Dette kartet viser hvordan skyttergravene snirkler seg gjennom landskapet i Ypres. De røde linjene er de tyske skyttergravene, og de blå er de alliertes. De svarte linjene viser frontene på forskjellige stadier i krigen. Se det samme kartet med forklaring i bunn av saken. (Bilde: Stichelbaut et al.)
Forskere gjenskapte nettverk av skyttergraver fra første verdenskrig
Har rekonstruert landskapet rundt byen Ypres i Belgia ved hjelp av tusenvis av flybilder fra krigen.
Åkrene, åsene og engene rundt den lille byen Ypres i Belgia var åsted for noen av de mest grusomme slagene i første verdenskrig.
Fronten mellom de allierte styrkene og tyskerne gikk rett ved Ypres og var en del av vestfronten – noe av det mest ikoniske ved første verdenskrig. Den lille byen opplevde mange slag, og frontlinjen beveget seg bare noen kilometer, på tross av fire år med brutale kamper.
Det første skjedde på høsten 1914, rett etter at krigen hadde brutt ut. Det neste store slaget skjedde våren 1915 og står som en milepæl i militærhistorien. Dette var første gang de tyske troppene brukte klorgass i stor skala mot de allierte. Klorgass ødelegger blant annet lungene til folk som puster den inn.
Ruinene av Ypres i 1919, etter at krigen var slutt. (Foto: W.L. King)
Slaget ved Passchendaele i 1917, også kjent som det tredje slaget ved Ypres er også veldig berømt for de grusomme forholdene. En lang regnperiode gjorde slagmarken til en gjørmete sump med tusenvis av vannfylte eksplosjonskratere, og troppene på begge sider måtte leve i disse forholdene i månedsvis.
Fem soldater foran det vanvittig ødelagte landskapet i nærheten av Ypres under slaget ved Passchendaele. (Foto: Frank Hurley)
Det skjedde også små og store trefninger rundt Ypres gjennom hele krigen, og en del av disse kampene blir slått sammen til de store slagene.
En belgisk forskergruppe har gått gjennom rundt 9000 luftfotografier av Ypres-området som ble tatt under krigen, og resultatet er publisert i tidsskriftet Antiquity.
Ved hjelp av disse bildene har de prøvd å analysere hvordan landskapet rundt Ypres ble påvirket av den voldsomme krigen. Skyttergraver, toglinjer, veier og store krater ble matet inn i dataprogrammer som gjør det mulig å kjøre store analyser av landskapet.
Og landskapet var svært preget av skyttergravene – selve symbolet på første verdenskrig.
Det utbombede landskapet rundt Ypres i 1917, fra tiden rundt det tredje slaget ved Ypres. Alle hullene er granatkrater. (Foto: Collection In Flanders Fields Museum Ypres')
Et enormt nettverk
Mange hundre kilometer med skyttergraver ble laget i dette området. Mellom 1914 og 1917 var skyttergravene det viktigste forsvarsverket for begge sidene.
Det begynte som små hull og grøfter i bakken, men det utviklet seg til digre og solide byggeprosjekter. Etter hvert gikk skyttergravene i flere linjer bak hverandre, som du også kan se på kartet under.
Du kan også se hvordan skyttergravene følger de forskjellige frontene gjennom krigen i bildet under, men det er spesielt mellom 1915 og 1917 at fronten virkelig setter seg. Etter 1917 endret militærlederne forsvarsstrategi på vestfronten, ifølge forskerne.
Annonse
Det ble bygget færre skyttergraver, og strategiene begynte og baserer seg mer på befestede bunkere.
De store skyttergravene som er vendt mot hverandre på hver siden av fronten, er de klassiske skyttergravene. Her satt soldatene og ventet på å storme ut, eller de skjøt mot fienden.
Alle de små grøftene som går på kryss og tvers av disse linjene, er kommunikasjonsgrøfter, som forskerne kaller det. Disse ble brukt til å sende blant annet beskjeder, menn og sårede soldater mellom de forskjellige skyttergravene. Mer enn halvparten av alle grøftene er kommunikasjonsgrøfter.
Ikke bare skyttergraver
Denne undersøkelsen tar sikte på å kartlegge mange forskjellige kjennetegn ved landskapet under første verdenskrig. Forskerne har blant annet registrert hvordan jernbanelinjene gikk på kryss og tvers i dette området og hvordan en del granatkrater ble befestet og brukt som forsvarspunkt.
All denne kunnskapen kan brukes i andre forskningsprosjekter som tar sikte på å undersøke spesielle sider ved første verdenskrig-landskapet i Belgia.
