Kvinner med barn jobber oftere i offentlig sektor enn kvinner uten barn.

Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn

Jo flere barn de får, desto mer sannsynlig er det at kvinnene går fra privat til offentlig sektor.

1.12 2015 05:00

Langt flere kvinner enn menn jobber i offentlig sektor. Det kan være mange grunner til det. En av grunnene har trolig med familien å gjøre.

En ny studie bekrefter i hvert fall at en del kvinner bytter fra privat til offentlig sektor når de får barn. Og sannsynligheten for å jobbe i offentlig sektor øker med antall barn.

– Offentlig sektor sees nok på som mer familievennlig, sier forskeren bak, Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning.

Flere deltidsjobber og en tradisjonelt høyere jobbtrygghet kan være noe av det som lokker, tror han.

Schønes studie kan ikke si noe om årsakssammenhenger, men han tror at småbarnsmødrene velger en arbeidssituasjon som er lettere å kombinere med barn. Mennene holder seg derimot i privat sektor.

– Det er fortsatt kvinner som tar mesteparten av omsorgen, påpeker samfunnsøkonomen overfor forskning.no.

Dårligere betalt

Men i offentlig sektor er lønna ofte dårligere enn i det private.

– Flere studier viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker i nettopp den perioden der mange etablerer seg med barn, sier Schøne.

Han har både sett på sannsynligheten for at kvinner med og uten barn jobber i det offentlige og fulgt kvinner over tid. Slik kan han se om de bytter jobb fra privat til offentlig sektor når de får barn.

Og det gjør de. Det er mindre forskjeller mellom kvinnene før de får barn enn etterpå. Dermed kan han si med større sikkerhet at det å få barn i seg selv påvirker valg av sektor.

Det kan selvsagt være slik at kvinner som velger å få barn, har noen egenskaper som gjør at de typisk havner i offentlig sektor, for eksempel hvilken utdanning de tar. Men kvinnene han sammenlignet hadde samme type utdanning, alder og bosted. Han har ikke undersøkt andre ting som kan påvirke, som venner og tilgang til jobber.

En del utdanninger leder nesten automatisk til offentlig sektor, for eksempel sykepleie. Men selv da forskeren tok vekk disse yrkene fra analysen, fikk han samme resultater.

Tre barn øker sjansen

Schøne tok utgangspunkt i lønnsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå for årene 2002 til 2012. Den omfatter alle lønnstakere i offentlig sektor og rundt en tredjedel av dem som jobber i privat sektor. Arbeidstakerne var da mellom 20 og 40 år gamle.

En kvinne som har ett barn, har 5 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å jobbe i offentlig sektor sammenlignet med en kvinne uten barn. Har hun to barn, er sannsynligheten 6 prosentpoeng høyere. Mens en kvinne med tre eller flere barn har hele 10 prosentpoeng høyere sannsynlighet.

Men disse tallene avslører ikke om kvinnene også jobbet i det offentlige før de fikk barn.

Ikke store forskjeller


Deltidsjobber kan være en av grunnene til at kvinner med barn havner i offentlig sektor, mener samfunnsøkonom Pål Schøne.

I den andre undersøkelsen følger Schøne derfor et utvalg mødre og fedre over tid, fra ett år før de får sitt yngste barn til seks år etter fødselen. Han sammenligner med dem som ikke fikk barn i de samme årene. Tallene er hentet fra NAVs registre over lønnsmottakere.

Det viser seg at en del av kvinnene bytter jobb fra privat til offentlig sektor etter at de får barn. Men det er ikke så store forskjeller mellom kvinnene. Det å få barn øker bare sannsynligheten for å jobbe i offentlig sektor med 3 prosentpoeng, eller 8 prosent. Så mange som fire av ti kvinner uten barn jobber også i offentlig sektor.

Det kan tyde på at det er andre forklaringer enn barn som er langt viktigere for at kvinner er overrepresentert i offentlig sektor. Men disse har Schøne altså ikke testet her.

Mer deltid

For å finne ut om offentlig sektor sees på som mer familievennlig, undersøker Schøne om kvinner med barn i større grad velger deltidsjobber. Han definerer heltid som sekstimersdag eller mer.

Barn øker sjansen for deltid. Før kvinnene får sitt første barn jobber de faktisk sjeldnere deltid enn kvinnene som ikke får barn. Det tror Schøne kan skyldes at de legger grunnlaget for å få utbetalt en god fødselspermisjon. Men det kan også være andre årsaker.

Seks år etter at de har fått barn, har derimot mødrene 9 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å jobbe deltid enn kvinnene uten barn. De trapper ned når barna kommer.

– Overraskende at fortsatt jobber i det offentlige

Schøne har funnet omtrent det samme som en tilsvarende undersøkelse for 20 år siden: Kvinner er fortsatt oftere i offentlig sektor, og barn påvirker.

– Det går sakte, sier Schøne.

– Det er kanskje overraskende at kvinner fortsatt i så stor grad går til offentlig sektor når mange av dem tar utdanninger som like gjerne kan gi dem en bedre betalt jobb i privat sektor.

Men også kvinner med slike utdanninger bytter oftere enn menn til offentlig sektor når de får barn.

Det fant Schønes kollega, sosiolog Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning, da hun for noen år siden gjorde en spørreundersøkelse blant 3900 jurister, siviløkonomer og sivilingeniører.

Kvinnene med disse utdanningene er like interesserte i å gjøre karriere som mennene. De vil ha høy lønn og lederstillinger, og begge kjønn mener det er viktig at mor og far tar like mye ansvar hjemme.

Men så blir det ikke slik likevel. Blant barnløse er det ingen kjønnsforskjeller når det gjelder stillingsnivå eller lønn. Når de får barn, ender likevel mange kvinner opp med å ta mesteparten av ansvaret for barna og å ta en familievennlig jobb, typisk i offentlig sektor.

Tøffe betingelser

Det har noen omkostninger for karrieren. Det betyr ofte lavere lønn og mindre prestisje.

I studien intervjuet forskerne 42 menn og kvinner for å finne ut hvordan parene prioriterer. De fleste var mellom 30 og 35 år og i småbarnsfasen.

Særlig kvinnelige jurister søker seg over til offentlig sektor når de får barn. Juristmødrene var i utgangspunktet optimistiske til å kombinere jobb og barn, men etter hvert føler de at presset i statusjobbene i privat sektor blir for stort.

– De opplever at betingelsene blir for tøffe. Når de får barn, blir det synlig at de ikke lenger kan investere like mye som før, sier Sigtona Halrynjo til forskning.no.

– Ikke et valg


Forsker Sigtona Halrynjo fant ut at en del kvinnelige jurister med barn synes arbeidsbelastningen i privat sektor blir for stor.

Når mødrene er borte fra jobb, i fødselspermisjoner og hjemme med syke barn, blir de fratatt viktige klienter og oppgaver. Det gjør at de i neste omgang stiller svakere i konkurransen om de beste jobbene. Med færre store, spennende og selvstendige oppdrag som krever rask levering mister de også noe av den altoppslukende gløden for jobben.

Lange fødselspermisjoner og en mann som fortsetter å satse på karriere og ikke bidrar like mye på hjemmebane, gjør at det først og fremst er kvinnene som havner i denne situasjonen. Derfor handler det mer om rammebetingelser enn frie valg, mener Halrynjo.

– Når hun har blitt den som er ansvarlig for nattevåk og må gå tidlig, kommer opplevelsen av ikke å strekke til. Da begynner hun å se seg om etter en mer familievennlig jobb, sier Halrynjo.

Hun understreker at det selvsagt finnes faglig spennende jobber i offentlig sektor også. For juristene handler imidlertid ofte overgangen om å finne en jobb som gir mindre krevende arbeidsdager.

Men når de møter færre krav og legger fra seg jobben om kvelden, kan det bidra til at de sjeldnere blir ledere. Det er fortsatt få kvinner på topp i jus-Norge, ifølge Aftenposten, noe som har blitt mye diskutert i mediene i høst.

Tilbake til privat sektor?

En del av de kvinnelige juristene finner de familievennlige jobbene i offentlig sektor, også i Halrynjos undersøkelse øker tendensen med antall barn. Men forflyttingen er ikke veldig stor. Hver tredje jobber i privat sektor når de får sitt første barn, ved barn nummer tre er hver fjerde kvinne i privat sektor.

Samtidig er trenden for menn motsatt. Over halvparten av mennene med tre barn jobber i privat sektor, mot litt flere enn én av tre (38 prosent) med ett barn. Dermed blir kjønnsforskjellene større når barna blir flere.

Denne forskningen kan verken forklare hvorfor kvinner i andre typer yrker flytter fra privat til offentlig sektor når de får barn, eller hvorfor det er så mange kvinner i offentlig sektor generelt.

Men kollega Pål Schønes store studie bekrefter at familievennlige jobber kan være én av årsakene til at kvinner er overrepresentert i offentlig sektor, mener Halrynjo. Utdanningsvalg, ønske om en samfunnsnyttig jobb og større jobbtrygghet i offentlig sektor kan være andre.

Kommer kvinnene tilbake til privat sektor seinere i karrieren? Det vet forskerne foreløpig ikke. Nå vil Halrynjo undersøke om juristmødrene kommer tilbake til toppjobbene når barna har blitt større. Det er det nemlig mange av kvinnene som sier at de vil.

Men det kan hende at det blir vanskelig. Både Halrynjos studie og en topplederstudie fra Institutt fra samfunnsforskning tyder på at det først og fremst er når du er mellom 30 og 40 år at du bygger karriere.

 

Referanser:

Pål Schøne: Kvinner, barn og valg av sektor: Har offentlig sektor fortsatt en tiltrekning? Søkelys på arbeidslivet, nr. 4 2015. Sammendrag.

Sigtona Halrynjo: Arbeidsliv og familieliv – klassedelt og kjønnsdelt, i boka Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet av Liza Reisel og Mari Teigen. Gyldendal Akademisk 2014. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse