Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer
For å bygge tillit er det viktig å bidra til at folk blir kjent, at de kan observere hverandre og oppdage at de andre er til å stole på.

Hvordan bryte isen på møter?

Forskere har funnet ut hva som faktisk gjør at folk og bedrifter stoler på hverandre.

29.9 2017 04:00

Du har sikkert opplevd det selv. Noen har kalt inn til workshop eller møte, og dere har unnagjort runden med navn, stilling og arbeidsoppgaver. 

Litt flakkende blikk og svette hender. Den litt vonde følelsen av å ikke helt kunne være deg selv fordi du ikke helt føler deg trygg på de andre. 

Hvem er de egentlig? Hva vil de? Hva kan de? Og ikke minst: Kan du stole på dem?

Forskerne har vært innerst i møterommene hos nettverk av bedrifter i Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold. Der har de testet ut forskjellige metoder for å bryte isen.

Hopper du i fallskjerm?

– Et godt tips er å dele folk inn i små grupper der alle starter med å fortelle noe personlig, for eksempel hvilken yndlingshobby de har, eller deler sitt beste ferieminne, sier professor Anne Haugen Gausdal ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Gjennom slike, små personlige fortellinger får man nemlig anledning til å danne seg et første bilde av hvem de andre er, noe som er avgjørende for at tillit kan oppstå, forklarer hun.

Sammen med forskningsleder Helge Svare ved Arbeidsforskningsinstituttet på HiOA har hun samlet informasjon og kunnskap gjennom ti år.

Tipset om små grupper og deling av hobby eller lignende er ikke noe de har tatt ut av løse luften. Forskningen har nemlig foregått ved at teoriene har blitt testet ut i praksis, på de ansatte i bedriftene de har jobbet med. 

Forskerne har selv ledet møter og gruppeprosesser, der de har prøvd forskjellige teknikker for å skape tillit mellom deltakerne.


Anne Haugen Gausdal fra Høgskolen i Sørøst-Norge og Helge Svare fra Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HSN)

Beskriver norsk virkelighet

– De fleste teoriene innen økonomiske fagområder er utviklet i USA, og informantene er ofte amerikanske menn. Men i Norge har vi en helt annen historie, et annet verdigrunnlag og en annen tillit i befolkningen. Vi ønsket derfor å sjekke ut hvordan det er her. Funnene våre beskriver derfor virkeligheten i norske bedrifter og nettverk, sier Haugen Gausdal.

– Vi har utviklet metoder som vi trodde hadde noe for seg. Så har vi prøvd dem ut i praksis og justert underveis. Vi har målt effekten på kort og lang sikt og videreutviklet metodene, forteller hun. 

Velvilje er viktigst

For å bygge tillit er det viktig at folk blir kjent, at de kan observere hverandre og oppdage at de andre er til å stole på.  

Det kan handle om at de har de rette kunnskaper eller erfaringer, at de er velvillige og ønsker å bidra, og at de er troverdige. 

Av disse tre faktorene har det vist seg at velvilje står frem som det som er aller mest avgjørende for tillitsbygging. Dette gjelder både for samarbeid internt i bedrifter og mellom bedrifter, som i nettverk. Det er også bekreftet i tidligere studier.

Kan jeg stole på at de andre vil meg og fellesskapet vel, eller er de mer ute etter å mele sin egen kake?

Små grupper er mer egnet enn store for å få det hele på rett spor: det er færre å se, lettere å få blikkontakt med hver enkelt, og man føler raskere en tilhørighet som gjør det lettere for den enkelte å være mer personlig og dele mer.

Du skal organisere et møte eller en workshop. Hva gjør du?

Å bygge tillit tar vanligvis tid. Likevel har forskerne funnet ut at midlertidige grupper under tidspress kan bidra til rask utvikling av rask tillit, såkalt «swift trust».

De har også funnet ut at klare roller og godt definerte oppgaver er en forutsetning for denne effekten.

– Swift trust er en skjør form for tillit, men kan fungere som et godt fundament for mer stabil og robust tillit senere, sier Haugen Gausdal og Svare.

Her er deres beste workshop-tips:

  • Sørg for tydelig ledelse, med faste spilleregler som skaper forutsigbarhet.
  • Gi tilstrekkelig informasjon i forkant om hva som skal skje og hvilke regler som gjelder.
  • Ha små møter, eller del store møter midlertidig opp i mindre grupper.
  • Bruk dialogbasert prosessmetodikk, for eksempel en av de tre metodene som er utviklet i og rundt prosjektet: nettverks-IGP (Individ, gruppe, plenumsrefleksjon), nettverksbasert kompetansemegling («tenketank») eller nettverksrefleksjon.
  • Organiser oppgaver i små midlertidige grupper på tvers av bedriftene/miljøene. Med relativt kort tidsfrist, gi deltakerne klare roller og godt definerte oppgaver.
  • Sørg for lange nok pauser.
  • La deltakerne spise sammen i mindre grupper, enten tilfeldig eller organisert (for eksempel med gruppe-nummer på deltakerlisten og på bordene).
  • Organiser møter og eventer på ulike steder, gjerne rundt hos deltakerne, og la dem få vite litt om vertskapet, i form av presentasjon og omvisning. Oppfordre vertskapet til å involvere flere av sine ansatte i arrangementet, og til å dele minst en ting de er usikker på og/eller ønsker innspill på fra de andre deltakerne.
  • Ha korte presentasjoner.
  • Bygg kultur og tradisjoner, for eksempel gjennom årlige arrangementer og faste poster.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta

Forskningen har skjedd som en del av VRI prosjektet der Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold har vært involvert. 

VRI står for «Virkemidler for regional FoU og innovasjon» og omfatter prosjekter i hele landet, i regi av Norges Forskningsråd.

Funnene har de samlet i en praktisk veileder i tillitsbygging – spesielt med tanke på nettverk.

Annonse

Annonse