På 1600- og 1700-tallet økte hyppigheten av skogbranner dramatisk. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i den tidlige perioden. Dette sammenfaller med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra og svedjebruk eller bråtebrenning der de kunne dyrke rug og nepe. Slikt svedjebruk var fremdeles vanlig i Nord-Finland på slutten av 1800-tallet, slik det er vist i maleriet «Trälar under penningen», av den finske kunstneren Eero Järnefelt i 1893. Maleriet henger i dag på Ateneum, Finlands nasjonalmuseum i Helsinki.   (Foto: Wikimedia Commons)
På 1600- og 1700-tallet økte hyppigheten av skogbranner dramatisk. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i den tidlige perioden. Dette sammenfaller med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra og svedjebruk eller bråtebrenning der de kunne dyrke rug og nepe. Slikt svedjebruk var fremdeles vanlig i Nord-Finland på slutten av 1800-tallet, slik det er vist i maleriet «Trälar under penningen», av den finske kunstneren Eero Järnefelt i 1893. Maleriet henger i dag på Ateneum, Finlands nasjonalmuseum i Helsinki. (Foto: Wikimedia Commons)

Skogbranner forteller en 700 år lang historie

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

Published

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Trestubbens årringer forteller ikke bare hvor gammelt treet var da det falt. Brannsårene i årringene kan også fortelle om hvilke år, og når på året, skogen brant.

Dette gir forskere mulighet til å finne ut av hvordan både klimaet og mennesket har påvirket skogbranner de siste 700 årene.

De fant ut at det var klimaet som forårsaket de fleste skogbrannene frem til 1625. Det vil si at både store og små branner ble naturlig antent. Mellom 1600 og 1700-tallet var derimot de fleste brannene menneskeskapte.

På 1800- og 1900-tallet fikk vi mange færre branner på grunn av forbud mot brenning i skog og utmark. I tillegg ble tømmer også etterhvert veldig verdifullt. 

Forskerne Ken Olaf Storaunet og Jørun Rolstad ved NIBIO. (Foto: Kjersti Holt Hanssen)
Forskerne Ken Olaf Storaunet og Jørun Rolstad ved NIBIO. (Foto: Kjersti Holt Hanssen)

Forskerne fra NIBIO og NMBU publiserte nylig en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Ecological Monographs om antallet og omfanget av skogbrannene.

Antall skogbranner per år fra 1300 og frem til i dag innenfor et 74 kvadratkilometer stort skoglandskap i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. De eldste brannene var fra før Svartedauden (1350). Resultatene avdekket et mønster der klimaet bestemte antall skogbranner frem til 1625, etterfulgt av perioder på 1600-1700-tallet med mange menneskeskapte branner. På 1800-1900-tallet avtok brannhyppigheten på grunn av forbud mot brenning i skog og utmark og økende verdi på tømmeret. (Foto: Erik Holand, Ken Olaf Storaunet, NIBIO og Jørund Rolstad, NIBIO. Maleri: Eero Järnefelt, Ateneum)
Antall skogbranner per år fra 1300 og frem til i dag innenfor et 74 kvadratkilometer stort skoglandskap i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. De eldste brannene var fra før Svartedauden (1350). Resultatene avdekket et mønster der klimaet bestemte antall skogbranner frem til 1625, etterfulgt av perioder på 1600-1700-tallet med mange menneskeskapte branner. På 1800-1900-tallet avtok brannhyppigheten på grunn av forbud mot brenning i skog og utmark og økende verdi på tømmeret. (Foto: Erik Holand, Ken Olaf Storaunet, NIBIO og Jørund Rolstad, NIBIO. Maleri: Eero Järnefelt, Ateneum)

Skogforskerne Ylva-li Blanck, Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet samlet inn 459 vedprøver fra gamle, brente furutrær og stubber i et 74 kvadratkilometer stort område av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

Prøvene ble kryssdatert ved hjelp av dendrokronologi, det vil si at årringene i ukjente prøver dateres mot mange, allerede daterte årringserier. Dermed kan skogbrannene tidfestes og stedfestes med stor nøyaktighet, helt tilbake til 1300-tallet.

Basert på hvor i årringen brannskaden har skjedd kan forskerne også se når i vekstsesongen det har brent.

Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat ble opprettet i 2002 og er et av få store og relativt uberørte skogområder i Sør-Norge. Likevel har mennesket satt sine spor i skogen i form av gamle stier, setervoller, historiske nedtegnelser og ikke minst i stubbene etter trær som har brent.

Formålet med skogreservater slik som Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud er å bevare naturskogsområder som økosystem med tilhørende naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser. Siden 1300-tallet har det vært flere hundre skogbranner i området. Nå er det over 200 år siden siste skogbrann av noe størrelse i Trillemarka. Her utsikt fra Heimseteråsen mot Tekslehogget. (Foto: Jørund Rolstad, NIBIO)
Formålet med skogreservater slik som Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud er å bevare naturskogsområder som økosystem med tilhørende naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser. Siden 1300-tallet har det vært flere hundre skogbranner i området. Nå er det over 200 år siden siste skogbrann av noe størrelse i Trillemarka. Her utsikt fra Heimseteråsen mot Tekslehogget. (Foto: Jørund Rolstad, NIBIO)

En trestubbes årringer forteller ikke bare hvor gammelt treet var da det ble felt, brannsårene i årringene kan også fortelle om hvilke år, og når på året, skogen brant. Bildet viser en stammeskive fra furu med seks brannlyrer. Sesongdateringer er «early earlywood» (ee), «middle earlywood» (me), «late earlywood» (le), «latewood» (lw), og ubestemt (u). (Foto: Ken Olaf Storaunet, NIBIO)
En trestubbes årringer forteller ikke bare hvor gammelt treet var da det ble felt, brannsårene i årringene kan også fortelle om hvilke år, og når på året, skogen brant. Bildet viser en stammeskive fra furu med seks brannlyrer. Sesongdateringer er «early earlywood» (ee), «middle earlywood» (me), «late earlywood» (le), «latewood» (lw), og ubestemt (u). (Foto: Ken Olaf Storaunet, NIBIO)

Dramatiske endringer i skoglandskapet

Vedprøvene inneholdt i alt 745 brannsår fra 254 ulike skogbranner innenfor det kartlagte området.

Skogbrannene fra Svartedauden og frem til 1625 var hovedsakelig forårsaket av lynnedslag i år med varme og tørre somre. Brannene skjedde i slutten av vekstsesongen, i juli-august som er månedene med flest lynnedslag. Brannomfanget mangedoblet seg i år med et par grader høyere sommertemperatur.

På 1600-tallet og 1700-tallet økte hyppigheten av skogbranner dramatisk. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i tiden frem til 1600.

Det økte antallet branner tidlig i sesongen sammenfalt med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra, samt ved svedjebruk eller bråtebrenning til dyrking av rug og nepe.

En skogbrann åpner opp trekronene, slipper lys til, frigjør næringsstoffer til undervegetasjonen og styrker foryngelsen. Biter av kull endrer jordstrukturen og forkullede trestammer blir til levesteder av stor betydning for det biologiske mangfoldet i skogen – både over og under bakken. Mange sjeldne arter, særlig sopper og insekter, er avhengige av den variasjonen i skogen som skogbranner skaper. Dette bildet er fra en kontrollert skogbrann i Årjäng i Sverige i 2012. (Foto: Ken Olaf Storaunet, NIBIO)
En skogbrann åpner opp trekronene, slipper lys til, frigjør næringsstoffer til undervegetasjonen og styrker foryngelsen. Biter av kull endrer jordstrukturen og forkullede trestammer blir til levesteder av stor betydning for det biologiske mangfoldet i skogen – både over og under bakken. Mange sjeldne arter, særlig sopper og insekter, er avhengige av den variasjonen i skogen som skogbranner skaper. Dette bildet er fra en kontrollert skogbrann i Årjäng i Sverige i 2012. (Foto: Ken Olaf Storaunet, NIBIO)

På 1600- og 1700-tallet økte hyppigheten av skogbranner dramatisk. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i den tidlige perioden. Dette sammenfaller med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra og svedjebruk eller bråtebrenning der de kunne dyrke rug og nepe. Slikt svedjebruk var fremdeles vanlig i Nord-Finland på slutten av 1800-tallet, slik det er vist i maleriet «Trälar under penningen», av den finske kunstneren Eero Järnefelt i 1893. Maleriet henger i dag på Ateneum, Finlands nasjonalmuseum i Helsinki. (Foto: Wikimedia Commons)
På 1600- og 1700-tallet økte hyppigheten av skogbranner dramatisk. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i den tidlige perioden. Dette sammenfaller med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra og svedjebruk eller bråtebrenning der de kunne dyrke rug og nepe. Slikt svedjebruk var fremdeles vanlig i Nord-Finland på slutten av 1800-tallet, slik det er vist i maleriet «Trälar under penningen», av den finske kunstneren Eero Järnefelt i 1893. Maleriet henger i dag på Ateneum, Finlands nasjonalmuseum i Helsinki. (Foto: Wikimedia Commons)

 

Skogbranner i Trillemarka 1300-2000 from NIBIO on Vimeo.

Ikke skjedd på tusener av år

– Økologisk sett er perioden fra 1625 og frem til i dag helt unik og trolig noe som ikke har skjedd på tusener av år, forklarer seniorforsker Ken Olaf Storaunet ved NIBIO, en av forfatterne av skogbrann-artikkelen.

Beitebrenning og bråtebrenning fører først til en kraftig økning i antallet skogbranner. Med økende tømmerpriser kommer det forbud mot brenning i skog og utmark, noe som gjør at antallet skogbranner blir kraftig redusert.

Etter 1800 har det bare vært et fåtall små branner i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

Helt naturlig, men med store kostnader for samfunnet

Skogbranner kan være katastrofale og ødeleggende for både huseiere og skogsindustri. I Canada brenner det i gjennomsnitt 25 000 kvadratkilometer årlig fordelt på 8600 skogbranner. Bare kostnadene for slukking og håndtering beløper seg til over tre milliarder kroner.

I 2014 opplevde Sverige den største og mest ødeleggende skogbrannen på mer enn 100 år. I løpet av to uker brant 140 kvadratkilometer skog i Västmanland og redningsarbeidet kostet 600 millioner kroner.

Samtidig er skogbranner noe som er helt naturlig for våre nordlige, boreale skoger.

– Ja, skogbranner spiller en viktig rolle i omsetningen av næringsstoffer og er av stor betydning for karbondynamikken, forklarer Storaunet.

Skogbranner skaper en mosaikk av brente og ikke-brente områder og påvirker artssammensetningen og aldersfordelingen på skogen.

– Mange tror at urskogen var et sammenhengende teppe av gammelskog. Det stemmer ikke. Noen av dagens skogreservater har kanskje aldri vært så unaturlige som de er i dag, påpeker Storaunet.

Viktig for næringsomsetning og biologisk mangfold

En skogbrann åpner opp trekronene, slipper lys til, frigjør næringsstoffer til undervegetasjonen og styrker foryngelsen. Biter av kull endrer jordstrukturen og forkullede trestammer blir til levesteder av stor betydning for det biologiske mangfoldet i skogen – både over og under bakken.

Mange sjeldne arter, særlig sopper og insekter, er avhengige av den variasjonen i skogen som skogbranner skaper.

– Våre historiske undersøkelser i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat viser at brann har vært en naturlig og svært dynamisk del av skogøkosystemet, påvirket av klima, vegetasjon og ikke minst menneskets bruk av skogen og utmarka, avslutter Storaunet.

Referanse:

Jørund Rolstad, Ylva-li Blanck & Ken Olaf Storaunet: Fire history in a western Fennoscandian boreal forest as influenced by human land use and climate. Ecological Monographs. 2017. DOI: 10.1002/ecm.1244. Sammendrag.