Forskerne ville finne ut om fisk med økt resistens mot IPN eller AGD er mindre effektive smittespredere for disse sykdommene enn fisk som er mer mottagelige. (Foto: Terje Aamodt / Nofima)
Resistent fisk beskytter annen fisk mot sykdommer
Enkelte fisker tåler sykdommer bedre enn andre. Nå skal den sterke fisken sørge for at de litt svakere også overlever i oppdrettsanlegget.
Å beskytte oppdrettsfisk mot noen av de mest problematiske smittsomme sykdommene kan få store positive økonomiske konsekvenser for lakseoppdretterne.
Nå har forskere ved Nofima sett nærmere på hvordan fisk med økt resistens påvirker spredning av de to sykdommene Infeksiøs pankreasnekrose og amøbegjellesykdom hos fisk de går sammen med.
Sykdommene gir store tap
Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er en virussykdom som først og fremst er knyttet til oppdrett av laksefisk. IPN er globalt utbredt og et stort problem i norske lakse- og regnbueørretoppdrett hvor den kan forårsake høy dødelighet. Sykdommen er også utbredt i andre fiskearter.
IPN-viruset er svært motstandsdyktig både mot lav pH og høy temperatur og kan derfor overleve utenfor verten i lang tid.
Amøbegjellesykdom (AGD) ble først påvist i norsk lakseoppdrett i 2006. Siden 2012 har den forårsaket betydelige tap. AGD skyldes en parasittisk amøbe som kan overleve i sedimenter og i utstyr brukt i fiskeproduksjon i mange dager.
Dette betyr at amøbene kan spres over lange avstander og kan bli spredt gjennom å flytting av infisert fisk og utstyr, vandrende infisert fisk eller andre smittebærende organismer.
Gode resultater i forsøk
Forskere ved Nofima ville finne ut om fisk med høy resistens mot IPN eller AGD sprer mindre smitte enn fisk som er mer mottagelige for sykdommene.
‒ Når det gjelder IPN, gjorde vi et forsøk med avkom etter laks med ulik resistens. Studien viste at IPN-infisert fisk med høy resistens i langt mindre grad førte til dødelighet hos IPN-mottakelig fisk enn fisk med middels og lav resistens mot IPN, sier Solomon Antwi Boison, forsker ved Nofima i Ås.
‒ Det disse resultatene viser er at dødeligheten i en populasjon fisk med ulik resistens mot IPN, vil være bestemt av andelen fisk med høy, middels og lav resistens. Det er derfor viktig å gjøre et utvalg for økt resistens mot IPN i avlsarbeidet, noe som over tid vil redusere dødeligheten forårsaket av IPN, påpeker Boison.
AGD – en ny utfordring
AGD var inntil for få år siden mest kjent fra Australia og New Zealand, men har i de siste årene også gitt store tap i lakseproduserende land som Norge og Skottland.
‒ Vi trodde denne amøben likte seg best i varmere vann og ikke ville spre seg i våre farvann. Men i varme somre ser vi at denne sykdommen også dukker opp i Norge, sier Boison.
Ifølge forskeren ble det også her valgt ut en gruppe med høy resistens og en med mindre resistens.
‒ Disse to gruppene ble også blandet med en gruppe fisk med ukjent resistensnivå. Også her ble resultatet mindre smittespredning og lavere dødelighet når mer resistent fisk ble brukt som smittespredere.
Oppmuntrende for næringen
For næringa betyr forskningsresultatene at det å velge fisk med økt IPN- og AGD-resistens over tid vil gi redusert dødelighet. En fisk med økt resistens beskytter både den aktuelle resistente fisken, men også annen fisk i nærheten.
‒ Dette er et oppmuntrende eksempel på hvordan avlsarbeidet har direkte effekt på smittespredning og sykdomsutbrudd. Dataene fra dette forsøket skal nå analyseres videre med mer avanserte epidemiologiske modeller, legger han til.
