• Etterhvert som bruken av antibiotika har økt, har sykdomsframkallende mikrober i økende grad blitt motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.
• Resistens mot antibiotika kan være knyttet til små partikler av genmateriale som kan overføres ikke bare til bakterier av samme art, men også til medlemmer av større bakteriegrupper.
Kilde: Store norske leksikon
Rapporten er laget av Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og handler om antibiotikabruk og funn av antibiotikaresistente bakterier i sjømat. Den kommer ut hvert eneste år.
– Rapporten viser at vi bruker suverent minst antibiotika i verden innen dette feltet, sier professor Ørjan Olsvik ved UiT.
99 prosent reduksjon
Olsvik er veldig fornøyd med innsatsen som er gjort i sjømatnæringen. Det viser seg nemlig at fra 2012 til 2016 har bruken sunket fra 1591 kilo antibiotika årlig, til 201 kilo.
Professor Ørjan Olsvik. (Foto: UiT)
– Nå brukes bare to typer antibiotika og med tanke på at vi i 1987 brukte opp mot 50 000 kilo antibiotika på oppdrettsfisk årlig, viser det at endringene vi har gjort er suksessfulle, sier Olsvik.
Selv konkluderer NORM-rapporten med at antibiotika til oppdrettsfisk har blitt redusert med 99 prosent siden 1987, og at vaksinasjon av all oppdrettsfisk har vært den norske løsningen for å få bukt med overforbruket av antibiotika.
At norsk sjømat er så godt som fri for antibiotika er bra, men importert sjømat har ikke samme standard.
I NORM-rapporten står det at forskere har funnet multiresistente bakterier på importert sjømat.
– I tillegg viser resultatene at enkelte av disse importerte sjømatproduktene er kontaminert med bakterier som er resistente mot antibiotika definert av WHO som kritisk viktige for behandling innen humanmedisin, sier Olsvik.
– Det vil si at oppdretterne har brukt medisiner som aldri skulle vært brukt til matindustri. Dette er antibiotika som er forbeholdt mennesker.
Årsaken til at dette er svært kritikkverdig, og også farlig, er at vi gjennom maten får i oss antibiotikaresistente bakterier. Fortsetter omfanget av denne ulovlige antibiotikabruken i matproduksjon, vil vi ikke lenger ha medikamenter som kan kurere infeksjoner.
Annonse
Vi ser allerede at antibiotika har sluttet å virke i store deler av Asia. Også i Afrika begynner antibiotikaresistensen å ta liv, og nå har også Norge hatt sitt første dødsfall der en pasient døde etter å ha fått infeksjon i et brannsår.
– I post-antibiotisk tid, når antibiotika ikke lenger virker, betyr det i praksis slutten på moderne medisin. Enkle ting, som en halsinfeksjon eller et skrubbsår på et kne, kan igjen bety døden for et barn, uttalte Margaret Shan, tidligere direktør for Verdens Helseorganisasjon.
Ørjan Olsvik legger til at når vi ikke lenger har antibiotika som virker, vil all kirurgi bli risikofylt, og postoperative infeksjoner vil ta liv.
– Ortopedi vil neppe kunne gjøres uten effektive antibiotika. Organtransplantasjoner vil stoppe opp, og kreftkirurgi med påfølgende kjemoterapi vil sjeldent lykkes, sier han.
