Ny forskning viser at et sterkt sosialt fellesskap kan være nøkkelen til å få flere til å gjennomføre en yrkesutdanning.

Samtidig kan det sterke sosiale fellesskapet gjøre at færre begynne å røyke.

Den danske forskningen tyder på at enkle tiltak kan kutte frafall og gi en sunnere livsstil.

– Opp mot halvparten av alle elever som starter på en yrkesskole, hopper av. Dessuten vet vi at det er et stort forbruk av sigaretter ved yrkesskolene, og at det er en helt klar kobling mellom å føle seg som en del av fellesskapet og det å røyke, forteller Susan Andersen, som er forsker og postdoktor ved Statens Institut for Folkesundhed ved Syddansk Universitet.

– Derfor har vi utviklet et innsatsprogram som samtidig samler elevene i et sosialt fellesskap og gjør det utenom røykingen, noe som har en effekt på både røykekulturen og frafallet.

I Norge er tallene for frafall i yrkesfag enda dårligere. Her er det bare like over en tredel som fullfører.

Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Social Science & Medicine

Fotballbord fjerner fokus fra røyking

Innsatsprogrammet, som ble satt i gang på forsøksbasis på fire store danske yrkesskoler i 2011 og 2012, skal skape en sterkere sosial kultur ved skolene med relativt enkle midler.

Forskerne fokuserte særlig på tre områder. For det første ville de gjøre mer for å ønske elevene velkommen på skolene. Det dreide seg blant annet om velkomstmøter, omvisning på skolen, møte med faglærere og møte med gamle elever.

For det andre oppfordret forskerne skolene om å gi elevene bedre muligheter for sosiale aktiviteter som ikke var sentrert omkring røykepauser. Det kan være et sofahjørne med noen aviser eller et fotballbord der elevene kunne skape et fellesskap uten sigaretter. Det kunne også dreie seg om faste morgenmøter der elevene fikk muligheter for å snakke om løst og fast og dermed skape sterkere sosiale bånd.

For det tredje skulle det kun være faste pauser, og disse skulle ikke kalles «røykepauser».

– Elevene på yrkesskolene kommer ofte rett fra ungdomsskolene, og det sosiale er utrolig viktig for dem. Ofte ser vi at elevene danner sosiale relasjoner når de røyker, mens ikke-røykerne faller utenfor, forklarer Susan Andersen.

– Med de tre punktene tok vi tak i problemer som hindret både trivsel og muligheten for å gjennomføre utdanningsløpet. Samtidig ga vi dem et alternativ som de kunne danne et sosialt fellesskap rundt.

Færre elever ble faste røykere

Andersens forskning viser at tiltakene har en effekt.

For det første ble elevene mer fornøyd med skolen.

I en spørreskjemaundersøkelse rapporterte elevene om høyere trivsel.

Frafallet gikk ned. 36 prosent av elevene falt fra, mens tallet var 40 prosent ved kontrollskolene.

Og antallet som ble «faste» røykere var bare åtte prosent ved innsatsskolene, mens det var 16 prosent ved kontrollskolene.

Flere hundre flere gjennomfører

Susan Andersen er godt fornøyd med resultatet, selv om hun ønsket seg en større effekt.

– Et fall fra 40 prosent til 36 prosent hindrer at 1 av 31 hopper av. Men det blir mange hundre elever over et år. Det viser at vi er inne på noe, sier hun.

Også røyketiltakene er ifølge forskeren positive.

Selv om tiltakene ikke fikk elevene til å slutte å røyke, hindret det at så mange elever ble faste røykere, noe som Andersen betegner som en suksess.

Spesielt fordi det er mange flere røykere ved yrkesskoler enn andre steder i det danske samfunnet.

For eksempel røykte 12 prosent av eleven på allmennfag i 2014, mens tallet var 37 prosent ved yrkesskolene.

– Røyking er et stort problem på yrkesskolene, så det er bra sted å sette inn tiltak, sier Susan Andersen. – Her finner vi mange av de som blir røykere senere i livet, mener hun.

Utpreget røykerkultur

Charlotta Pisinger er forskningsoverlege ved Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed ved Rigshospitalet og forsker på røyking og røykestopp.

Hun er enig i at yrkesskolene er et sted det det bør settes inn tiltak.

– Det har lenge vært en utpreget røykerkultur ved yrkesskolene, der både elever og lærere røyker, og mange begynner å røyke der, for det gir dem muligheter for å være en del av et fellesskap, sier Pisinger.

– Røykingen er med på å skape identitet og vise medlemskap i bestemte grupperinger. Unge mennesker er sosiale røykere og røyker sjelden alene, så det er en god idé å fjerne det sosiale elementet i røykingen. 

Vil hindre at de unger røyker

Andersen skal nå bygge videre på resultatene fra denne studien.

Hun vil forsøke med tiltak som skal få elevene til å slutte å røyke, ikke bare hindre at de begynner.

Andersen vil fokusere på de tiltakene som blant annet hennes egen studie har vist fungerer, og hun vil bruke andre verktøy med veldokumentert effekt.

– Vi skal undersøke hva som fungerer for denne gruppen unge mennesker. Når vi har det på plass, vil vi gjennomføre ytterligere tiltak og se om vi kan oppnå enda mer, sier Andersen.

Kraftigere tiltak skal tas i bruk

Charlotta Pisinger mener det er nødvendig å ta i bruk kraftige verktøy.

Blant annet forteller hun at det i Norge har vært en suksess å forby røyking i skoletiden. Det gjelder både på skolens områder og andre steder.

– Jo strengere regler er, og jo hardere de blir håndhevet, jo bedre virker det. Det er det veldig tydelig evidens for, sier hun.

Hun mener også at lærerne har et ansvar.

– Elevene speiler seg i de voksne. Barn er ikke akvariefisker som lever inne i en bolle. De gjør som de voksne rundt dem. Derfor bør tiltakene gjelde lærerne også, sier Pisinger.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.