Kreftoverlevere med eget firma klarer seg dårligere etter behandling enn lønnstakere. - De rammes hardere økonomisk, og bør få mer støtte fra NAV, sier forsker Steffen Torp ved Høgskolen i Sørøst-Norge. (Foto: Jens Sølvberg/NTB Scanpix)
Kreft rammer selvstendig næringsdrivende hardt
Langt færre av dem som driver sin egen bedrift, klarer å jobbe som før etter kreftbehandling. De sliter også mer økonomisk enn lønnstakere.
Forskerne fant frem til over 2850 personer i Kreftregisteret i Norge som hadde blitt behandlet for kreft ved fire store sykehus i Norge.
Personene fikk diagnosen mellom januar 2005 og desember 2006, og de var mellom 25 og 60 år da de fikk diagnosen. Gjennomsnittsalderen var 52 år for lønnstakere og 53 for selvstendig næringsdrivende. 69 prosent var kvinner. De fleste tjente 500 000 kroner eller mer.
Forskerne begrenset studien til å omfatte de ti mest vanlige typene kreft for menn og kvinner. Som tarmkreft, endetarmskreft, lungekreft, føflekkreft, brystkreft, livmorhalskreft, livmorkreft, eggstokkreft, prostatakreft, testikkelkreft, blærekreft, leukemi, skjoldbruskkjertelkreft.
De som ble ansett som for syke til å motta spørreskjemaet, ble utelukket.
Andelen som besvarte var 54 prosent.
Datasinnsamlingen ble finansiert av Kreftforeningen, og studien er gjort som del av et samarbeid i European Cancer and Work Network.
Får mindre i sykepenger
Selvstendig næringsdrivende får mindre å leve av enn lønnstakere i forhold til tidligere inntekt om de blir syke.
Mens lønnstakere får sykepenger fra første sykedag som tilsvarer full lønn i ett år, får personer med eget firma sykepenger først fra 17. sykedag. De får dessuten bare sykepenger som tilsvarer 66 prosent av sin pensjonsgivende inntekt.
Lønnstakeres sykepenger fra NAV er begrenset opp til 6 ganger grunnbeløpet, for tiden 555 500 kroner. Noen er også omfattet av tariffavtaler som sikrer dem full lønn fra arbeidsgiver om de tjener mer enn dette.
Selvstendig næringsdrivende kan riktignok kjøpe en forsikring hos NAV som gir dem samme sykepengerettigheter som lønnstakere.
Etter det første året som syk, er økonomiske rettigheter omtrent de samme som for lønnstakere.
Næringsdrivende med eget firma kjemper mer med å komme tilbake i normal gjenge etter å ha hatt kreft, sammenlignet med lønnstakere.
De har oftere måttet redusere arbeidstiden og de har fått dårligere økonomi.
De vurderer sin egen helse og livskvalitet som dårligere enn lønnstakere som har hatt kreft, sier professor Steffen Torp ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Han jobber ved Institutt for helse-, sosial og velferdsfag, og har nylig publisert en studie om kreftoverlevende i Journal of Cancer Survivorship.
Økonomiske bekymringer gir stress
Forskeren mener forskjellene delvis skyldes at selvstendig næringsdrivende har andre arbeidsoppgaver. Men hovedårsaken ligger i at de har mindre sosial støtte på jobben og at de får mindre støtte fra NAV enn arbeidstakere.
- Næringsdrivende rammes hardere av kreft, og oppgir at de har dårligere arbeidsevne og økonomi etter behandling enn lønnstakere, sier professor Steffen Torp ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Foto: Knut Jul Meland, HiSN)
– Stress knyttet til økonomiske bekymringer kan spille en rolle og føre til at næringsdrivende anser egen arbeidsevne som mer svekket enn lønnstakere, sier Steffen Torp.
Studien hans er gjort på drøyt ett tusen tidligere kreftrammede som har vært til behandling ved St. Olavs hospital i Trondheim, Oslo Universitetssykehus, Haukeland sykehus i Bergen og Sykehuset i Vestfold i Tønsberg.
Større nedgang i inntekt
Selvstendig næringsdrivende oppga generelt at arbeidsevnen deres var hardere rammet og at kreften hadde påført dem større økonomiske tap enn det lønnstakerne rapporterte.
De hadde redusert antall arbeidstimer i uken betydelig mer enn lønnstakere, i tiden etter behandling.
Mens 44 prosent av næringsdrivende oppga at de hadde fått økonomien sin endret etter sykdommen, sa bare 26 prosent av lønnstakerne det samme.
Flere av dem som hadde eget firma hadde måttet gjøre endringer i jobbsituasjonen. Generelt fikk de dårligere livskvalitet og helse på grunn av kreften enn lønnstakerne.
– Den økonomiske usikkerheten kommer i tillegg til usikkerheten omkring egen helse - redselen for om de vil overleve, understreker Torp.
Torp fikk inn svar fra over 1100 personer som hadde overlevd kreft. Av disse var 1027 personer lønnstakere og 88 personer drev sin egen bedrift. Alle var i arbeid da de fikk kreftdiagnosen.
Annonse
De besvarte et spørreskjema etter ett til tre år etter diagnosen.
Bare fem prosent av lønnstakerne mottok uføretrygd eller tidlig pensjon i årene etter diagnosen, mens dette gjaldt hele ni prosent av dem med eget firma.
Torp mener forskjeller i økonomiske rettigheter spiller en rolle.
Selvstendig næringsdrivende har andre arbeidsforhold og andre rettigheter til sosiale stønader.
– Fordi de ikke har like gode vilkår i støtten fra NAV, opplever de at både deres situasjon blir mer usikker, sier Torp.
– Vi har en mistanke om at mange som jobber for seg selv, særlig unge næringsdrivende, ikke har forsikring som sikrer full sykelønn.
De aller fleste med eget firma i Norge jobber alene. Hele 60 prosent har ingen andre ansatte enn seg selv. 27 prosent har færre enn fem ansatte.
– De har andre behov for hjelp når de blir syke og til å komme tilbake til jobb igjen, understreker Torp.
Det er for eksempel ikke så lett å få en vikar som kan gå inn og være daglig leder i en rørleggerbedrift for noen måneder, mens man er i behandling.
Redd for å miste kunder
Annonse
Andre studier har vist at de med eget firma som overlever kreft er redd for å miste kunder, næringskreditt og til og med fast eiendom på grunn av sykdommen.
– De er redde for at firmaet ikke skal overleve. En konkurs vil selvfølgelig kunne ha store konsekvenser for egen og familiens økonomi.
– Selvstendig næringsdrivende som har ansatte i bedriften vil også få bekymringer for hvordan det skal gå med disse og deres familier ved en eventuell konkurs, sier Torp.
Bør få tilpasset hjelp fra NAV
Han mener næringsdrivende burde få mer praktisk hjelp fra NAV.
NAV bør i større grad anerkjenne at denne gruppen har andre behov enn lønnstakere, som å skaffe en vikar som kan ta arbeidsgiveransvaret mens den næringsdrivende selv er syk, sier han.
Det bør også vurderes om ikke de burde få dekket større del av sin opprinnelige inntekt ved sykefravær, mener professoren.
Uansett er det viktig å sette fokus på at næringsdrivende har forsikringene sine i orden, slik at de er sikret ved alvorlig sykdom, ikke bare kreft, mener han.
– Slik det er nå, bærer de mye av byrden selv, hvis de blir alvorlig syke, sier Torp.
Samfunnet trenger dem
Omtrent 40 prosent av dem som får en kreftdiagnose er i arbeidsdyktig alder. Forskere regner med at antallet tidligere kreftpasienter vil stige fremover, fordi flere krefttilfeller avdekkes og flere overlever på grunn av mer effektiv behandling.
Omtrent åtte prosent av nordmenn i denne alderen jobber i eget firma.
Annonse
– Det er viktig at kreftrammede får muligheten til å fortsette å jobbe, også om de er sin egen arbeidsgiver, understreker professoren.
Samfunnet er avhengig av at denne gruppen arbeidere fungerer. Vi trenger alle rørleggere, snekkere, fysioterapeuter og andre private næringsdrivende, sier han.
De fleste jobber etterpå
Kreft fører til lavere arbeidsevne for mange og økt risiko for å havne utenfor arbeidslivet, likevel vender 60- 70 prosent tilbake til jobb igjen etter endt behandling, viser norske og internasjonale studier.
Individuelle forhold som kreftsymptomer og helsen etter behandlingen spiller inn. I tillegg kommer sosiale forhold som arbeidsmiljø, rutiner hos NAV og økonomiske forhold.
Forskerne vet en del om hvem som klarer å komme tilbake til jobb, men lite om hvordan de klarer det. En pågående studie ved Høgskolen i Sørøst-Norge skal avdekke mer om dette.
Viktig for å unngå sosial ulikhet
Å ha mulighet til å vende tilbake til jobb er viktig for pasientenes helse, selvfølelse og følelse av mening i hverdagen, ifølge studien. Men arbeid bidrar også til stabil og god inntekt.
Det er også viktig for samfunnet å holde så mange som mulig i stand til å jobbe for å sikre høy produktivitet og for å unngå sosiale ulikheter.
Dessuten er det å kunne få fortsette å jobbe et symbol på at man har vendt tilbake til normalt liv, ifølge Torp.
Fysisk arbeid ikke årsaken
Andre kjennetegn på næringsdrivende er at de er eldre enn lønnstakere, har lavere utdanning og at flere er menn. Det var også en overvekt av fysisk tungt arbeid i gruppen.
– Manuelt arbeid har i seg selv en negativ effekt, det er generelt færre i denne gruppen som vender tilbake til sitt tidligere arbeid, sier Torp.
Annonse
Fire av fem lønnstakere, eller 82 prosent, var tilbake i jobb på tidspunktet de besvarte spørreskjemaet. Bare tre av fire selvstendig næringsdrivende hadde begynt å jobbe igjen, eller 76 prosent.
– Fordi antallet som svarte at de ikke var i jobb blant næringsdrivende var så lavt, er ikke dette funnet statistisk signifikant. Det viser likevel en tendens, mener Torp.
Referanse:
S. Torp, J. Syse mfl: Return to work among self-employed cancer survivors. Journal of Cancer Survivorship. DOI 10.1007/s11764-016-0578-8:. Sammendrag.
