Forskningen viser at det er en forskjell på hvor følsomme vi mennesker er for smerte, ifølge professor. (Illustrasjonsfoto: Mikhail_Kayl / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskningen viser at det er en forskjell på hvor følsomme vi mennesker er for smerte, ifølge professor. (Illustrasjonsfoto: Mikhail_Kayl / Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker: Hvorfor får noen mer vondt enn andre?

Er smerten faktisk sterkere hos noen mennesker, eller tåler de den bare dårligere enn andre?

Published

Du hører en summing. Det kiler lett når bitte små bein kravler på huden din og plutselig merker du den knipende følelsen av vepsens gift som siver inn i kroppen din.

Takler du et vepsestikk uten å mukke eller blir du helt fra deg?

Vi er forskjellige – også i hvordan vi reagerer på smerte. En leser har lurt på hvorfor:

«Hvordan kan det ha seg at noen personer føler mer fysisk smerte enn andre for eksempel i en situasjon hvor man blir stukket av en bie eller skjærer seg på en kniv?»

Smerte er en forsvarsmekanisme

For å forstå hvorfor to mennesker kan føle smerte forskjellig, ser vi først på hva smerte egentlig er.

Det er både ganske komplisert og ganske enkelt.

– Smerter er smerter når du opplever dem som det, og den opplevelsen skjer i hjernen, er Thomas Graven-Nielsens korte forklaring.

Han er professor ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet og senterleder for Center for Neuroplasticity and Pain (CNAP) ved Aalborg universitet.

Det sitter smertemottakere i huden, musklene og leddene som kan sende signaler til hjernen hvis de registrerer mulige skader på kroppen.

– Det klassiske eksempelet er hvis du kommer i skade for å holde hånden på en kokeplate. Da trekker du armen vekk i en refleks for å unngå smerten og skaden som kan skje. Vi føler rett og slett smerte for at vi skal kunne beskytte oss selv, sier Graven-Nielsen.

Forskjellen handler ikke (bare) om kjønn

Men er det en faktisk forskjell på hvor mye smerte vi føler eller skriker noen bare høyere enn andre når de får vondt?

– Det er et faktum at det er stor forskjell på hvor mye smerte forskjellige mennesker føler, slår Graven-Nielsen fast.

– Det er mange studier som ser på forskjellen på smerter som kvinner og menn føler.

– Men når vi ser på kjønn, er det mange andre faktorer i sving som kan forklare eventuelle forskjeller. Og hvis forskere bare tar ti friske kvinner i samme aldersgruppe, er det fortsatt store forskjeller på smerteterskel, så det er ingen veldig god forklaring på det, sier Graven-Nielsen.

Smerte kommer an på mange faktorer

Spørsmålet er altså komplekst og uten entydige forklaringer.

Men graver vi litt dypere i Graven-Nielsens kunnskap, viser det seg at det er mulig å peke på bestemte faktorer som kan påvirke smerteterskelen din.

Faktisk er det en hel liste med forskjeller mellom mennesker som kan være med på å forklare hvorfor noen kan holde ut smerte lenger enn andre.         

Men hvor viktige disse faktorene er sammenlignet med hverandre, er vanskelig å si med sikkerhet, mener Graven-Nielsen.      

Biologi og psykologi

Et opplagt sted å begynne er de biologiske forskjellene mellom mennesker.

Forskning peker nemlig på at vi helt fra fødselen har forskjellige smerteterskler.

– Det er noen forskjeller i følsomhet for smerte som kan være genetisk bestemte, sier Graven-Nielsen.

Men selv om du har et genetisk grunnlag som tyder på at du er veldig smertefølsom, så er det ikke sikkert at du faktisk er det.

Ifølge professoren viser studier at smerteterskelen din kan bli påvirket av kraftige smerteopplevelser tidligere i livet.

Men det er ikke så enkelt som at du automatisk føler mindre smerte hvis du har vært gjennom noe som virkelig gjorde vondt en gang.

– Noe i smertesystemet blir endret når et menneske har hatt smerter tidligere, men hvordan vedkommende håndterer smerter, populært kalt copingstrategier, er også viktig.

– Det handler blant annet om sammenhengen du føler smerte i, sier Graven-Nielsen.

Er smertene noe negativt eller positivt?

– Smerter betyr jo noe i en sammenheng og noe annet i en annen sammenheng.

– Det klassiske eksempelet er fødselssmertene. De gjør selvfølgelig vondt, men det er også et positivt aspekt ved fødselen i motsetning til hvis du faller og brekker beina. Det gjør at du opplever fødselssmertene annerledes, eller at du setter dem til side, sier Graven-Nielsen.

Kan man trene opp smerteterskelen sin?

Det store spørsmålet er om du kan forandre smerteterskelen din. Graven-Nielsen kan fortelle at de jobber med nettopp dette ved smerteklinikker for pasienter med kroniske smerter.

Pasientene trener på strategier for å håndtere smertene bedre.

– Smerten er kanskje den samme, men de finner ut hvordan de kan leve med den på en fornuftig måte, sier Graven-Nielsen.

Det er noe lignende som skjer når maratonløpere og elitesportsutøvere lærer seg å presse kroppen sin til det ytterste før de virkelig føler smerten.

– Når man løper eller trener, begynner systemet faktisk å nedregulere smertene. Det er en mekanisme som gjør at vi får frigitt forskjellige substanser som gjør at vi opplever litt mindre smerte. Så det er altså mekanismer i oss som kan motvirke smerte.

Det går an å argumentere for at kroppen vet at det noen ganger, når vi belaster kroppen, ikke nødvendigvis er skadelig, ifølge Graven-Nielsen.

Du kan altså leve med at det gjør litt vondt når du er ute og løper.

Til gjengjeld er det ikke enkelt å forklare hvorfor noen mennesker er mer følsomme overfor smerte enn andre, men både gener, erfaringer, miljø, situasjon og forventninger har en betydning.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.