og det er noe vi forsker på. Vi tror at nervesystemet i slike tilfeller blir svært sensitivt og «overtolker» nervesignaler som egentlig er helt normale signaler som ikke er uttrykk for vevskade.

– Vi forsker spesielt på genetiske varianter som kan forklare hvorfor noen mennesker ser ut til å være mer utsatt for å utvikle kroniske smerter.

Forventninger om smerte gjør nervesignalene sterkere

Forskeren forklarer at nervesystemet har egne nervebaner for smertesignaler. Dette er stimuli som kan skade oss, som for eksempel skarpe stikk og høy varme.

Når disse nervene blir aktivert i hud og muskler sendes signaler gjennom tynne nervefibre først inn til ryggmargen. Der overføres signalene til en ny gruppe nerver som går videre til hjernen. Der signalene går fra en nerve til en annen, kan signalene forsterkes eller dempes.

– Hvis vi for eksempel forventer at noe blir smertefullt vil kroppen forsterke signalene i disse overgangene. Vi undersøker for tiden om spesielle genvarianter kan forklare hvorfor noen ser ut til å forsterke disse signalene i ryggmargen mer enn andre, forteller Nilsen.

Hvordan kan vi behandle smertene?

Kroniske smerter behandles svært ulikt, avhengig av årsaken til smertene. Først er det viktig å fjerne eventuelle årsaker til at smerte oppstår og eventuelt vedlikeholdes. Dette er forholdsvis greit å få til.

– Derimot har vi for liten kunnskap om hvordan vi kan behandle kroniske smerter hvor den opprinnelige årsaken ikke lenger er til stede, understreker Nilsen.

– Det finnes noen typer medisiner som vi tror øker kroppens smertedempende mekanismer. Eksempler på dette er epilepsimedisiner og medisiner som også brukes mot angst, men som også har effekt på noen typer kronisk smerte.

For kroniske hodepineplager er det også noen typer blodtrykksenkende medikamenter som virker selv om det ikke er høyt blodtrykk som forårsaker smertene. Dessverre er det bare en liten andel av pasientene som responderer godt på denne typen medikamenter, forteller forskeren.

Forskere undersøker derfor mulige medikamenter som kan brukes til å behandle kroniske smerter. De jobber nå med en studie der de ser om antibiotika kan brukes til å behandle kroniske ryggsmerter.

Kan smertene være arvelige?

Nilsen forteller at for noen svært sjeldne typer smertesyndromer kjenner de til arvelige genvarianter som forklarer tilstanden. Det forskes mye på om enkelte personer kan være arvelig disponert for å utvikle kroniske smerter.

– Per i dag vet vi at arv kan ha betydning for utvikling av kroniske utbredte smerter, men vi vet lite om hvilke gener som er av betydning, og enda mindre om hvorfor disse genene har betydning.

Smerteforskningsgruppen undersøker også på migrene som er en kronisk tilstand for mange nordmenn.

– Både migrene og hjerte- og karsykdom er i noen grad arvelige. Fra tvillingstudier vet vi at arv utgjør omtrent halvparten av risikoen for hver av sykdommene.

Interessant nok viser genetiske studier også at noen av de samme genområdene er viktige i både migrene og hjerte- og karsykdom. Dette kan tyde på at funksjonen til blodårer er av betydning for om man får migrene.

Kan smertene skyldes miljø?

– Den andre halvparten av risikoen antas å skyldes miljø, men særlig for migrene vet vi overraskende lite om hvilke miljøfaktorer som fører til migrene. Miljøfaktorene er dem vi kan gjøre noe med, slik som gjennom hvordan vi lever, og det er derfor avgjørende at vi får en bedre forståelse av hvilke faktorer som fører til migrene.

– Men genetikken er også viktig, for gjennom å forstå genetikken får vi mulighet til å avdekke de grunnleggende mekanismene som fører til sykdom, og dette kan sette oss på sporet av bedre forebygging og behandling av disse sykdommene, forklarer Nilsen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Sammensatt gruppe

Gruppen er bredt sammensatt med kompetanse innen basal, klinisk og epidemiologisk forskning.

Gruppen har et omfattende samarbeid med forskere nasjonalt og internasjonalt.

Deler av gruppen jobber ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser, FORMI, ved Oslo universitetssykehus.

Emneord