Et barn som er begravet i en krukke. Akkurat denne begravelsen skjedde i antikkens Hellas.  (Foto: Alkis Konstantinidis/Reuters/NTB Scanpix)
Et barn som er begravet i en krukke. Akkurat denne begravelsen skjedde i antikkens Hellas. (Foto: Alkis Konstantinidis/Reuters/NTB Scanpix)

Hvorfor ble de gravlagt i krukker?

Forskere utfordrer tradisjonelle forklaringer om at krukkebegravelser bare var for fattigfolk.

Published

Et lite barn som ligger begravet inne i en krukke. Arkeologer har funnet varianter av denne typen begravelser over hele verden.

Gamle Egypt, mange andre afrikanske land, Sør-Amerika, Sørøst-Asia og Japan er bare noen av stedene hvor folk har praktisert denne skikken opp gjennom historien.

Spørsmålet er hvorfor folk egentlig ble begravet i disse krukkene? Den tradisjonelle forklaringen er at dette var begravelsen for de fattigste i samfunnet – i hvert fall i gamle Egypt. Sammenlignet med overklassens vanvittige gravskikker.

Men de gamle forklaringene blir utfordret av to forskere i en artikkel i arkeologi-tidsskriftet Antiquity. De har gått gjennom massevis av forskning om disse krukkebegravelsene.

Kanskje det ligger mer mening bak denne begravelsesmåten?

Søppel?

Forskerne har sett spesielt på hvordan egypterne praktiserte skikken. Den gamle, egyptiske sivilisasjonen begynte å begrave folk på denne måten for mer enn 5500 år siden. Den klassiske egyptiske sivilisasjonen eksisterte fra rundt 3100 f.Kr til 300 f.Kr.

Tradisjonelt har det vært tenkt at det var barn, spedbarn og ufødte fostre som ble gravlagt i krukker, men det har blitt funnet en del voksne også, ifølge forskerne.

Noen forskere har tenkt at disse krukkene bærer preg av å ha blitt brukt til praktiske ting i hjemmet før de har blitt brukt til kister. Dermed kan disse begravelsene tolkes som at både krukken og mennesket inne i krukken har vært sett på som søppel.

Dette mener forskerne bak den nye studien er en gal måte å tolke disse begravelsene på. De argumenterer for at krukker var langt i fra søppel, siden svært få ting faktisk ble kastet fra de egyptiske hjemmene. Ting ble gjerne reparert istedet.

En annen variant av en krukke-begravelse. Denne er flere tusen år gammel og kommer fra Afrika. (Foto: Dark Dwarf/CC BY ND 2.0)
En annen variant av en krukke-begravelse. Denne er flere tusen år gammel og kommer fra Afrika. (Foto: Dark Dwarf/CC BY ND 2.0)

Overklassen

Krukkene blir også sett på som litt fattigslige, men det finnes samtidig mange enklere og billigere alternativer som folk kunne brukt til å pakke inn sine døde, blant annet stråmatter, dyreskinn eller stoff.

Et annet argument er at krukkebegravelsene slett ikke var forbeholdt de fattige i samfunnet. Et nyfødt barn i en krukke ble funnet i graven til en rik, egyptisk guvernør som levde i perioden som kalles det gamle riket, for rundt 2500 år siden.

Forskerne hevder også at det har blitt funnet krukker som har vært spesielt fint utsmykket.

Livmor

Men hvorfor ble krukkene brukt? En åpenbar grunn er at de er gode beholdere. Forskerne siterer flere arkeologer som mener at krukke-kropper ofte er svært godt bevarte.

En annen, mer spekulativ grunn er symbolikken. En krukke med et barn eller voksen i fosterstilling kan minne om en livmor.

Dette kan henge sammen med egypternes tro på livet etter døden, og en slags gjenfødsel av den døde, ifølge forskerne.

Forskerne mener at det finnes noen sammenligninger mellom en krukke og en livmor, på en vegg i en grav i Sakkara i Egypt. Men dette er usikkert, og noen forskere mener det ikke finnes noe grunnlag for å tolke krukkene på denne måten, ifølge artikkelen i Antiquity.

Uansett er det kanskje noe mer som ligger bak disse krukkebegravelsene, og forskerne bak den nye artikkelen mener at disse ikke har fått nok oppmerksomhet sammenlignet med andre, mer berømte begravelsesskikker.

  • I videoen under kan du se hvordan Kulturhistorisk museum gjorde klar den 2700 år gamle mumien som finnes i samlingen der.

Referanser:

Power mfl: From refuse to rebirth: repositioning the pot burial in the Egyptian archaeological record. Antiquity, november 2016. DOI: 10.15184/aqy.2016.176