Årlig rammes mellom 3000 og 5000 mennesker av hjertestans i Norge, og to tredjedeler av disse skjer utenfor sykehus. Vanlige folks innsats før ambulansen kommer, kan være forskjellen mellom liv og død.
Hjerte- og lungeredning de første minuttene mangedobler sjansene for å overleve en hjertestans. Utfordringen er at mange er usikre på hva de skal gjøre, eller de er redde for å gjøre feil.
Løsningen kan være det nesten alle bærer rundt i lomma, nemlig smarttelefonen.
Det finnes allerede apper som automatisk sender GPS-plasseringen din til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) når du ringer 113.
Det finnes også en håndfull apper som registrerer brystkompresjoner, altså trykk mot brystkassen, ved hjelp av innebygde sensorer i telefonen. Ulempen er at da må telefonen ligge oppå pasienten.
En tilfeldig hjelper som skal utføre hjerte- og lungeredning, kan plassere telefonene ved siden av pasienten. (Foto: (Bildet er gjengitt fra artikkel «Chest compression rate measurement from smartphone video» med tillatelse fra forfatterne.))
Forskere ved Universitetet i Stavanger tar det nå et steg videre.
– Vi har utviklet den første appen som bruker kameraet på mobilen for å måle kompresjonene, sier professor Kjersti Engan ved UiS.
I en nødssituasjon kan en tilfeldig hjelper starte appen og plassere telefonen ved siden av pasienten. Fordelen med å bruke kameraet er at telefonen da ligger ved siden av pasienten.
– Når man komprimerer, er det viktig å ikke komme borti knapper på telefonen, siden det kan bryte den viktige telefonforbindelsen med alarmsentralen, sier stipendiat Øyvind Meinich-Bache.
Hvis det blir utført hjerte- og lungeredning, vil appen måle hvor raskt brystkompresjonene blir gjort. Dersom raten er utenfor de anbefalte 100 til 120 kompresjoner i minuttet, gir appen beskjed om enten å øke eller redusere hastigheten.
Appen registrerer også opphold i kompresjonene, enten fordi hjelperen slutter eller gjør opphold for å gi innblåsinger.
Appen er testet på avanserte dukker på Laerdal. Ved å sammenligne resultatene registrert på dukken og appen ser forskeren hvor nøyaktig appen er.
I første runde påvirket hårlengden til den som utførte kompresjonene hvor presist resultatet ble. Når hjelperen hadde langt og løst hår, var nøyaktigheten lavere enn ved korthårede hjelpere.
Annonse
– Nå er disse problemene løst, og i testene er nøyaktigheten på 98,2 prosent, sier Meinich-Bache.
Appen er også testet i varierende lysforhold, med ulike kameraposisjoner og med forstyrrelser i bildet. Den er også testet utendørs.
I tillegg til hyppighet er dybden på kompresjonene, altså hvor langt brystet trykkes ned, avgjørende for kvaliteten på hjerte- og livredning. Forskerne prøver å få appen til å måle og gi tilbakemelding også på dette.
– Vi klarer det når vi vet høyden på hjelperen, men vi håper å løse det slik at appen måler riktig selv ved ukjent høyde, sier Meinich-Bache.
UiS-forskerne samarbeider med Laerdal Medical, som er leverandør og produsent av høyteknologiske produkter innen medisinsk førstehjelp og trening.
– Vi har samarbeidet om forskning og utvikling i over 20 år. Det er mange eksempler på publikasjoner som har kommet ut av det samarbeidet, sier forskningsdirektør ved Laerdal Helge Myklebust.
